Bokelskere.no

A.S. Byatt har skrevet en fascinerende flott bok, Besettelse, som kan anbefales! Men hun har nok en spesiell stil som kan være tung og intellektuell, og jeg forstår om bøkene hennes kan bli i overkant tunge.

Har du en lidenskap for skrekkfilm, så er denne historien midt i blinken for deg!

En annerledes bok om andre verdenskrig.

En jente som hele tiden som blir kalt The thin child, ignorerer hennes nye og fremmde omgivelser ved å lese en bok om norrøn mytologi. Hun føler seg kanskje litt alene siden foreldrene oppleves som fraværende av forskjellige grunner. Hun blir helt oppslukt i boka og hennes store frykt er evig kjedosmhet, som er altfor lett å kjenne seg igjen i.

Henne selv som inspirasjon
Ragnarok er på en måte en bok i en bok om kaoset i verden. Ungjenta i boka er halvveis inspirert av Byatt selv i sine yngre år. Hun også var og er opptatt av norrøn mytologi.

Personlig har jeg aldri vært interessert i norrøn mytologi, heller ikke da vi hadde om det på skolen. Jeg kan fint se filmer og serier, og annet fantasygreier på skjerm, men når jeg leser om det, blir jeg bare helt lost. Det er som å sitte med hjemmelekser en hel kveld uten å skjønne noe og man sitter igjen med ingenting.

Seig leseerfaring
Derfor var boka en kamp å lese ferdig, selv om min utgave var under to hundre sider. Jeg hadde store vanskeligheter med å komme meg inn i handlingen. Noe som er litt rart. Norrøn mytologi har jo mye til felles med horror. Det er voldelig, blodig og horribelt, men likevel er det et tema jeg ikke klarer å bry meg om.

Ragnarok er en serie om myter skrevet av forskjellige forfattere. Blir nok ikke flere for min del i den serien, og usikker på om jeg skal lese noe mer av Byatt. Fortellerstemmen var vel en smule eller to for tørr.

Hele anmeldelsen kan leses her: skriv lenkebeskrivelse her

Romanen Gittersee er Charlotte Gneuss sin debut som forfatter og den har allerede fått flere priser i Tyskland. Etter å ha lest den forstår jeg det veldig godt for dette er både en gripende og velskrevet stasi-roman.
Handlingen er lagt til Gittersee,en liten landsby like utenfor byen Dresden og vi skriver 1976, og på denne tiden var byen en del av DDR.
Romanens hovedperson er den 16 år gamle Karin som vokser opp i en heller dysfunksjonell familie, med en mor som lider av depresjon, en far som er alkoholiker og en farmor som er en tidligere nazist. Hun har en liten lillesøster som blir kalt den lille som karin veldig ofte må ta ansvar for.

Hun er kjæreste med Paul, en litt eldre gutt som jobber i gruvene og drømmer om å bli kunstner. Når han forsvinner etter en helgetur med kameraten Rühle, kommer Karin i stasis søkelys. Det mistenkes at han har flyktet til vesten for å slippe sensuren og kontrollen som følger med det å bo i et diktatur, og de mener at Karin må vite noe. For Karin snus plutselig livet på hodet, og det blir enda mer kaos enn det pleier. Hun forstår ikke hvordan Paul kan ha stukket fra henne på denne måten, og kan hun være så sikker på at han fremdeles er i live? Hun blir smått litt paranoid og søker trøst hos den unge politimannen Wickwaltz , som hun etter hvert skal bli ganske så godt kjent med.

Dette er en fin blanding av en coming of age og stasiroman, for på en side er Karin en helt vanlig tenåring med det som naturlig følger med det. Være med venninner, sladder,skole, sminke,fester og gutter. På den andre siden så har man tilværelsen hjemme som ikke alltid er så bra, og ikke minst dette med at hun har havnet i stasi-regimets søkelys pga Paul. Denne blandingen gjør at dette blir mer enn bare en vanlig oppvekstroman og jeg opplever den tidvis som ganske spennende. Ikke på en krimbok-aktig måte men det ligger et ubehag i bunn som gjør boken spennende, som for eksempel at den unge politimannen dukker opp på steder hvor Karin befinner seg, gir leseren en følelse av overvåking.

Charlotte Gneuss skriver veldig godt og med en dyp psykologisk innsikt, både med hensyn til familiesituasjonen hjemme og hvordan stasi-regimet fungerte. Romanen viser veldig godt hvilke mekanismer som kan få en til å vende seg mot sine egne, for hvem kan en egentlig stole på? Romanen viser veldig godt hvordan det er å leve under et undertrykkende regime og viser at man ikke kan ta demokratiet for gitt, det er noe man må kjempe for, alltid. Sett i lys av det som skjer i USA om dagen, så er denne romanen høyst aktuell, rettigheter man har tatt for gitt at man har, står i fare og er noe som må kjempes for. Akkurat som Karin måtte i denne romanen.

Romanen anbefales sterkt!

Denne må du lese, troverdig og veldig spennende mot slutten

Ja,absolutt!

