Bokelskere.no

Denne var merkelig, synes jeg. Var spent på den, da jeg likte ungdoms-trilogien hennes ganske godt, i alle fall de to første bøkene - også der synes jeg slutten var litt merkelig. I denne boka synes jeg også slutten var rar - det begynte jo å ane meg da det ikke var igjen så mange sider da, at denne slutten kom til å være annerledes. Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønte slutten en gang.

Jeg leser sjeldent bøker om igjen fordi jeg foretrekker å huske dem slik de var. Den vesle vampyren er en av favorittbøkene mine fra barndommen, og det må være omtrent tretti år siden sist jeg leste den. Likevel husket jeg hver aspekt av boka og selve stemningen.

Anton får en venn
Den vesle vampyren er om Anton som er alene hjemme. Når han går tilbake til rommet sitt, sitter det noen på vinduskarmen hans. Noe som er veldig rart da Anton og foreldrene hans bor i en leilighetskompleks. Skikkelsen på vinduskarmen er Rydiger, og han er en vampyr! Selv om han virker litt skummel, blir de raskt gode venner.

Etter noen merkelige hendelser, har foreldrene til Anton lagt merke til at Anton har oppført seg litt rart i det siste. Skjuler han noe for dem? Og vil de noen gang tro at Anton er blitt venn med en vampyr?

Vittige hendelser
Dette var vittig og nostalgisk lesing. Elsker vennskapet til Rydiger og Anton. Det er morsomt at de kommer fra veldig forskjellige verdener. Jeg likte også hvor forrvirret foreldrene hans er når det gjelder den nye vennen hans.

Den vesle vampyren er den første boka i serien og de to første bøkene er blitt utgitt på nytt. Jeg håper de kommer til å gi ut hele serien igjen for jeg mangler noen. Da jeg var liten, var disse bøkene vanskelig å få tak i siden de var så populære (med god grunn). På den tiden kunne man ikke bare gå online og bestille bøker, heller, slik vi gjør i dag. Jeg likte handlingen og atmosfæren like godt nå som voksen.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Jeg ble så begeistret for den første boken om Lucy Barton nettopp fordi den var så lett, - den fanget opp og formidlet skjebner med få, antydende setninger. Her får vi en grundigere utdyping av livet til og miljøet rundt dem vi møtte der, og boken mister derfor den lettheten jeg var så begeistret for i første bind.
På mange måter minner denne boken meg om den utrolig gode og den gang, i 1994, banebrytende filmen Short Cuts av Robert Altman, - den fortalte historien til forskjellige mennesker som alle hadde en fjern forbindelse. Sånn er det her også, og det er godt og interessant gjort, - vi får særlig et innblikk i barndomsopplevelsene til dem på de laveste sosiale trinnene i Midtvesten, og konsekvensene av disse. Dessuten kommer Strout igjen inn på noe av hovedpoenget i første bok, - hvordan menneskene alltid finner måter å føle seg overlegne andre på, noen vi kan se ned på, - den nedrigste delen av det vi er!

En spennende krim med litt for mange aktører, så det ble litt rotete. Absolutt å anbefale.

Islandske Gerður Kristný skriver poesi som ligger veldig tett opp mot det norrønne mens det samtidig er noe som er hennes og som passer til vår moderne tid. Hun gir ofte en stemme til de som ikke selv kan snakke, det være seg kvinner som har vært utsatt for voldtekt eller vold for å nevne noe. Denne gangen er handlingen lagt til 1800-tallet og vi møter en alenemor som sammen med barna sine bor på et veldig vèrhardt sted langs kysten hvor de har nærmest umenneskelig livsvilkår og hvor de skal prøve å livnære seg på blant annet selfangst. Poesien hennes er veldig rå, skarp og kald, men ikke uten noe varme og empati likevel.
Både diktboken Selmor og de andre bøkene til den islandske forfatteren og poeten anbefales på det aller varmeste!

Hele omtalen av Selmor inkl smakebiter kan leses her.

Jeg har lyttet til boken i forbindelse med at jeg vil lese de bøkene jeg ikke hadde lest i Janne S. Drangsholts bok Fra Snorre til Skaranger hvor hun tar for seg norske klassikere, og det ble en hysterisk morsom leseopplevelse. Men også tankevekkende gitt at her er det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret snudd helt på hodet. Her er det kvinnene som bestemmer mens fedrene steller hus og barn,og mennene blir undertrykte. Handlingen går for seg i det fiktive landet Egalia og vi møter blant annet sønnen til direktør Bram, Petronius, som ikke har noe lyst til å rette seg setter den gjeldene reglene og starter en maskulin bevegelse. Her må menn bruke p-piller, og de må gå med PH (pung holder)

Jeg kan godt tenke meg at denne boken skapte litt debatt når den kom ut på slutten av 70-tallet, og jeg kan ikke si at dette er noe vi bør trakte etter heller. Jeg fikk litt vibber til romanen 11 % av Maren Uthaug, en bok jeg var veldig ambivalent til når jeg leste den i fjor, og jeg blir ikke overrasket om Uthaug har funnet inspirasjon til romanen nettopp hos Gerd Brantenberg. Her kommer satiren veldig godt frem, noe jeg ikke syntes det gjorde hos Uthaug, så kanskje det er derfor denne var noe mer spiselig enn den andre, for meg. Morsom men også tenkevekkende og mye å kjenne igjen. Anbefales!

