Bokelskere.no

Jeg elsker Amor Towles, har lest to av hans bøker, og det var så deilig å lese noe om mennesker uten at det blir påtrengende, og slik er det med Elizabeth Strout også. I går hørte jeg på radioen at Tore Renberg har skrevet en bok der alle digresjonene som kan følge en enkel skitur, ble tatt med i historien. Han viser, og forklarer ikke. Sånn er det med Strout og Towles også. Og noen flere som jeg ikke husker i farta. God lesehest til alle!

I går rakk jeg ikke å skrive helgetråden, var nemlig på kino på kvelden. Jeg så Quisling siste dager. I dag tenkte jeg å begynne på Amor Towles table for two som jeg er veldig spent på. Jeg synes han er en av de dyktigste forfattere USA har i dag. Hvis du ikke har lest En gentlemen i Moskva eller de andre bøkene hans så vil jeg gjerne anbefale de.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en fin helg!

Lettlest og til tider fengende. Det er noe med dialogen som skurrer innimellom. Oppstylted. Helt grei underholdning.

Igjen supert levert av Karin Fossum

Denne var vond å lese, og vanskelig å legge fra seg. Den hadde nerve og i likhet med "Skilsmissen" så synes jeg det er et vellykket grep å se ting fra de forskjellige involvertes synsvinkel.

Cecilie Ystenes Myhre er mental coach og gründer. Hun har også, som mange andre, sin egen podcast. I denne boka gir hun eksempler på hvordan man skal få overskudd til å få verden til å gå rundt. Men er boka like nyttig for alle?

I Hvilekraft beskrives det at det ikke bare er en type hvile, men at det er mange måter å hvile på, for å få best utbytte av det. Å hvile er viktigere enn vi tror, og det er viktig å gjøre det på riktig måte. Forfatteren skriver også om følelser, hvor viktig det er å lytte til kroppen vår, og noen ganger må man gi slipp på folk, hvis de viser seg for å være såkalte "energityver".

For mange utdrag fra podcasten hennes
Det er ikke ofte jeg leser slike bøker. Det spørs litt hva temaet er, eller om det er noe jeg vil lære mer om på måfå. Men tar dog ikke slike bøker spesielt seriøst. Ystenes Myhre kommer med noen egne råd, men boka begynte etter hvert å føles mer og mer ut som en reklame for podcasten hennes. Hun deler utdrag fra hva tidligere gjester har fortalt henne om deres erfaringer og hva som fungerer for dem. De fleste av dem er "kjendiser", og dermed føltes ikke boka så veldig relevant for meg. Det er mest om erfaringer og råd for travle mennesker med karriere og hektisk familieliv. Det var ikke mye for oss som bor alene eller lever et rolig liv med eller uten sykdom. Jeg er heller ikke så veldig interessert i podcaster, så disse utdragene ga meg ikke så mye. Sånn sett var ikke boka så veldig nyttig, i hvert fall ikke for min del.

Kanskje ikke like relevant for alle
Selv har jeg levd med ME de siste tolv årene, så når det kommer til overskudd, kommer jeg nok ikke til å få det på samme måte som andre, eller hvordan jeg skal forklare det. På grunn av det må jeg balansere energien på en litt annerledes måte enn det som er vanlig for andre. Men det var interessant å lese om forskjellig type hvile, for det er lett å tenke at hvile er hvile. I slutten av hver kapittel, er det også med sammendrag over hva man nettopp leste om. Sånn sett er boka veldig lettlest og oversiktelig, men noen kommer sikkert til å få mer nytte av boka, enn det jeg gjorde.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse

Denne historien var totalt ukjent for meg. Mannen også forsåvidt, selv om jeg jo har sett opptak fra vielsen av vårt nåværende kongepar.
Er fascinerende liv, som startet på Madagaskar. Som sønn av misjonærer var livet hans staket ut, og selv om han fulgte retningen, tok han mange krumspring på veien, noe som endte i fortvilelse.

