Bokelskere.no

Her er min bokopplevelse:

"Verdensmestrene" av Henrik H. Langeland er ment å skulle bli første del i en triologi om flere Oslo-familier med temmelig ulik bakgrunn. I denne første boka, som starter med at Oddvar Brå brakk staven under den dramatiske stafetten den 25. februar 1982, følger vi fire 12-åringer gjennom hele 1982. Langrenn står sentralt i deres liv.

Lars er sønn av vestkant-familien Meltzer, der faren er advokat som sine forfedre flere generasjoner tilbake, og hvor tradisjoner står i fokus. De har alltid bodd i Hemingland med Nordmarka og ypperlig skiterreng som nærmeste nabo. Herr Meltzer praktiserer ikke bare fin-juss i jobbsammenheng - det gjør han også når sønnen skal oppdras. Her er det ikke rom for så mye som en millimeters slinger i valsen - til Lars sin store fortvilelse mang en gang. Eller Laurentius Michael Meltzer som han egentlig heter ... Og den godeste herr Meltzer har store ambisjoner på vegne av sin sønn og hans langrenn-trening!

Vennen og nabogutten Hauk, som egentlig heter Henrik August Eriksen, befinner seg i skiløypa i det magiske øyeblikket da Brå brekker staven. I et basketak klarer Lars å sikre seg en del av den brukkede staven, bare for å oppleve at denne blir borte igjen nokså snart etterpå. Mistanken hviler over Hauk ...

Vi introduseres også for Remi Halvorsen fra Oppsal, en gutt som har en fullstendig annerledes oppvekst enn Lars og Hauk. Men der Lars og Hauk kan regne med et velbemidlet "bakkemannskap" på hjemmebanen, har ikke Remi de samme mulighetene. Det han imidlertid har - i motsetning til de andre guttene - er en frihet på hjemmebanen som de andre bare kan drømme om.

Simone Bugge Kristoffersen vokser opp i en raddis-familie, som ikke for noen pris vil ha noe med kapitalkreftene å gjøre, og som er så politisk bevisst at det å oppfylle datterens største ønske om å få en Barbie-dukke, er helt og fullstendig uhørt. Idet Oddvar Brå brekker staven, befinner hun seg på Kreta, og hun blir vitne til at faren har et sidesprang med en av damene som jobber på hotellet der de bor ...

Og sist, men ikke minst, blir vi kjent med Amar Singh, som ankommer Fornebu rett etter at Oddvar Brå har brukket staven. Han skal gjenforenes med sin far og kan se frem til en tilværelse på Oslos østkant, nærmere bestemt Haugerud. Gjennom ham får vi oppleve gjengkulturen blant innvandrerne i Oslo, viktigheten av å høre til et sted, ha noen "venner" som kan beskytte ham når dette blir nødvendig. Han blir opptatt som medlem av den etter hvert så beryktede Tveita-gjengen. Og det ved å benekte sin indiske sikh-bakgrunn og gi seg ut for å være pakistansk muslim ...

Gjennom den mer enn 20 timer lange lydboka, eller nesten 600 siders papirutgaven, følger vi Lars, Hauk, Simone, Remi og Amar gjennom hele 1982, frem til jula 1982, hvor Lars omsider får oppleve sin jomfrutur fra Mylla og ned til Oslo sammen med sin far. Dette er også en historie om enorme klasseskiller som ikke først og fremst fremvises gjennom ytre materiell velstand eller mangel på sådan. Snarere er det heller noe som vises gjennom gamle, nedarvede tradisjoner gjennom generasjoner, hvor det å være født inn i spesielle familier forplikter langt utover egne behov og ønsker. Sånn sett har kanskje Laurentius mer til felles med Amar enn noen av dem kan ane. Men dersom det er noe som faktisk forsvinner litt på 1980-tallet, så er det de verste økonomiske skillene mellom de sosiale klassene - uten at det hjelper det minste dersom man er fra en lavere klasse og gjerne vil menge seg med fiffen ...

