Bokelskere.no

Jeg har alltid tenkt at det er noe med notatbøkenes skrift som viser fingeren til det flinke, det perfekte, det som for alltid er ferdig. Det virker kanskje troskyldig å si, men notatbøkenes fruktbare rableri står nærmere livet.

Å finne på, krever at man skriver, sletter, skriver sletter og skriver på nytt. Den ene dagen med en suveren følelse av å skli avgårde så det suser, den andre dagen med en følelse av å stå fast i feil spor.

Ordet "Research" leder tanken mot saklighet og objektivitet, mot fakta og undersøkelser som trengs i journalistikken. I romankunsten trengs en annen type kunnskap, for eksempel den å kunne kombinere språkdriv og tempo med tålmodigheten som kreves for å lodde dypere og dypere i personligheten og skjebnen til de menneskene man skriver om.

Hvor fattig ville ikke litteraturhistorien vært hvis hver dikter hadde agert som sitt eget privatlivs Securitas - vokter ?.

En forfatter har en stemme, en sjel - og det som teller er ikke om denne stemmen, eller sjelen, er mannlig eller kvinnelig, men om den er god eller bare halvgod.

Når fortvilelse forløses til fiksjon, da kan mye skje.

Når leserskaren krymper til golden retriever, revurderer man mange storhetsdrømmer, selv om retrieveren skakker på hodet og lytter aldri så høflig.

"Forfattere som skriver om seg selv, eller later som om de skriver om seg selv, møter like deler motvilje og beundring. Andre kan glemme det, men forfatteren vet, eller bør vite, at jeget både kan fungere som avkledningsrom og skjermbrett, som speil og kikkert

Altfor ofte varer medias fokus i korte blaff, og vi vet hvorfor. Nedskjæringer rammer ikke bare helsesektoren, men også en del grådige medieeiere vil ha optimal, kortsiktig økonomi fremfor optimalt produkt og gode arbeidsforhold.

Hvilken påvirkning og hvilken kvalitet hadde konsulentselskapet Mc Kinseys innsamlede grunnlagsmateriale som de brukte for å anbefale de hasardiøse sykehussammenslåingene i Oslo ?. Hvor godt synes dere de utførte oppdraget da de anslo en innsparing på 900 millioner, mens resultatet etter fem år var et underskudd på seks milliarder ?.

Mer høytstående samfunnstopper har fått finere særbehandling gjennom årene. Gjelder en lov for folket og andre for "eliten" ??

Under et system der aggresjon, rovdyrmentalitet og skremsel tidvis råder i ledersjiktet forventes det at helseansatte skal møte pasientene med varme, empati, medfølelse og medmenneskelighet. Det er å forlange for mye. Helsevesenet har et janusansikt.

Som journalist mistenker jeg at for få med korrigerende innsikt har talt makten imot, mens den planla og innførte nye modeller, reformer og forløp. Hvor mye har pasientforeningene og arbeidstakerorganisasjonene deltatt ? Har media sviktet ? Kunne et mer kritisk og konfronterende pressekorps vært med på å demokratisere de store omleggingene av norsk helsevesen ?

Helsevesenet er i stor grad presset til å leve i en "Kronos-tid", hvor det å måle og telle, å være rask og effektiv, å holde budsjettene, er credoet. Guden Kronos er kanskje mest kjent for å spise sine barn levende. Dette kan jo være en beskrivende illusjon for hvordan helsepersonell kan oppleve sin egen arbeidsvirkelighet, og ikke minst i de kvinnedominerte yrkene er det grobunn for en uendelighet av dårlig samvittighet.

Før i tiden, da vi var et fattig land, hadde vi råd til å bygge både vei, jernbane og sykehus. Nå, når vi er rike, har vi ikke engang råd til å vedlikeholde det vi bygde.

Jeg råder alle til å skaffe seg en lege som ektefelle. Kan hende kjører de deg i grøfta, men etterpå kan du bli reddet flere ganger !

Predikanten drøymer kanskje om at det skal koma ei ung kvinne og legge seg under tepppet hans også ? Slike tankar kan ikkje sjølv ein Herrens mann halde på avstand.

"Ingen kan tena to herrar", heiter det i Bibelens ord, og jorda er ein hard herre, nokre gongar verkar ho strengare enn himmelherren

Og kan hende snakka dei om dei reisande predikantane som kom rett som det var, og som dei måtte ha husrom til, både på Olstad gardane og i Nylund. Nokre av dei var glimrande predikantar, andre skulle ein helst sleppe å sjå. Det var han som delte forsamlinga i to, som ein forsmak på den delinga som Vårherre skal gjere på den ytterste dagen: "Dei som sit på første benk, kjem i himmelen", ropte han, "dei som er på bakerste, skal til helvete !"