Herlig bok om kjærligheten til litteraturen
Jeg har kjent til denne boka ganske lenge, og så snublet jeg tilfeldigvis over den på en av mine mange raid i forbindelse med årets Mammut-salg. Der lå den - kostet bare 99 kroner - og jeg var ikke sen om å grabbe den til meg. Og etter mindre enn en uke i hus, var den lest! Fort gjort en lørdag ettermiddag, rett og slett. Jeg ble bergtatt fra første stund, og jeg skjønte raskt at forfatteren og jeg er en del av den samme, store familien: bokelskerne!
I "Leselykke" formidles en stor og altoppslukende kjærlighet til bøkene. Nokså tidlig setter hun bokens - eller kanskje rettere: fortellingens - betydning i sitt rette perspektiv:
"Lesing er ikke som vi tror, en ensom ting. Den oppfordrer til noe sosialt og fellesmenneskelig. Dermed blir den enda mer grensesprengende. Litteraturen utvider sitt felt gjennom å deles med andre. Og skal en bli litt filosofisk, kan en fortsette resonnementet og minne om at litteraturen berører noe helt grunnleggende i mennesket fordi den organiserer menneskets fremste særtrekk; nemlig evnen til språk.
Litteraturen formidler mening og sammenheng langt ut over situasjonen den er skapt i og universet den formidler. I møte med leserens sinn transformeres de trykte bokstavkonstruksjonene til verdener skapt gjennom leseprosessen i dialoger og samtaler sinn i mellom. Det har litteraturen - eller la oss kalle den fortellingen - alltid gjort. Lenge før den tekniske utviklingen ga muligheter til mangfoldiggjøring; lenge før en og samme fortelling gjennom masseproduksjon kunne nå ut til svært mange flere enn dem som i tidenes morgen satt rundt bålet og lyttet til den fortalte tekst.
Dermed kan vi gjerne si at når vi i dag opplever tekstlig magi gjennom litteraturen, oppnår vi også en slags kontakt med den aller tidligeste litterære opplevelse; og dermed med de aller første deltakere i lesesirkelen.
Den som utfoldet seg rundt bålet i de tidligste tider." (side 12)
Når forfatteren skriver om sin første tilnærming til voksenlitteraturen ved at hun og hennes venninne lånte bøkene i Angelique-serien på biblioteket, måtte jeg virkelig smile. For akkurat dette har jeg også opplevd! Kanskje kunne jeg ha vært 12-13 år da en venninne og jeg oppdaget denne serien, og under sterk tvil fikk lov til å låne disse av den strenge bibliotekaren på vårt nær-bibliotek - etter at hun hadde gransket oss over hornbrillene sine, mens hennes hender med grønnmalte negler med glitter i fiklet med bøkene vi hadde funnet frem til. Og vi skjønte fort hvorfor når vi rødmende leste de saftigste partiene i bøkene ... Og dem var det ikke helt få av i bokserien som inneholdt tykke, tykke bøker om alt fra kretsen rundt Frankrikes Napoleon til flukten til den nye verden over Atlanterhavet, alltid med den vakre heltinnen i sentrum for begivenhetene. Du store tid, for noen eventyr!
En annen ting jeg kjente meg godt igjen i var beskrivelsen av leselysten i en tid, hvor man var helt ukjent i forhold til hva som var god og såkalt høyverdig litteratur, og hva som tilhørte "kiosklitteraturen". Med samme iver kastet også jeg meg over hva det skulle være - bare historien fenget. Når andre i denne perioden kritiserte min lesesmak, fikk dette alle piggene ut. Og jeg har siden tenkt - fordi jeg ikke glemmer akkurat dette - at aldri, aldri skal jeg kritisere et ungt menneskes litteratur-smak! Til og med Frøken Detektiv-bøkene ble en sikker og solid inngangsport til min egen kjærlighet til bøkenes verden. Det er noe med å la folk få utvikle seg i sin egen takt, i tråd med sine egne interesser til en hver tid.
