Bokelskere.no

I kvar tilfeldig og likeglad ordveksling finst nesten alltid ei hemmeleg meining.

Han kunne ikkje sjå ein laus gjenstand utan å falle i tankar om kva gale den kunne brukast til. Ein gammal omnsring slengde han opp i lufta med den følgje at ringen skjente av garde, og gjekk rett inn gjennom kjøkkenvindauga i Bakken, der mora stod himmelfallen og berre fekk fram at "kvifor i all verda gjorde du det ?" - "De treng vel luft her i garden og !", sa han Harald. Da lo mora, og han Harald fekk ikkje kjeft fordi han knuste ruter, men fordi han laga gode historier.

For han forstod at det var verda han var komen til med det same han slo auga opp. Han ante rett nok ikkje kva han skulle der. Han mintest at jordmora kom med eit forskrekka rop da ho hadde vaska han og la han fra seg på bordet for å reive han: "Hjelpe og trøste: Eg trur han ser på meg !"

Å lukke øynene og lese et ansikt med fingrene er vanskelig for en seende, siden bildet av det sette alltid vil fortrenge det følte. Overfor det følbare stiller den blinde sterkest, men hvordan kan en blind forestille seg skyer ?.

Det kilte i bakhodet, og jeg ble hensatt til den halvtrancendente tilstanden jeg kunne få av å smuglytte, særlig når samtalene anskueliggjorde den evnen visse mennesker hadde til å gi hverdagsligheter absolutt betydning. Hvor behagelig var ikke det, å få bluseknapper til å virke viktigere enn verdenskartet ?

Hva visste jeg om det å bli gjort overflødig og ikke ha noe sted å gå til ?. Ingenting visste jeg om det, jeg som alltid kunne skrive meg inn i nye tilstander, og som aldri ville bli fratatt gleden ved det, selv ikke om det gikk dårlig med meg, om jeg ble fattig, syk eller utdatert, siden det var en egenskap,noe jeg ikke klarte la være å gjøre.

Et liv er ikke sammenhengende, det fornyer seg, og det nye må gjøres gjeldende.

Overfor dem man aldri har gjort vondt, eller aldri har blitt såret av, trenger man ikke skru igjen. Da kan linjen holdes åpen hele livet.

Det finne ingen unnskyldninger for vold og overgrep mot barn, men det finnes forklaringer.

Det er vanskelig med følelser. Man kan ikke skru dem av eller på.

Er det noe man har nok av på en glattcelle, er det tid til å tenke.

Det kan virke som om barns lojalitet til sine foreldre er uendelig. Hvordan er det mulig ?. Kan båndet mellom barn og foreldre noen gang bli brutt ?

Bli jakta på av måker, tenkte eg, finst det noko meir fornedrande ?

Ho klemte meg med dei kristne eplekinna sine, synest det var spennande å kjenne ein skandalisert person, dette var noko å fortelje til klubben.

Han togg maten sakte bak ryggen min, mens kummen fyltest med vatn, eg hadde alt for mykje såpe i, det skumma over, vulgært, det skvulpa vatn på t- skjorta mi, ein invitasjon til erotikk.

La både lesing og skriving være til oss som om og om igjen blir tatt av en begynnelse med løfter om en fortsettelse så fristende at vi må være med til siste punktum er satt.

Hvem kan egentlig hanskes med de dunkle opprinnelsene av ukjent opprinnelse som skjuler seg i ens indre ?