Dette er tredje boken om Tara Selters liv den attende november, - en dato som gjentar seg og som hun sitter fast i. Men det er bare datoen hun er fanget i, ikke selve dagen, for hun kan gjøre forskjellige ting, - i bok 2 for eksempel, der reiste hun alene rundt i et forsøk på å få oppleve forskjellige årstider.
I denne boken treffer hun imidlertid andre som også er blitt sittende fast i 18. november. Det høres jo helt utrolig ut at tiden plutselig kan stoppe opp, men som hun skriver et sted, - det er ikke mer utrolig enn at den går jevnt og trutt videre og at årstidene gjentar seg. I det hele tatt, bøkene handler naturlig nok mye om tid og tanker rundt den, helt ned til det konkrete som matens holdbarhet. Men etter hvert blir også spørsmålet om hvordan vi er og velger å leve livene våre aktuelt. I denne boken hvor hun treffer andre som også sitter fast i samme dato, blir dette tydeligere. I de første bøkene surret hun alene og formålsløst rundt, mens her har de etter hvert fire «gjenleverne» dannet et slags kollektiv. Der utveksler de sine forskjellige syn på hendelsen, om hvorfor det har skjedd akkurat dem og hva dette kan brukes til.
Balle har et utrolig fascinerende språk som løfter dette merkverdige tankegodset på en hjerneutvidende måte, men jeg må nok innrømme at jeg noen ganger har problemer med å henge med. Jeg fikk bok nr. 2 og 3 til jul, men tror jeg nå tar en pause før jeg fortsetter med de neste, - men det kommer jeg helt sikkert til å gjøre!

En liten barnbok om kråker. Innholdsmessig er det god, men layout-messig er jeg mer i tvil altså. Det skjer veldig mye på hver side, tekstbobler i farger og vanlig tekst, flere skrifttyper og skriften står både vannrett og loddrett og til og med i bølger.

Kaninene oppdager at noen har stjålet gulrøttene deres - alle sammen! Høna som kjører fergen sier seg villig til å hjelpe dem, men synes de bør ha en forkledning. Sporene leder dem til slottet, kan kongen virkelig være tyven!?

En merkelig billedbok om kaniner, en høne, gulrøtter og det å stjele. Og du - om noen rapper gulrøttene dine så er det lov å si fra til en voksen!

Vakkert og treffende av den amerikanske poeten Emily Dickinson. Anbefales!

Utrolig interessant hvordan vi, helt uvitende, lar oss styre av prosesser i hjernen. Prosesser som var livsnødvendige for mange tusen år siden, men som kan være livsfarlige i dag, for å sette det på spissen.

Gonhild bor på sykehjemmet og fyller snart 100 år. I den anledning kommer det en journalist, Tirill, for å intervjue henne og alle er veldig opptatte av feiringen. Gonhild selv er lei av livet og har ikke spesielt lyst til å leve til hun blir 100 år.

Vi får innblikk i Gonhilds liv sammen med mannen Arvid, det var egentlig ikke han hun ville ha. Det er en sår og vemodig livshistorie vi får høre om, men samtidig har Gonhild et litt infamt blikk på livet og jeg måtte trekke på smilebåndet innimellom også. Vakker bok!

Boken føles litt rotete, det er noe med språket jeg ikke helt klarer å sette fingeren på. Men det er en grei historie. Ser at det en bok nummer én og vil nok sjekke ut neste når den utgis.

Folkeopplysning på sitt aller beste!

Lang og rolig start og spennende slutt

Denne helgen har jeg tenkt å lese flere ting om gang og litt av hvert egentlig å bytte litt i mellom. Jeg tenkte å begynne på en krim og annen roman. Fortsatt ikke ferdig med lydboka, dermed tror jeg hører ferdig Stuck on you i helga.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en fin helg.

Liv og Ingeborg er søstre, så like at de kunne vært tvillinger. Liv har vært forelsket i Peder sånn omtrent hele livet, men får plutselig høre at Ingeborg lå med Peder på en fest! Sommerferien står for døren og søstrene skal bo på hytta sammen med mor og far hele sommeren. Mor har vært borte en hel måned og søstrene aner at det ligger noe bak, antagelig har mor vært utro mot far. Isfronten mellom mor og far er til å ta og føle på.

På hytta møter søstrene Oskar og Tim, men Ingeborg blir syk og da Tim ikke ser forskjell på dem og tror Liv er Ingeborg så later hun som det og tingene baller på seg. Det eskalerer voldsomt og blir både dramatisk, kleint, guffent og romantisk. Anbefales for ungdomsskolen.

«Det som fulgte, var noe Isabelle bare kom til å snakke om én gang siden, mange år senere, da livet hennes var blitt veldig annerledes. Amy, derimot, kom til å, i voksenlivet sitt, fortelle en rekke mennesker om det, til hun til slutt skjønte at denne historien gikk det tretten av på dusinet, og at den, når alt kom til alt, ikke spilte noen rolle for andre.
Men den spilte stor rolle for dem, for Amy og Isabelle, og selv om de med tiden glemte noe og husket noe forskjellig, husker begge to, og enkelte aspekter ved det som utspilte seg, kom de aldri til å glemme.»

Det er til å undres over at romanen jeg nettopp har lest, Amy og Isabelle av Elizabeth Strout utgitt i 1998, først ble utgitt på norsk i 2024. Selv om det er vanskelig å rangere bøker, er Amy og Isabelle en av de beste jeg har lest av Elizabeth Strout.

Det ble ikke innertier med en gang. Som den første romanen om Olive Kitteridge ble. Men det bygde seg opp, og når dramaet tiltok, da ble jeg helt satt ut. Selv om mitt liv ikke kan sammenlignes: Hun får meg til å huske hvordan det var å være barn, tenåring, og voksen med barn og etter hvert tenåring.

Elizabeth Strout klarer, som andre gode forfattere, å bevege seg uanstrengt mellom ulike tidsperioder og synsvinkler. Ved å legge inn informasjon om en forsvinningssak klarer hun til og med få meg småredd. Og humor: Kvinnene på fabrikken og deres samtaler og uoverensstemmelser, men også omsorg, det er god nummer to av Fredrikssons fabrikk. I boken med en tilbaktrukket "Fredriksson".

Dette ble for tamt for meg

Romanen handlet egentlig veldig lite om en steforelders forhold til barnet