"Det gikk også lang tid før jeg tok innover meg at dimensjonen smal-bred var noe en helst skulle forholde seg til når det gjaldt litteratur. Verken smaksdommer, historiske kanoniseringer, kvalitetsvurderinger eller påstått vanskelighetsgrad kunne stoppe en ung og ivrig leser - rett og slett fordi jeg ikke hadde oppdaget, og heller ikke savnet slike kategorier.
Det var på mange måter ei herlig tid: En kunne gyve løs på et hvilket som helst litterært verk. Uten lesebriller!" (side 70)
Etter hvert som lesegleden har ført meg videre, har jeg selvfølgelig - slik også forfatteren skriver om seg selv - utviklet min lesesmak, og vet at det finnes både god og dårlig litteratur - og svært, svært mye mellom disse ytterpunktene.
Denne lille boka om leselykke er en liten perle av en bok - en sånn bok jeg gjerne skulle ha skrevet selv! Det var kos, kos, kos å lese den! Her blir det terningkast fem!
Quijote siterer Henrik Ibsens skrifter. Bd. 8 av Henrik Ibsen (side 360)
10:02, 4. mars 2012 Ingen har det som favoritt.
BRENDEL
A la bonheur, herr pædagog.
Quijote siterer Henrik Ibsens skrifter. Bd. 8 av Henrik Ibsen (side 360)
09:59, 4. mars 2012 Ingen har det som favoritt.
BRENDEL
... Kan De sige mig, herr præceptor, - findes der en afholdsforening i byen? En total-afholdsforening? Det gør der naturligvis.
KROLL
Ja, til tjeneste. Jeg er selv formand.
BRENDEL
Kunde jeg ikke se det på Dem! Nå, da er det ikke umuligt, at jeg kommer hjem til Dem og skriver mig ind for en uges tid.
Quijote som svar til Quijote :
09:54, 4. mars 2012 Diskusjon: Quijote siterer Bibelen Den heilage skrifta
Ikkje det at eg synest at alle desse uttrykka er så godt sagde, men eg vil registrere det som er opphavet til uttrykk som vi i dag slår om oss med.
Eg skal gjera ætta di tlrik som stjernene på himmelen.
(1 Mos 26,4)
[...] Fordi du gjorde dette og ikkje sparte din einaste son, vil eg velsigna deg rikt og gjera ætta di talrik som stjernene på himmelen og som sanden på havsens strand.
(1 Mos 22,16f.
Så førte han Abram ut og sa til han: 'Sjå opp mot himmelen og tel stjernene, om du kan telje dei!' Og han sa: 'Så takrik skal ætta di bli!'
(1 Mos 15,5)
Eg lèt ætta di bli som støvet på jorda. Kan nokon telje støvet på jorda, skal di ætt òg kunne teljast.
(1 Mos 13,16)
Det er mange veger inn i bøkenes verden, og filmen er en av dem som er best oppmerket og lett å gå.
Vi er mange som har snublet ut av kinosalens mørke med rulletekstens henvisning til bok og forfatter i hodet, for så å søke frenetisk rundt i boklader og bibliotek for å finne boka filmen bygde på.
Og akkurat det er vel verdt bryderiet. Om noen av oss trodde vi kjenner boka fordi vi så filmen, har vi kunnet oppdage at vi tok feil.
Oftest opplever vi boka som annerledes og rikere, med større dybder, andre nyanser og med mer vidtrekkende perspektiver. Filmen kan blekne etter slike tekstmøter, og jeg kjenner folk som er så skeptiske til filmatiseringer av bøker at de aldri oppsøker dem.
Det gikk også lang tid før jeg tok innover meg at dimensjonen smal-bred var noe en helst skulle forholde seg til når det gjaldt litteratur. Verken smaksdommer, historiske kanoniseringer, kvalitetsvurderinger eller påstått vanskelighetsgrad kunne stoppe en ung og ivrig leser - rett og slett fordi jeg ikke hadde oppdaget, og heller ikke savnet slike kategorier.
Det var på mange måter ei herlig tid: En kunne gyve løs på et hvilket som helst litterært verk. Uten lesebriller!
