Bokelskere.no

Om man vil skrive dårlig, bør man:

• Bruke synonymordboka hele tida

• Skrive fiksjon som egentlig er selvbiografisk

• Starte romanen din med at hovedpersonen står opp av senga og legger merke til at det regner, noe som gjenspeiler livet hans perfekt.

Dette i følge bloggen som er viet til kunsten å skrive dårlig.

(via kottkte)

Dette er en utfordrer! Knallbra titler, også festlig å se Bernhards Trær som faller her, plutselig lignet den en ditksamling, og SYG KIERLIGHED, hviliken forfatter ville ikke dø for å ha en sånn tittel under vesten - men hva i all verden er punkt 2? Listen burde legges inn under "lister", sånn at alle kunne se dette.

I dag har bokelskere.no fått bokelsker nummer 350! Vi hadde offisiell åpning for bare fire dager siden.

Nesten alle som har blitt bokelskere har funnet fram hit ved hjelp av venner og kjente, for vi har åpnet helt uten presseomtaler, annonsekampanjer eller fanfarer.

Vi har fått masse skryt, mange spørsmål og mange forslag til nye funksjoner.

Flere av dere har sendt ut hyggelig kvitter på Twitter, som vi setter stor pris på.

Per i dag har dere

• skrevet 1.909 meldinger, innlegg og bokomtaler

• trillet 3.711 terningkast (i snitt terningkast 4,89)

• plassert 19.933 bøker i boksamlinger

• generert 175.931 sidevisninger

Vi liker godt at bokelskere.no spres gjennom venner og venners venner. Hvis du kjenner noen som liker bøker, inviter dem til å bli nye bokelskere!

Denne uka vil det komme et nytt importeringsverktøy som lar deg importere boksamlingen din fra andre nettsteder.

Vi jobber også med å gjøre det enklere å organisere og legge inn informasjon om bøker i boksamlingen din.

Vi setter stor pris på forslag og tilbakemeldinger som kommer inn, og er avhengige av dette for å gjøre dette nettstedet bedre.

Takk til alle for en super start!

Jeg har endret sortering av "Sist sagt" på forsida.

Tidligere listet den opp de ti siste innleggene.

Nå lister den opp det nyeste innlegget fra de ti siste brukerne som har skrevet innlegg.

En strålende innføring i teatervitenskap, dette. ;-)

Her står alt det man trenger å vite om den nordiske vinteren.

Ikke den beste i "Culture"-serien. Her går Banks seg litt bort i det store antallet sivilisasjoner han ønsker å skildre, og premisset om at man kan ha en sivilisasjon på 1800-tallsnivå omgitt av superavanserte kulturer, skurrer rett og slett.

Bra tekst om Ett öga rött!

Jeg leste også denne romanen på svensk for noen år siden, og den står seg svingodt i hjernen min. Respekt til bror Khemiri, for å snakke med litt hiphoplingo her.

Mht oversettelsesproblematikken er jeg prinsipielt enig med (alle bøker vil være best i originalspråket) og pragmatisk uenig: "... et verdig forsøk på å gjøre boken tilgjengelig for norske forhold, hvis det i hele tatt er nødvendig."

Jeg mener det er nødvendig, i og med at jeg ønsker at den gode litteraturen skal få størst mulig utbredelse (og hva annet er det å ønske?). De færreste leser en roman på andre språk enn sitt eget morsmål, og situasjonen mellom norske lesere og søsterspråkene svensk og dansk er ikke stort bedre enn mellom norks og f.eks. spansk. For at en bok skal passere landegrensene i Skandinavia, trengs den best mulige oversettelsen, og vi skal være glade for at det finnes bra oversettere som er villige til å gå i litteraturdøden for det. Spesielt når det handler om bøker som byr på spesifikke oversetterutfordringer, a la Ett öga rött, eller for den saks skyld McCarthys Blood Meridian, som Knut Ofstad sitter med i disse dager.

Jeg er forresten enormt spent på den, det må være vilt vanskelig, men samtidig klapper jeg høyt i hendene for at han faktisk gjør det, i og med at nå vil en av de største romanene fra 1900-tallet bli tilgjengelig på norsk. Og om man forsøker å lese den på engelsk (slik jeg har gjort, og det tok meg mange måneder), er det opplagt at en god norsk oversettelse er helt nødvendig. Ofstad gjorde jo en imponerende jobb med The Road, som duger i massevis på norsk, så det er grunn til å tro at han er rett mann for Blood Meridian.

Men altså: Alle må lese Ett öga rött. Halim er vår mann, morsom og energisk og sårbar. Og de som kan lese svensk, må selvsagt lese den på svensk.

Erlend Loe kvitret om denne bokomtalen tidligere i dag.

Har lagt ut et nytt kakediagram nederst på forsida over hvilket kjønn bokelskere oppgir å ha.

Kvinnene ser ut til å ta kaka foreløpig...

Hvis god litteratur handler om originalitet, og originalitet ikke handler om det nye men det suverene, det enestående, det ukorrumperte og selvstendige, så kommer Erlend Loe godt ut. Åh, jeg har ledd hodet av halsen under lesningen av høstens roman, den herlige samlivsstudien Stille dager i Mixing Part. Det er en formsikker, dialogdrevet roman om Telemann og Nina som går på en smell når de er på ferie i Garmisch-Partenkirchen (Mixing Part, som oversetterprogrammet på pc-en får stedet til å bli). Inni humoren ligger et steinbra portrett av mannlig ensporethet, inni de semi-realistiske dialogene ligger fin innsikt i hvordan krangler oppstår og forsvinner. Nok en gang har Loe klart å lage en roman som med hele seg beveger seg utenfor den strenge realismen, men virker strengt realistisk. Og nok en gang ler jeg meg skakk og syk; det er så bra nazihumor i denne boka:

Hei, unger! Godt å se dere, skal vi stikke hjemover? Ja! Hva sier dere til en siste nazi-is? Hurra! Vil du også ha en is, Nina? Det vil jeg gjerne. En sånn nazi-krone? Ja, takk.

