Bokelskere.no

Jeg vil lese den boka.

Ytringsfrihet er noe jeg er veldig opptatt av, og jeg reagerer sterkt når noen prøver å begrense denne.

Etter at jeg i de siste ukene dels har vært i Jane Austens verden i Persuasion og dels løst en krimgåte med Cormoran og Robin i London i Det beksvarte hjertet, har jeg nå tatt turen til Nord-Sverige i Stein i silke av Mikael Niemi. Den er veldig lovende, - jeg får Kerstin Ekman-assosiasjoner og det sier det meste!

Jeg har begynt på to bøker, "Den uvillige" av John Hart, som jeg liker sånn passe, og "Nettet" av Carmen Nola. Ingen av dem synes å være "en av de beste . . ." så langt, men det kan vel endre seg. Nå har bikkja begynt med krumspring for å få meg med ut, og det skal vi. Jeg skal være supereffektiv i pinsen, det er planen i hvertfall. Været skal bli akkurat passe for hagearbeid. Faktisk ligger en hel stabel med bøker og venter på min oppmerksomhet, selv om jeg har lovt meg selv og andre å være mer realistisk i hva jeg faktisk får utrettet. Ja, det er et godt argument for å gi opp bøker man føler litt "nja" for, det finnes andre ting å gjøre. Jeg lurer på når folk gir opp draumen om å lese alle de gode bøkene før man mister lesemuskelen helt. Jeg regner med å klare det som pensjonist, vi får se. God helg til alle bokelskere, enten man mener det ene eller det andre.

Historisk roman fra Norge med feedgoodswong

Aha, - takk! (Hvis jeg skulle føle behov for å sjekke 😉)

Det var flere enn deg som gjorde det, tydeligvis. Men jeg skjønner ennå ikke hvordan man gjør det!

Jeg har bare delvis fulgt denne diskusjonen, men det er én ting jeg ikke skjønner. Går det an å se hvem som har gitt stjerner til et innlegg, - jeg ser bare de jeg selv får. For meg fremstår det litt som spionering å følge med på hvem som har likt hva!

Utrolig spennende fra start til slutt, tror nesten jeg må trille en sekser. Bjørk har en spesiell skrivestil, med korte ord eller setninger skrevet på hver sin linje, det er ganske effektfullt og gir ekstra driv, men mot slutten hang jeg meg litt opp i det og ble ikke enig med meg selv om det kanskje ble litt irriterende. Men plottet var spennende, med Munch og Krüger i hovedrollen.

Næss er tilbake med nok en krim om Harinder Singh og han leverer knallgodt enda en gang! Jeg klarte faktisk ikke å legge den fra meg, hentet en bit sjokolade underveis, men det var den eneste pausen...

Denne gangen er det barndomskameraten Johan Dahl og deres felles, tidligere venninne, den nå avdøde Martine som står i sentrum for begivenhetene. Og Johan og Martines datter Polly. Men som vanlig tar tingene en uventet vending.

Jeg vil bare si til deg at jeg ikke er ny her på Bokelskere, i og med at du svarer meg med "Dere som er nye her...". Jeg har vært med i over 15 år.

"Jeg liker Bokelskere fordi jeg kan holde oversikt over egen boksamling, lese anmeldelser og annet bokrelatert. Jeg blir inspirert i valg av litteratur og får små innblikk i livene til de som gir seg til kjenne. Jeg koser meg med sporadiske interaksjoner, og er nyfikenhet til medmennesker."

Dette er essensen av det jeg liker med Bokelskere :)

Takk for et fint og reflektert innlegg.

I de siste dagers diskusjoner har jeg bidratt med noen korte svar om hva jeg synes. Det er det tre grunner til. Den ene er at jeg syntes det var viktig å si i fra. Den andre grunnen er at akkurat nå i disse dager/uker har jeg ikke mulighet til å delta med lengre svar og skriverier. Den tredje grunnen er at jeg i grunnen ikke liker å bruke mye energi på å debattere på nett.

Ønsker alle en fin pinsehelg, og håper at vi alle kan bidra med å starte ukas lesetråd framover.

Ja, du står fritt til å slette en tråd du har åpnet, men du kan ikke bestemme hva andre skal skrive eller mene noe om i tråder du har opprettet.

Nå synes jeg i grunnen at det holder. Det er greit å være uenige om litteratur og politikk, mener jeg. Nå lurer jeg på om om du mener at jeg er ubehagelig fordi Kirsten har gitt stjerner til mine innlegg, Jeg blir ikke sur for det, jeg synes litt synd i de som ikke klarer å skille mellom sak og person.

Dette er den sjette boken om etterforskerduoen Cormaran Strike og Robin Ellacot. Det er en skikkelig murstein på 1069 sider, og jeg kan like godt si det med det samme: Det er for langt! Men boken er heldigvis lettlest med mye dialog, og en del av den foregikk i form av chatter på nettet! Der ble det jo mye luft, men når det foregikk tre chatter samtidig, oppstilt i kolonner, så skulle det litt til for å henge med! Boken foregår i nettspillmiljøet, i et svært svart miljø, for å si det sånn, og i disse chattene møter man nett-troll på det verste, - noe forfatteren jo har opplevd selv. Alle spillerne er anonyme og med ganske kompliserte spillernavn, samtidig som de opptrer på Twitter med andre navn, og vi møter så disse i virkeligheten uten å vite hvem de er på nettet! Veldig komplisert og forvirrende, og jeg må bare innrømme at jeg, gamle damen, datt av relativt tidlig! Men det er jo imponerende å ha funnet på det hele, og jeg ble revet med! Dessuten må jeg innrømme at det nok er forholdet mellom de to detektivene som for meg er aller mest interessant, - man må jo henge med for å se om de får hverandre! Boken er lettlest og med gode skildringer av personene og London, så under tvil fikk den en femmer av meg!

87 år gamle Kristin har nettopp blitt enke. Heldigvis, tenker hun. Ektemannen har vært så godt som død i flere år allerede, og nå har Kristin det travelt. Hun har en hemmelighet ingen vet om. Et uekte barn må finnes, og Kristin innser at hun trenger hjelp i jakten. Men, kan hun stole på barnebarnet?

Interessant historie hvor leseren blir kjent med ungdomstiden til Kristin, i tillegg til alderdommen, og tiden som ektefelle og mor.

Godt og autentisk skrevet fra et barns perpsektiv. Man får ikke alle svarene man vil, noe forfatteren er kjent for, så man står fritt til å spekulere som leser, noe som nok ikke faller i smak hos alle.

Atter en god krim fra Kristina Ohlsson. Sterkt og godt plot, gode personfortellinger gjennom karakterene som vi har blitt kjent med gjennom flere bøker. God driv i historien, godt språk - og en bok som var vanskelig å legge fra seg.

Dette er et sitat fra en amerikansk dame i tråden for Diverse norske sitater. Hun er i tillegg datter av president Theodore Roosevelt.

I hvilken bok finner man dette sitatet? Dette er en nettside for bokelskere, hvor selve boken er fundamentet, ikke diverse, løsrevne sitater.

Jeg oppfordrer alle til å finne - og poste - norske, POLITISKE sitater i denne tråden som en protest mot at det skal dikteres, legges føringer og sensurere hva vi skal ytre.