Etter en noe treg start, som for øvrig er helt akseptabel all den tid dette er ment som starten på en triologi bestående av tykke bøker, synes jeg at det ble en grei flyt i boka. Anders Ribu er en oppleser jeg bare får mer og mer sansen for, særlig når han viser evne til å sjonglere fra beste vest-kant-bokmål til nordlandsk, og det på en ganske fornøyelig måte. Den som utvilsomt får størst plass i boka, er Lars, mens vi egentlig så vidt blir kjent med Amar. Det ligger imidlertid i kortene at Amar kommer til å bli mer fremtredende etter hvert. Lars, hvis oppvekst er preget av en fullstendig kadaverdisiplin fra farens side, tar ut sine verste sider langt fra foreldrenes radius, og fremstår sånn sett som en dobbeltnatur slik Johan Borgen har beskrevet det i "Lillelord" og slik Lars Saabye Christensen har beskrevet Adrian i "Maskeblomstfamilien". Det er nesten ikke en hendelse i Norges offentlige liv på den tiden som unngår oppmerksomhet i boka. Alt fra kommende skistjerner (Dæhlie og Alsgaard) til Treholt-saken berøres og flettes inn i handlingen.

Som et tidsbilde gir "Verdensmestrene" et interessant blikk på en av de mest interessante tiårene som har vært i nyere historie. Man kan romantisere 50-tallet, snakke om det optimistiske 60-tallet og oppveksten av olje-Norge på 70-tallet, men det var på 80-tallet de virkelig interessante tingene skjedde! Jeg var selv noe eldre på den tiden enn ungdommene i "Verdensmestrene", og kanskje nettopp derfor er jeg i stand til å identifisere meg med mye av det som skjer i boka - i alle fall når det gjelder alt annet enn skitreningen, som for meg er litt fjernere. Fordi jeg husker så mye av det som skjedde på den tiden, samtidig som jeg fremdeles var ung. Jeg knekker sammen og tilstår at det å lese denne boka var kos, kos, kos! Når jeg like fullt ender opp med å gi den terningkast fem - og altså ikke en sekser - er dette fordi jeg synes boka haltet litt når Remis og Simones familie ble beskrevet, men det er mulig at dette skyldes at de ikke fikk fullt så mye oppmerksomhet som eksempelvis Lars og Hauk ... Dessuten er jeg spent på Amars fremtid i Tveitagjengen! Jo, jeg står for at boka fortjener terningkast fem! Fordelen med å lese denne boka ett år etter at den utkom, er at jeg slipper å vente så lenge på bok nr. 2. Og måtte den komme veldig, veldig raskt! (Jeg er veldig sikker på at mannen min og jeg kommer til å sloss om å få lese bok nr. 2 først!)

Eg har lese opp att A Christmas Carol nå i dag, andre juledag. Fred, ro og Dickens. Dette er forteljinga om gniaren Scrooge, han som gav namn til Walt Disneys onkel Skrue, han som lærer å feire jul. Og ikkje berre dét; han lærer å bli menneske. Han går til nevøen Fred, etter å ha møtt dei tre åndane: frå tidlegare juler, frå dagens jul og frå framtidas jul. Han ser seg sjølv, fyrst som medmenneske, så som den misantropen han har vorte, og så som død – han som ingen var glad i. Så bankar han på hos Fred:

«Why bless my soul!» cried Fred, «who’s that?»
«It’s I. Your uncle Scrooge. I have come to dinner. Will you let me in, Fred?»

Han vil inn, inn til menneska, bli ein del av fellesskapet. Ikkje noko meir revolusjonerande her; forteljinga vart skriven fem år før Marx og Engels forfatta manifestet. Dickens avgrensar seg til å la Scrooge seie «… I am about to raise your salary!» til kontormedarbeidaren. Ingen spørsmål om eigedomsretten, ikkje ennå. Men eit stort, bankande hjarte for all verdas fattige. Jo, eg vil lese julekvadet kvar jul!