Fortelleren er Jesu mor, som lever i eksil etter sønnens død. Synes historien er litt usammenhengende, men beskrivelsen av korsfestelsen var brutal, rå, og veldig godt skrevet.

Bortkastet tid. Men jeg fullførte den i alle fall. Språket var flatt og kjedelig og ikke klarte jeg å få særlig sympati for hovedpersonen heller. Kunne med fordel ha vært kortet ned til halvparten

«Hva gjør du oppe så tidlig? spurte Cushla.
Hva gjør du ute til ni om morgenen?
Hun ransaket hjernen etter et påskudd og mumlet noe om trøbbel med bilen og at hun hadde blitt over hos Gerry. Hun satte foten på neste trinn, men Gina hadde tatt et skritt fram og sto rett foran henne.
Hoho! Trøbbel med bilen, du. Tror du jeg er dum? sa hun og spilte ut neseborene.
Herregud. Lukter du på meg? sa Cushla.
Du får dårlig rykte på deg hvis du driver på sånn, sa Gina, nesten triumferende.
Jeg er tjuefire år gammel, sa Cushla og sprang opp trappa, plutselig klar over at hun luktet av Michael. Tjuefire, for faen.»

Et eksemplar av debutromanen til den irske forfatteren Louise Kennedy Overtredelser var på hurtigutlån, 10 dager, på biblioteket. Tar den med tenkte jeg etter å ha skumlest hva det norske forlaget skriver på baksiden da jeg var på biblioteket.

Romanen ble utgitt i 2023 og på norsk i 2024. Jeg kan ikke huske å ha hatt en så intens leseopplevelse på lenge. Jeg tenker av og til at jeg kanskje har brukt og bruker for mye tid på å lese. Hvorfor ikke bruke mer tid på å se filmer. Men så dukker en slik bok opp rimelig tilfeldig, og mine tvil forsvinner. Jeg tviler på at filmatisering av romanen ville gitt samme opplevelse som å lese den. Fantastisk god.

I etterordet skriver forfatteren at romanen bygger på en virkelige hendelser, men iblant stammer hendelsesforløpet (og selve hendelsen) fra forfatterens fantasi. Og at hun har fått hjelp av mange mennesker. En fortelling som jeg håper får mange norske lesere.

Forlagets omtale

Belfast, 1975. Da Cushla møter Michael på familiens pub, burde hun vite bedre enn å forelske seg. For han er protestant, tjue år eldre enn henne og gift, og de to lever i en verden der kjærlighet og vold er tett sammenvevd og overtredelser har en svært høy pris. En verden der fedre blir banket opp på vei til jobb, og en verden der barna Cushla underviser lærer seg ord som bensinbombe og gummikuler lenge før de lærer gangetabellen. Og etter hvert som forholdet mellom de to utvikler seg, eskalerer også volden og terroren.
Louise Kennedys prisvinnende debutroman om den tretti år lange konflikten i Nord-Irland, kjent som The Troubles, er en vakker, rørende, rystende og uforglemmelige debut om mennesker som forsøker å leve vanlige liv i ekstreme omgivelser.

Fortid trer inn i fremtiden, men er det egentlig mulig?

Oppslukende dagbok
Sofie er med i en venninnegjeng som er helt oppslukt av å være med på Melodi Grand Prix Junior. Sofie er med på leken, selv om hun ikke er like involvert. Hun har ikke helt den samme interessen. Hun blir stadig mer fraværende, etter at hun fant en eldgammel dagbok som hun blir oppslukt i. Hvem er denne Klara? Dagboka står svært mye om et søsterskap, der den ene søsteren er alvorlig syk. I samme blokk, har Miriam og moren hennes flyttet inn. Hun og Sofie finner ikke akkurat tonen med det første. Miriam er lei av å være sanndrømt og hun savner bestekompisen sin. Det føles ut som hun mister kontakten med ham. Begge jentene opplever merkelige ting. Har det en sammenheng?

