La både lesing og skriving være til oss som om og om igjen blir tatt av en begynnelse med løfter om en fortsettelse så fristende at vi må være med til siste punktum er satt.
Hvem kan egentlig hanskes med de dunkle opprinnelsene av ukjent opprinnelse som skjuler seg i ens indre ?
Jeg har alltid tenkt at det er noe med notatbøkenes skrift som viser fingeren til det flinke, det perfekte, det som for alltid er ferdig. Det virker kanskje troskyldig å si, men notatbøkenes fruktbare rableri står nærmere livet.
Å finne på, krever at man skriver, sletter, skriver sletter og skriver på nytt. Den ene dagen med en suveren følelse av å skli avgårde så det suser, den andre dagen med en følelse av å stå fast i feil spor.
Ordet "Research" leder tanken mot saklighet og objektivitet, mot fakta og undersøkelser som trengs i journalistikken. I romankunsten trengs en annen type kunnskap, for eksempel den å kunne kombinere språkdriv og tempo med tålmodigheten som kreves for å lodde dypere og dypere i personligheten og skjebnen til de menneskene man skriver om.
Hvor fattig ville ikke litteraturhistorien vært hvis hver dikter hadde agert som sitt eget privatlivs Securitas - vokter ?.
En forfatter har en stemme, en sjel - og det som teller er ikke om denne stemmen, eller sjelen, er mannlig eller kvinnelig, men om den er god eller bare halvgod.
Når fortvilelse forløses til fiksjon, da kan mye skje.
Når leserskaren krymper til golden retriever, revurderer man mange storhetsdrømmer, selv om retrieveren skakker på hodet og lytter aldri så høflig.
"Forfattere som skriver om seg selv, eller later som om de skriver om seg selv, møter like deler motvilje og beundring. Andre kan glemme det, men forfatteren vet, eller bør vite, at jeget både kan fungere som avkledningsrom og skjermbrett, som speil og kikkert
Nemlig, kjøpe mindre og låne mer på biblioteket. er noen av mine forsetter også.
Altfor ofte varer medias fokus i korte blaff, og vi vet hvorfor. Nedskjæringer rammer ikke bare helsesektoren, men også en del grådige medieeiere vil ha optimal, kortsiktig økonomi fremfor optimalt produkt og gode arbeidsforhold.
Hvilken påvirkning og hvilken kvalitet hadde konsulentselskapet Mc Kinseys innsamlede grunnlagsmateriale som de brukte for å anbefale de hasardiøse sykehussammenslåingene i Oslo ?. Hvor godt synes dere de utførte oppdraget da de anslo en innsparing på 900 millioner, mens resultatet etter fem år var et underskudd på seks milliarder ?.
Mer høytstående samfunnstopper har fått finere særbehandling gjennom årene. Gjelder en lov for folket og andre for "eliten" ??
Under et system der aggresjon, rovdyrmentalitet og skremsel tidvis råder i ledersjiktet forventes det at helseansatte skal møte pasientene med varme, empati, medfølelse og medmenneskelighet. Det er å forlange for mye. Helsevesenet har et janusansikt.
Som journalist mistenker jeg at for få med korrigerende innsikt har talt makten imot, mens den planla og innførte nye modeller, reformer og forløp. Hvor mye har pasientforeningene og arbeidstakerorganisasjonene deltatt ? Har media sviktet ? Kunne et mer kritisk og konfronterende pressekorps vært med på å demokratisere de store omleggingene av norsk helsevesen ?
HVA VI VIL OG INGEN SKAL
Vi skal gjøre vår jobb og ikke springe ærend for makten
vi springer gjerne, men da for dem vi har ansvar for på vakten
Vi skal kjempe mot nytalens lammende språk, ånde som curacit
vi skal bruke et forståelig språk og tale det høyt og fritt.
Ingen skal knebles som sier i fra, middelalder ar vi forlatt
ingen skal mumle bak lukkede dører og spille oss andre matt
Ingen skal si "jeg hører hva du sier", mens de ser en annen vei
Ingen skal spille ydmyk, når deres egentlige svar er nei
Vi skal jobbe for våre pasienter med frie hender og glede
vi vil alle bli hørt av dere der oppe, vi som som står her nede
Vi vil ha frihet og ansvar, og gjøre oss friheten fortjent
Vi vil gi pasienten et navn og ansikt før det er for sent.
Ingen byråkrat skal få kalle en venteliste for "ordrereserver"
ingen skal få bruke slike ord som språket vårt bederver
Ingen skal kunnskapsløst få bryte ned vårt helsevesens kapital:
Alle som jobber trutt der ute, etter fagets egen mal.
Sverre Støren
Helsevesenet er i stor grad presset til å leve i en "Kronos-tid", hvor det å måle og telle, å være rask og effektiv, å holde budsjettene, er credoet. Guden Kronos er kanskje mest kjent for å spise sine barn levende. Dette kan jo være en beskrivende illusjon for hvordan helsepersonell kan oppleve sin egen arbeidsvirkelighet, og ikke minst i de kvinnedominerte yrkene er det grobunn for en uendelighet av dårlig samvittighet.
Før i tiden, da vi var et fattig land, hadde vi råd til å bygge både vei, jernbane og sykehus. Nå, når vi er rike, har vi ikke engang råd til å vedlikeholde det vi bygde.
Jeg råder alle til å skaffe seg en lege som ektefelle. Kan hende kjører de deg i grøfta, men etterpå kan du bli reddet flere ganger !