Every 12 December the family go out to the square where the Giornata della Madre e del Fanciullo is celebrated, when the names are announced of the twenty-three most reproductively active mothers in Italy, each with at least fourteen sons, and the mothers are received at a ceremony and given a modest award by Mussolini and the Pope. One year their neighbour Amalia wins with her eighteen sons, but little red=haired Rita is not part of the competition, as if she were not even there.
Jeg er nettopp tilbake fra Røros. Hvis du ikke har vært i det nye biblioteket, vil jeg på det varmeste anbefale et besøk (Peder Hiortgata 1a). Det er så innbydende, rolig og med bøkene i sentrum. En egen, fin Falkberget-avdeling. Nå uttaler jeg meg på sviktende grunnlag, men jeg vil likevel påstå at dette lille biblioteket må være et av Norges aller fineste. Imponerende hva de har fått til på den plassen de har fått til rådighet, og med restriksjonene knyttet til det at det ligger i et vernet verdensarvområde.
God tur!
PS: "Christianus Sextus" er etter mitt syn kanskje Falkbergets beste.
The Cleansing
A nightmare for reality
Prayer - for armour
Ink - for the corpse:
A horror under the skies
Fables, now, no more
Death, merely a show
Its trophy - a pillow
The monster sleeps on
The caveats all dispelled
Heathens - roam - untamed:
With all glory in a shell
Who will remember our name?
Tariq Al Karitty
A Poet Hears Your Cry
Palestine Poems
Siste fortelling fra en særdeles vidtfavnende og fantasirik forfatter. Rørende kjærlighetshistorie og innstendig oppfordring om å leve og la leve, uansett hvilke vesener man har å forholde seg til. Takk, Bringsværd, for at du nok en gang har utfordret våre fordommer!
Det har blitt forsøkt tidligere:
i denne tråden av meg :)
For øvrig var Readinggirl30 ansvarlig for helgens lesetråd her i mange år, med stor suksess.
Jeg skulle ønske hun kom tilbake og tok opp den tradisjonen igjen!
The river cannot go back
It is said that before entering the sea
a river trembles with fear.
She looks back at the path she has traveled,
from the peaks of the mountains,
the long winding road crossing forests and villages.
And in front of her,
she sees an ocean so vast,
that to enter
there seems nothing more than to disappear forever.
But there is no other way.
The river can not go back.
Nobody can go back.
To go back is impossible in existence.
The river needs to take the risk
of entering the ocean
because only then will fear disappear,
because that’s where the river will know
it’s not about disappearing into the ocean,
but of becoming the ocean.
Khalil Gibran
Kjære vene, vi trenger da virkelig ikke reklame for bokhandlere i en egen tråd her inne.
Nå har jeg lyttet meg igjennom podcaster og lydbok og er ferdig med hele boka. Dette er en sånn type bok som man også kan bruke en del tid på etterpå.
Jeg sitter og ser igjennom sitatene og så prøver jeg å finne dem igjen i papirutgaven som jeg bestilte underveis i lyttingen. Det som slår meg er at formuleringene er veldig forskjellige fra (tydeligvis) bok til bok. Og også fra opplesingen i Nrk. Noen av sitatene er like, men de fleste er ikke lik det som er skrevet i min utgave. I det hele tatt så liker jeg ikke sitatene i min utgave, jeg liker andre formuleringer bedre ser jeg. Så, det jeg lurer på: er det noen som vet om hvilken oversettelse som er best, og/eller har de beste formuleringene? For den vil jeg gjerne finne.
Takk for din fine og utfyllende tilbakemelding, Bjørg. Sårt og rørende å høre om din barndomsvenninne og høytlesningen for den eldre kvinnen (en fint ting av deg å gjøre). Det kommer stadig tilbake til meg at dette ikke er lengre tilbake i tid enn 1970-årene. Nesten utrolig.
Jeg har lest «Heim» av Johan Mjønes, en bok som har mange av de samme kvalitetene som «Spuria». «Orkanger» synes jeg ikke høres like fristende, men kanskje jeg må revurdere mitt syn.
Jeg lytter videre på Gatsby. Kom litt sent i gang, men er nå ajour. Det kan hende liten respons er fordi lydboka har gått i ferietiden. I tillegg så drøfter de jo mye i podcasten til leseklubben, kanskje folk får behovet stillet der. Ellers så må jeg si at jeg opplevde det samme da jeg startet en leseklubb-tråd for Jane Austens Stolthet og fordom. Null respons der og.
Sitat fra Store norske leksikon:
Livsverket til Tor Åge Bringsværd er så stort og mangfoldig at det vanskelig lar seg oppsummere kort. Det rommer alt fra radiohørespill, tegneserier, barneteater, dukketeater, syngespill og barnebøker til religionshistorie, fabelprosa, essay og allmenn sakprosa og noveller, romaner, drama og selvbiografi.
I dag døde han, etter lang tids sjukdom. Han fortjener all den ros han har fått gjennom over 50 års virksomhet - den mest allsidige forfatter vi noen gang har hatt i Norge, våger jeg å påstå. Hvil i fred, mester Bringsværd!
Farmoren hadde alltid vært glad i den store forandringen i august, kanskje mest på grunn av dens uforanderlige forløp, at alt fikk sin bestemte plass og ikke kunne ha noen annen. Det var tiden da alle spor kunne forsvinne, og så langt det var mulig, ble øya satt tilbake til sin opprinnelige tilstand.
Den uforklarlige frykten er så vanskelig å lindre.
Hun begynte å tenke over dødens alle omskrivninger og dens fryktsomme tabu som alltid hadde interessert henne. Det var synd at man aldri kunne få i gang en intelligent samtale om den saken. Enten var de for unge eller for gamle, eller så hadde de ikke tid.
Det ligger noe meget fint i det å oppleve sin siste alderdoms landskap i en svinnende sommer. Det stilner rundt en, enhver går sin egen vei, men vi møtes alle foran havet i en stille solnedgang.
Sophia grep til den enkleste flukt som er tilgjengelig i nød og frykt, hun sovnet.
Mens Eriksson var hos dem, viet de ham sin fulle oppmerksomhet. Ingen holdt på med andre ting, ingen så på noe annet enn Eriksson. De fulgte med i hvert ord han sa, og når han var borte og ingen ting egentlig var sagt, dvelte tankene deres alvorlig ved det uutalte som han hadde etterlatt.
Det var en absolutt lykkelig katt, men den delte aldri med noen. Bakende varme dager rullet den seg på det glatte svaberget, og av og til spiste den gress og kastet opp sine egne hår i fred og ro på katters vis. Og hva den gjorde ellers, er de ingen som vet.
Om Mappe, katten:
"....sammenkrøpet i sin uoppnåelige mykhet og med poten nett over snuten."
Kjære barn, jeg kan ikke med den beste vilje i verden begynne å tro på djevelen i min alder. Du kan tro hva du vil, men du må lære deg toleranse.
Og hva er det, da? spurte barnet mutt.
Det er å respektere andres meninger.
Og hva er å respektere? ropte Sophia og trampet i bakken.
Å la andre tro det de vil! ropte farmoren. Jeg lar deg tro på fanden, og du lar meg la være.