Jo, artig. Sjølvsagt kunne ein lese kortversjonen av Don Quijote i Henrik Langes versjon:

En mann forleser seg på ridderromaner. Han mister forstanden, og tror han er en ridder ved namn [d]on Quijote. Han begir seg ut på det ene eventyret etter det andre. Alle ender med at han blir lurt eller lider nederlag. Don Quijote vender hjem, og kvitter seg med alle de elendige ridderromanene.

Men: Uff! For dette er versjonen utan ånd, utan det som gjer romanen til roman. Lange tek nettopp dette på kornet - vår tids jakt etter dei kjappe løysingane, totalt åndlause. Bra gjort!

Jeg ønsker alle en riktig god og fredfull jul og et godt nytt år! Og en stor takk til alle dem som har inspirert meg til å oppdage bøker jeg aldri ville ha blitt oppmerksom på på egen hånd!

Det eneste jeg i grunnen ønsker meg på disse sidene, er større raushet i enkelte sammenhenger! For øvrig er dette det beste nettstedet jeg vet om! Håper jeg får mer tid til å delta i diskusjonene også i tiden fremover!

Eg har ikkje hørt at Barnaby Rudge er omsett til norsk. Eg har boka i engelsk utgåve. Barnaby Rudge er namnet på ein person i boka, så det ville vere rart om romanen hadde fått eit anna namn på norsk. Boka er òg kjend som A Tale of the Riots of Eighty, som visstnok var den eigentlge tittelen. Men bibliotek har jo som jobb å svare på slike spørsmål - kanskje kan biblioteket låne inn ei svensk eller dansk utgåve? Lillevi nemner fristar: Eg har tenkt å rdeigere lista i jula slik at også initiativtakaren klarer å hengje med. God jul!

Takk! Eg visste at Dickens skreiv fleire juleforteljingar, og eg har somme av dei òg, men eg tenkte at forteljinga om Scrooge var den vi skulle konsentrere oss om her. Fint innlegg av Høvserstad, ja.

Ja, har sett den boka! Det er fleire slike, i alle fall ei om Pinocchio!

Dei fleste av dei lærebøkene som eg har (jf. lista mi for islandsk språk) kjøpte eg i det som heitte Univesitetsbokhandelen i 1970-åra. Eitt læreverk fekk eg av Ivar Orgland. Bøkene i lista "Om islandsk litteratur" handlar om den delen av norrøn litteratur som vart skriven på Island. Det som eg har av nyislandsk skjønnlitteratur i original, skriv seg frå to turar til landet. I 1977 kjøpte eg litt og fekk nokre bøker av forfattarar som eg trefte, og da kona mi var der i 2010, kjøpte ho med nokre romanar.

Fint! Er sjølv den type lærar - viste ein filmversjon i dag, og skal repetere forteljinga for meg sjølv i jula, innimellom rettinga ...

Ja dette er stor litteratur! Noe av det beste jeg har lest i høst. Det er tre ganske så forskjellige historier vi blir presentert for både fortellerteknisk og innholdsmessig i denne boken. Her er det som du sier både humor og alvor elegant vekslende og skildringene av mennesker og miljøer er prisverdig :-)

Bøker i samlinga med tekster frå Island, Færøyane, Sverige, Danmark og Finland

Nei, ikkje på dei siste 200-300 åra. Men det var som gammalnorsk, berre i ei litt anna retning. "Vår far, du som erihimmelen" = "Favor i ir i chimrie". Mange restar i dagens øydialekter, som "kenst du" eller noko slikt for "do you know".

Ja, språket som utvikla seg på desse to øygruppene heiter norn. Trur det døydde ut på 1700-talet. Tøftspråk, men eg har berre bladd i boka som eg kjøpte der borte.