En dårlig historie, skulle ikke brukt tid på denne.
Etter å nettopp ha lest om grenseoverskridende virkeligheter i Her kjem sola, ble det litt overdose med en bok til av samme type. Godt skrevet, men den fenget ikke
Lærerikt og interessant om hvordan landet behandlet kvinner som ble gravid uten å være gift
Nå er det noen år siden jeg leste denne boken og husker ikke så veldig mye av den nå. Ut fra det jeg har skrevet så har jeg nok sikkert forventet å få noe annet enn det jeg følte jeg fikk. Nå liker jeg bøker hvor det meste skjer på et indre plan så det kan ikke være der det ligger, at jeg ikke likte denne noe særlig. At jeg var inne på at han kunne være dement viser nok at jeg hadde en mistanke om at alt skjedde inne i hodet hans.
Sundstøl har jeg lest seks romaner av og de andre har jeg likt bedre enn denne, så i mine øyne kan han jo bedre enn dette. Når det er sagt så har jeg lest din omtale av boken og du skriver godt, så pass godt at jeg ble litt nysgjerrig på boken og vurderer om jeg skal lese den på nytt for å se om jeg eventuelt gikk glipp av når jeg leste den sist og om jeg kan få mer ut av boken med å lese den på nytt.
Uansett fint å se at du fikk et veldig godt utbytte av boken, og jeg anbefaler å lese mer av ham. Dag frå natt har jeg lest og likte den veldig godt :-)
Mens han foreleste i Orvieto, Italia, kom Matthew Fox over den kraftfulle fresken av Antikrist malt på 1500 tallet av Luca Signorelli . Han skildrer Antikrist i sammenheng med sin tid og kultur. Denne arketypen minner oss om den mørke siden av menneskeheten og politikken. Fox sitt kreative og kritiske blikk gjør det til et aktuelt tema for å se nærmere på hva som står på spill i det amerikanske 2024-valget.
Matthew Fox forteller at han alltid hadde veket unna å bruke begrepet «Antikrist» fordi det ofte blir brukt til å spre kontroll og frykt. Men gitt dagens fremvekst av et autoritært styre og krefter som "democracide" (stoppe eller hindre demokrati), "ecocide" (stoppe miljøvern) og kristofascisme, snur han i denne boken og bruker denne arketypen i saken for rettferdighet, demokrati og en bedre fremtid for jorden og menneskeheten.
Fra forordet: "Hvis det noen gang var en tid, et øyeblikk, for å undersøke arketypen til Antikrist, er det nå... Les denne boken med et åpent sinn. Godt og ondt er virkelige krefter i vår verden".
~~ Caroline Myss, forfatter av Anatomy of the Spirit og Conversations with the Divine.
Fra etterordet:" Matthew Fox er vår tids autoritet i den kristne mystiske tradisjonen. Denne boken kan være den viktigste av alle de store og banebrytende verkene han har skrevet over fem tiår -som vår tids største nålevende kristne teolog". ~~ Andrew Harvey, forfatter av The Son of Man: The Mystical Path to Christ and Love is Everything: A Year with Hadewijch of Antwerp.
Fint å høre at ingen skade kom til. Ja det hørtes ikke bra ut nei og så heller ikke bra ut. Gøy med arkvenn pris. Håper du får en god lesning og ha en god helg!
Jeg har fra nå av idag ferie og gleder meg veldig til det. Har lånt meg noen bøker og kjøpt noen til ferien. Jeg begynner med Olga av Bernhard Schlick som er nokså bra enn så lenge. Er spent på hvordan historien utvikler seg og om hvordan eventuelt karakterene forandres og eventuelt får en karakterutvikling eller ikke.
Hva leser du denne helgen?
Ønsker alle en god helg!
Her har jo kommet mange gode tips, men jeg vil anbefale I et speil i en gåte av Jostein Gaarder veldig vakker, trist og handler veldig mye om jul.
Jeg liker denne serien, den er realistisk og både morsom, trist og til ettertanke, romantisk og dramatisk. Denne boka handler om seksuell trakassering, utestenging og forelskelse. Godt skrevet og fortalt, passer for ungdomsskolen.
Tante Pose av Gabriel Scott må jo være det mest nostalgisk julete som finnes!
En vakker og rørende bok som Anbefales !
Jeg var til tider i tvil om dette var en bok som fortjente en 6'er, - enkelte kapitler som beskriver fortiden ble litt uinteressante- med detaljer som nok gjør boken unødvendig lang. Men da siste side var lest, falt jeg ned på at denne boken helt klart kunne få toppkarakter. Hovedfortellingen
er helt perfekt akkurat som den er.
Og jeg savner den allerede.
Jeg må også si at jeg ofte søker opp bilder og kart på nettet når jeg leser bøker. Denne boken er jo en reise, - både i livet og på veien. Det er lett å finne vakre bilder fra steder som omtales, og de det er med på å gjøre opplevelsen enda sterkere.
Mulig jeg lester boken på nytt om et par år...
Her er det igjen Lucy Barton som forteller, som i «Jeg heter Lucy Barton», - en bok jeg ble veldig begeistret for! I oppfølgeren «Hva som helst er mulig» opptrer Lucy bare som en lett mytisk biperson, mens de forskjellige fortellingene der dreier seg om andre personer fra hennes oppvekstmiljø, - og jeg ble ikke like henført av den formen. Jeg merket det nå, - det er Lucy’s lette, særegne fortellerstemme, med assosiative minner, menneskekunnskap og kloke tanker som gjør disse bøkene så gripende. Her er hun akkurat blitt enke etter sin høyt elskede ektemann nr. to og har av forskjellige grunner kommet i kontakt med den første ektemannen, faren til barna hennes, igjen, - det er han som er William som hun i sin tid forlot. De kjenner hverandre på godt og vondt og har hatt et felles liv, hvor også hans mor en stund hadde en sentral rolle. Det er godt å merke den godheten de to gamle ektefellene nå har for hverandre, - hvordan Lucy med jevne mellomrom omsorgsfullt tenker «Åh, William»! De to gjør en liten reise sammen, - en reise tilbake i tid, men også i dem selv, - vi merker hvordan Lucy får større forståelse for det livet de har levd og den personen hun er blitt. Lucy fremstår som et godt og omsorgsfullt menneske, og jeg får bare lyst til å si «Åh, Lucy»! Og nå går jeg i gang med «Lucy ved havet» med skyhøye forventninger!
Jeg koste med begynnelsen og den hadde mye fint i seg, men ble for lang.
Spennende blikk på barneoppdragelse, ble aldri klok på om mammaen var helt sprø, eller veldig smart, artig lesning.
Mulig jeg er for gammel for denne boka, men i behovet for litt feelgood kom jeg over denne og ble skuffet. Voksne mennesker som ruser seg, en glorifisering dette, jeg orket ikke fullføre.