Klara er ikke akkurat en grøsser, selv om kanskje coveret kan tyde på det. Det er fiksjon for barn og ungdom med noen overnaturlige elementer, som er både lettlest og underholdende. For eldre lesere, blir nok handlingen og karakterenes valg og løsninger, veldig forutsigbart. Men det er godt å se at norsk forlag endelig gir ut slike bøker, selv om det er for de unge. Det er ikke mye av det som utgis i Norge, dessverre, fordi det er mange som ser på slike sjangre som "useriøs". Noe som er trist.

God fortellerstemme
Selv om handlingen kan fort bli forutsigbar for eldre lesere, hadde boka en underholdningsverdi og Lynstad er god på å beskrive karakterer på kort tid. Boka er veldig tynn, og det er begrenset hva forfatteren kan ta med og ikke. Hun beskriver usikkerhet, å vokse fra vennene sine og finne sitt eget ståsted på en god og realistisk måte. Det er noe å kjenne seg igjen i.

Men bruken av gammel dagbok, de overnaturlige elementene og avslutningen, ble kanskje vel typisk? Jeg liker klassiske spøkelseshistorier, noe jeg har lest mye av, men samtidig er det også kjekt når noe blir gjort på en annen måte. Gjøre sin egen vri, og savnet vel litt mer av det. Men så må man huske på at jeg ikke er helt i målgruppa når det gjelder denne boka.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse

Forfatteren beskriver en rystende barndom i en dysfunksjonell familie, men hadde en styrke i seg på tross av vonde opplevelser. Boken er kort og historien stoppet litt for brått, jeg måtte google for å sjekke hvordan livet ble videre.

Strout skriver bra, og synes det er mye i det hun skriver. Lesning på er senga er også fint, lykke til med eget roman prosjekt. Ja Torborg skriver bra. Håper du får en fin søndag!

Lettlest og underholdende og ikke minst spennende - dette var gøy!

Det går unna med lesingen - eller lyttingen til lydbok :) Nå er jeg ferdig med kapittel 1, del 2, og har hørt på alle podcastene som er lagt ut så langt. Hvor langt har du kommet?

Jeg tror jeg er mer bevisst i lesingen denne gangen. En av grunnene til det er nok at vi i 2024 har flere likheter med boka 1984 enn det vi hadde i 1984.

Jeg har papirutgaven min ved siden av lyttingen, og må ofte innom den for å lese litt, understreke noe eller skrive noe. Ja, jeg skjønner hva du mener i forhold til å lese boka veldig sakte på papir. Det er så komplekst at man må bruke tid på boka. Jeg synes jeg får mye igjen for å lytte denne gangen, oppleseren "treffer" meg, og lyttingen flyter da godt. Podcastene utfyller boka veldig, og det er utrolig interessant å følge med på hvilke tilnærminger til boka de har der.

Spennende ja filmmatiseringen Henry Sugar er fin, jeg ønsker også å se den andre filmtasering som har kommet på netflix. Er novellene gode? Ha en god lesning og ha en god helg!

Hm interresant at du leser bok mer fakta. Fint å få lest en bok man har tenkt på en god stund. Håper det blir en god lesning og at du føler boka er verdt tiden. Ønsker deg en god lesning og ha en god helg!

Fint med familietid og fint å kunne bruke tid på bøker i uka også. Håper du får en fin familietid og ha en god helg!

Hørtes ut som veldig spennende historie å lese. Håper du får en fin helg og god lesning!

Jeg leste på slutten på historien av AJ Finn. Tove Jansson sin mummi bok var veldig fin å lese. Yellowface fikk jeg lest forrige søndag, jeg ble ordentlig bitt av lesebasillen og var virkelig spent på hvordan dette ville ende. Boken har en spennende diskusjon om hvem får lov å fortelle en historie og er forlag bransje blitt woke. Dette var veldig spennende hvilken tanker forfatteren hadde rundt hvordan forlag også behandler forfatter og tekstmateriale. Det er spennende diskusjon om hvor lang litteratur kan strekke seg eller ikke og ikke minst om forfatter har lov å stjele tekster.

Håper du hadde en fin helg!