Den som er opptatt av litteratur, vet at noen bøker er bedre enn andre.
For unge folk er lesning en forutsetning for å bli "gagns menneske", slik det er blitt sagt.
Det dreier seg ikke bare om å lese for å lære, det dreier seg like mye om å lese for å leve.
Lesing er ikke som vi tror, en ensom ting. Den oppfordrer til noe sosialt og fellesmenneskelig. Dermed blir den enda mer grensesprengende. Litteraturen utvider sitt felt gjennom å deles med andre. Og skal en bli litt filosofisk, kan en fortsette resonnementet og minne om at litteraturen berører noe helt grunnleggende i mennesket fordi den organiserer menneskets fremste særtrekk; nemlig evnen til språk.
Litteraturen formidler mening og sammenheng langt ut over situasjonen den er skapt i og universet den formidler. I møte med leserens sinn transformeres de trykte bokstavkonstruksjonene til verdener skapt gjennom leseprosessen i dialoger og samtaler sinn i mellom. Det har litteraturen - eller la oss kalle den fortellingen - alltid gjort. Lenge før den tekniske utviklingen ga muligheter til mangfoldiggjøring; lenge før en og samme fortelling gjennom masseproduksjon kunne nå ut til svært mange flere enn dem som i tidenes morgen satt rundt bålet og lyttet til den fortalte tekst.
Dermed kan vi gjerne si at når vi i dag opplever tekstlig magi gjennom litteraturen, oppnår vi også en slags kontakt med den aller tidligeste litterære opplevelse; og dermed med de aller første deltakere i lesesirkelen.
Den som utfoldet seg rundt bålet i de tidligste tider.
Rosa99 som svar til Anita Ness :
08:02, 4. mars 2012 Diskusjon: Anita Ness om Blomstenes hemmelige språk roman av Vanessa Diffenbaugh av Vanessa Diffenbaugh
Wow! Du skriver så bra om denne boka at jeg skjønner at jeg ikke vil gå glipp av denne! Takk!
Quijote som svar til Rosa99 :
16:03, 2. mars 2012* Diskusjon: Rosa99 om Hjerter i chili føljetongroman med oppskrifter, kjærlighetshistorier og husråd av Laura Esquivel av Laura Esquivel
Slik var fyrsteinntrykket mitt òg, men så begynte eg å sjå parallellane mellom samfunnet der og garden og heile Mexico og revolusjonen for hundre år sidan - og så vart boka mange, mange hakk betre: Ein stor roman om undertrykking og motstand! Her er kommentaren min.
Quijote som svar til Ingunn S :
11:44, 2. mars 2012 Diskusjon: Diskusjonstråd for" Martin Chuzzlewit" (1843–1844)
Takk for uttrykket "KjellGs rekkefølge" - men eg har ikkje gjort anna enn å følgje Dickens' eiga rekkjefølgje (bortsett frå at eg før jul i 2011 la inn A Christmas Carol slik at vi kunne nyte denne forteljinga på den tida av året der ho best høyrer heime; forteljinga om Scrooge er forresten på plass der ho kronologisk bør stå nå).
Det gleder meg at medlesarane går sine eigne vegar og ligg føre initiativtakaren i løypa!
Quijote som svar til Ingunn S :
09:41, 2. mars 2012 Diskusjon: Diskusjonstråd for" Martin Chuzzlewit" (1843–1844)
Gleder meg til å ta fatt!
Bøker om tysk språk.
Quijote siterer Lærebok i tysk forretningsspråk av L.E. Hoffmann (side 5)
08:31, 2. mars 2012 Ingen har det som favoritt.
Vor hundert Jahren wurde jeder Brief mit der Hand geschrieben. Heute ist ein Kontor ohne Schreibmaschine undenkbar.
Quijote som svar til [ Slettet]:
08:25, 2. mars 2012 Diskusjon: [ Slettet bruker ] om Charles Dickens a life av Claire Tomalin av Claire Tomalin
Du er klar over nyheitsbrevet frå Charles Dickens Museum?
Sist sett