Av og til får jeg purring fra biblioteket, også på bøker som ligger helt stille i stabelen med uleste bøker. Apropos uleste bøker, jeg tok med meg "Vegetarianeren" på hytta og der ligger den ennå, så jeg har ikke lest Nobelprisvinneren ennå. "Melkemannen" av Anna Burns skal være "ondskapsfullt morsomt fra konflikten i Nord-Irland". Den har også vunnet Bookerprisen i 2018, så noe må det være her, tenkte jeg. Og det er det. Foreløpig er jeg bare på side 19, men kan si at det finnes personligheter her. På nattbordet ligger en bok av Alice Elliott Dark, som "gir oss et dypdykk inn i det tjuende århundrets Amerika, grunnlaget for det USA vi ser i dag." Og jeg vil si at det er både hyggelig og artig å lese "Livet på Fellowship Point." Her er kvekere, idealisme, byggeplanlegging, naturvern og bekymring for det som kommer etterpå, når de ikke lenger er der for å beskytte området de har vært hver eneste sommer hele livet. Antakelig blir det mørkere lenger ut i historien. Så lytter jeg til "Harbor Lights" av James Lee Burke. Han skriver også om eldre mennesker, som har en sterk integritet og kommer i konflikt med de som er litt for pragmatiske. James Lee Burke skriver alltid om folk i sørstatene, så pragmatisme blir noe annet enn det vi vanligvis ser for oss. Det som har gjort størst inntrykk denne uka, er imidlertid en artikkel i New York Times, lest av en AI-robot (?), som handlet om Hamas-lederen som ble drept denne uka, og jakten på ham som gjemte seg i tunneler under jorda og aldri brukte telefonen. De hadde DNA fra den tiden han satt i fengsel i Israel, så de fant ham gjennom en imponerende jakt. Det er allikevel bare trist, alt sammen.

Takk for å ha blitt minnet om Turgenjev som jeg stadig har hatt planer om å lese, - særlig fordi min oldefar, Kristian Elster d.e., var svært inspirert av ham og skal ha vært den aller første oversetteren. Det står om det i denne artikkelen i Edda 1969, s. 162-173.

Hørtes veldig kjekt å lese Nils Holgerssons, husker enda godt fra min barndom som små historier både lest for og på tv. Jeg har blitt lest for, men det er flere år siden. Som barn likte jeg veldig godt. Håper det gir litt svar. Håper du får en god helg!

En syltynn rammefortelling som sender hovedpersonen på leit i Tyskland etter informasjon om sin morfar

Dette er den "vanskelige" andreboken til forfattere, som ble hans gjennombruddsroman. En filosofisk tendensroman som "virker" nå 28 år etter utgivelsen

Kjempefin debutroman

Hørtes ut som en veldig fin dag. Interresant det du skriver om her. Håper du får en god lesning og ha en god helg!

Akkurat nå er jeg i sluttspurten av boka Om utregning av romfang - II, av Solvej Balle. Boka er nummer 2 i en serie på 7 (!) om Tara som er fanget i tiden og som opplever 18. november om og om igjen. Solvej Balle har brukt 35 år på dette prosjektet. De tre første bøkene vant Nordisk råds litteraturpris i 2022. Så langt liker jeg bok nummer to like godt som jeg likte bok nummer en. Det er noe med situasjonen, språket som beskriver hva hun tenker, og tanker man som leser gjør seg av å lese dette. Anbefales! Riktig god helg til alle bokelskere.

Denne helgen er mye innevær egentlig til å lese en god del og det ser jeg frem til. Har akkurat lest ferdig bok i går, nemlig 3096 dager av Kampusch som var hjerteskjærende å lese, men samtidig en viktig bok. Men litt usikker på hva jeg skal starte på i helgen, men jeg finner alltid noe.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en god helg!

Sara og Mathias, tvillinger og 13 år gamle, må være på hytta med pappa i påskeferien, mamma blir kalt tilbake på jobb, men både mamma og pappa mener at ungene har bare godt av å være på hytta og finne på noe annet enn å henge på mobilen hele dagen. Det er nemlig ikke dekning på hytta. Farmor forsvant sporløst for ett år siden og selv om dette tydeligvis er noe som er viktig for barna så vies det ekstremt lite oppmerksomhet i boka og vi får ikke vite noe om hva som skjedde eller hvordan de fikk vite at farmor ble borte, bare at hun er borte.

Sara og Mathias blir kjent med Gabriel som er sønn av bygdas ordfører og som mener at det ligger en forbannelse over Munkemyra, de kan se mystiske lys ved myra om natten, det lukter død og de finner ofte døde smådyr og fugler ved myra.

Jeg synes denne ble litt for usannsynlig og oppkonstruert, men den kan nok fenge noen barn på mellomtrinnet. Boken er den første i en spenningsserie for barn og den skal ta opp aktuelle problemstillinger i samfunnet. Nådde ikke helt opp hos meg.