Mange års røynsle med pil og båge

Det er den svarte prikken
midt i skiva du skal treffa,
nett den, der
skal pili stå og dirra!
Men nett der treffer du ikkje.
Du er nær, nærare,
nei, ikkje nær nok.
So lyt du gå og plukka upp pilene,
gå tilbake, og prøva på nytt.
Den svarte prikken tergar deg.
Til du forstår pili
som stend der og dirrar:
Her er óg eit midtpunkt.

Olav H. Hauge

Gjør alltid det rette. Det gleder noen og forbauser resten.
- Mark Twain

Ingen her i verden er mislykket, hvis han letter byrdene for en annen.
- Charles Dickens

Det er omveiene, forsinkelsene og sidesporene som beriker ens liv.
- Nils Kjær

Vi begynner å bli middelaldrende når vi ikke lenger behøver å ha det gøy for å hygge oss.
- Franklin Jones, am. journalist (1908-1980).

Det har jeg ikke fått med meg. Å gjendikte dikt er noe man gjør for å få den samme menig og rytme til diktet. Å gjendikte romaner/sakprosa el. lign. indikerer at man tar seg noen friheter fra den originale teksten. Når man oversetter så gjengir man meningen i teksten ned til minste detalj.

I diktet Døde foreldre opplever jeg foreldre som lever gjennom sine barn og kanskje uselvstendige personer. Eller er dominante/krevende som krever full oppmerksomhet fra sine barn. Slik leser jeg diktet akkurat nå.

Iflg Foreldres Kjærlighet er basert på normal foreldre/barn. Hvor minnene bevares lenge etter foreldrenes bortgang og blir brakt videre til neste generasjon.

Kanskje er jeg på villspor.

Juledraum

Han står ute på den grå trappa.
Ser mot månen som nett no grånar
bort i ei snøbye.
Første snøen som kvervlar over tunet.
Kvite korn som treffer andletet.
Eit kjølig streif over leppene.
Og han som berre står der
midt i ein forvilla juledraum.
Han som står der ør og ventar
ei som kanskje kjem.
Men berre kanskje…..
og det er mest det finaste no:
Å vera midt i ventings juledraum.
Ei uro gjennom kropp og tanke.
Eit stilt sus gjennom lufta.
Songen frå tallause snøfjom.
Månen grånar meir bort.
Han på trappa stirer opp og opp
til han vert dregen med
mot svimle høgder.
Det er som draum og kropp skil lag
der han står med eit kanskje,
drøymer og ventar.

Forfatter: Sigbjørn Heie
Utgitt: Henta frå «Juletre», Norsk barneblad

Ja her finner du perler på en snor. Det rare ved det er at vi leser og oppfatter sitatene, ordtakene forskjellig hver dag.

Venter man lenge nok så leges alt over hehe

hmmm vi lærer av våre egne feil ikke andres.

Jeg har lagt den til på ønskelista :)

Levi Henriksen kan virkelig få sagt det. Så levende fortalt at jeg kunne kjenne lukta og stemningen.

Tittelen: 1984

Ved å laste ned "samples" på amazon.com, har jeg lest en del introduksjoner både til romanen og til diverse biografier.

George Orwell fikk dessverre ikke leve så lenge etter at romanen var publisert, og bakgrunnen for tittelvalget rakk han ikke å utdype, men det ble valgt bare kort tid før den gikk i trykken.

Han begynte på den allerede i 1946, året etter at hans kone døde så tragisk under en operasjon, og han ble alene med deres tre år gamle adoptivsønn. Til det første utkastet valgte han tittelen "The Last Man in Europe." Deretter var han inne på "1980" og "1982.", som andre her inne har nevnt.

I Peter Davidsons "George Orwell: A Life in Letters", kan jeg lese at hans kone skrev et dikt som het "End of the Century:1984?"under studiene sine. Peter Davidson vil ikke spekulere, men jeg kan det:) Jeg er fristet til å tro at han fant og leste det, og valgte "1984" som en hyllest til henne.

Nydelig :) Nå fikk jeg gåsehud.

George Orwells/Eric Blairs oldefar eide en sukkerrørsplantasje på Jamaica hvor arbeidskraften besto av slaver, kan jeg lese i Gordon Bowkers biografi. Begge sidene av familien var dessuten dypt rotfestet i det britiske og franske kolonivelde.

Angående Oceania, om det var oppfunnet som verdensdel i 1948.

Jeg har et leksikon i 25 bind som er trykket mellom 1920 og 1926, der står det:

"Oseanien, Betegnelse for de talrige Øer og Øgrupper i det stille Ocean. O. falder naturlig i fire Hovedgrupper: Micronesien, Malanesien, New Zealand og Polynesien."

P.S.Jeg har omsider fått begynt på 1984 og liker veldig godt det jeg leser. Kommer tilbake til det.

Frå Håvamål

5

Vit treng han

som vidt om ferdast,

lett er livet heime.

Til spott vert han

som slett inkje kan

og kjem til kloke menn.

6

Stilt skal ein fara

med sjølvskryt

og varsamt syna sin vilje,

klok og stillsleg

skal ein koma til gards,

vitug han som er varsam,

for betre ven

vitjar deg aldri

enn mykje mannevit.

Forfatter: Frå Håvamål

Desember

Sjå sol over blakke enger!
Desember har også lys.
Det spelar på sprøe strenger.
Fortel om alle som frys.

Sjå trea står nakne, svarte
mot skarpskorne himmelblånen.
Då opnar strålar så bjarte
ein gullveg opp i mot månen.

Vi står her så små og stille
og spør etter viktige svar.
Veit ikkje kva vi ville.
Veit ikkje kva vi har.

Forfatter: Sigbjørn Heie
Utgitt: Henta frå «MelandJul, Meland mållag, 1996.