Jeg har tenkt mye på denne romanen og dette forfatterskapet i det siste. Fordi det er så radikalt, fordi det alltid kommer med skrudde perspektiv på samtiden som ingen andre legger for dagen, og fordi det er noe som skurrer i måten det blir mottatt på. Hvorfor får ikke Erlend Loe kritikerprisen og Sultprisen og Nordisk Råds Litteraturpris og jeg vet ikke hva? Hvorfor har jeg en snikende følelse av at han blir radikalt feilvurdert, at han ikke blir lagt på den hyllen han hører hjemme, at han på sett og vis avskrevet som han morsomme, ganske lange trønderen. Hva er det vi egentlig står overfor? Et av samtidens største, mest konsekvente og egenartede forfatterskap. Loe har allerede levert en håndfull skambra romaner, noe de fleste forfattere bruker et helt liv på å få til, mer enn det skal leserne virkelig ikke forvente (jeg synes Naiv.Super, Doppler, Muleum og Stille dager er mer enn knallgode). Han har like sterk signatur i arbeidet sitt som Jon Fosse, Karl Ove Knausgård eller Tor Ulven, men blir ikke vurdert som like sterk. Er det fordi han tuller for mye? Er det fordi han er for uregjerlig? Er det fordi litteraturen hans ikke strekker seg, bevisst, mot den typen vurderinger som gir en viss form for kred hos den kritiske eliten?

Det er noe galt her. Det er noe veldig galt her. Vi må få en orden på dette. Det er i tillegg julegavetider snart. Denne er en vinner, den ”setter det hele på plass”, som teaterfriken Telemann ville sagt det, og mens han kaller det teater, så kaller jeg det stor litteratur.

Det er opplagt at media er en betydelig faktor, spesielt i et kortsiktig perspektiv, men det finnes også andre historier å fortelle, heldigvis, og om dere tillater, så kan jeg fortelle et par med utgangspunkt i egne erfaringer. Det fantes en tid for meg, før jeg ga ut Mannen som elsket Yngve, da jeg ikke solgte veldig mange bøker, for å si det sånn. Men i og med at jeg arbeidet i Leseforeningen i NRK2 i 98 og 99, og var aktiv på flere fronter, så figurerte jeg en del i media. Jeg fikk relativt gode kritikker for en del av bøkene jeg ga ut. Men - og her kommer poenget - salgstallene mine endret seg ikke noe videre av den grunn. De var mer eller mindre stabile. Da det så kom til 2003, ga jeg ut Yngve-boken, som skulle forandre så mye for meg. Det folk kanskje ikke tenker så mye over i dag, eller har glemt, er at den ikke stakk seg så veldig ut den bokhøsten. Romanen fikk gode kritikker, den var hovedbok i bokklubben, men den valfartet ikke bestselgerlistene eller håvet inn priser eller prydet forsider på de store avisene, for å si det sånn. Det den derimot gjorde, var å argumentere for seg selv over tid. Den viste seg å finne en havn hos leserne, hvor den fikk vokse av seg selv og ble gitt et langt liv - og dette var lenge før filmen kom. Dette kan man ta som et eksempel på en roman som klarte seg godt på egen hånd, hvor media og kritikere på mange måter lå noe i etterkant. Så det er håp for alle. Alltid. Til og med når man ligger seks fot under. Og det er jo deilig å tenke på, for det er helt riktig som folk sier her: Det er skatter over alt, noen av dem passer media, andre ikke. Mht bokklubbene synes jeg de har utvist stort mot de siste årene og plukket mange ukjente navn, så der er jeg ikke helt enig med Ellen.

Humor med denne fylkeskaken, jeg får en fin Geir Helliesen-følelse av det. Jeg har også en følelse av at Hordaland puster både Rogaland og Oslo i nakken; de er i hvertfall aktive! Og det er bra :)

Nederst på forsida er det nå et kakediagram som viser den fylkesmessige fordelingen mellom bokelksere som har oppgitt hvor de befinner seg. Oslo og Rogaland ligger i tet.

For datanerdene blant oss: deler av forsida serveres nå gjennom memcached; dette gjelder oversikten over bøker som nylig er lagt til (levetida på lista er satt til 600 sekunder), og lista over bøker som leses (levetida på denne lista er satt til 43200 sekunder, fordi denne endrer seg sent).

Hvis du vet hvilket omslag som er riktig, kan du laste det opp, så kan vi få fikset!

Jeg har lagt til et lite tips under "Bokhyller" om at det går an å trekke og slippe bokomslag over hyllenavn for å plassere dem der.

Jeg likte denne veldig godt, og det var imponerende å se at forfatteren forutså finanskrisen.

En sort svane beskriver han jo som en utforutsigbar hendelse, men når finanskrisa slo ut i full blomst, sa plutselig finansfolk at dette var en sort svane.

Når forfatteren av boka som introduserte uttrykket nettopp spådde disse problemene er det jo ingen sort svane!

Bob Harper fra "Slankekrigen" presenterer sitt treningsprogram. Langt mer fornuftig enn TV-serien skulle tilsi. ;-)

Har fikset et problem der "legg til"-menyen ikke la seg korrekt i internet explorer 7. Takk til Rogge som sa fra.

Nicholas Talebs oppgjør med fremtidsforskningen. Leses på en Sony Reader.