Ikkje akkurat eit nyttårsdikt, men det høver likevel godt på ein dag som denne:
Ingen har varda den vegen
du skal gå
ut i det ukjende,
ut i det blå.
Dette er din veg.
Berre du
skal gå han. Og det er
uråd å snu.
Og ikkje vardar du vegen,
du hell.
Og vinden stryk ut ditt far
i aude fjell.
- Olav H. Hauge
Godt sagt, er det du selv som har diktet dette ?
Enig i din vurdering. Ser ikke bort fra at dette nettstedet var blant de nettsteder jeg brukte aller mest tid på i 2012.
Litteratursymposium i Odda i oktober frister meg ! Takk for tipset ;-)
Godt 2013 :-) Jeg vil prøve å skrive flere omtaler av bøkene jeg leser, enn hva jeg gjorde i 2012. Videre ønsker jeg å delta i flere felleslesinger i forhold til 2012 ( da deltok jeg i 0 felleslesninger) Ellers ser jeg frem til et nytt år med gode meningsutveklinger med andre bokelskere her inne.
Styrer unna konkrete forsetter jeg også, nøyer meg med noen generelle målsettinger for 2013. Lykke til med matorgien din, og riktig godt nytt år :-).
Hvorfor gikk det ikke an å stole på noen voksne ?. Hvorfor skulle hun bare fungere som en skraphaug ?. Hvorfor kunne ingen ta henne vekk ?.Hvor var Gud nå ?
I morgen var det en ny skoledag, og for første gang gledet hun seg ikke over det. Fristedet hennes hadde fått fengselsmurer.
Hun smilte, tenkte, opplevde møtet med Kjell leirsjef om igjen i tankene. Løftet sin egen hånd, strøk seg selv over håret slik han hadde gjort. Det virket ikke på samme måte, det ble ingen bobling inni henne, men det forsterket minnet. Og hun ville sldri glemme det. Aldri. Det var hennes aller første kjærtegn. Aller første gang hun opplevde en snill hånd. Det minnet skulle hun ta vare på.
Solen sto høyt da Hanne våknet. Den varmet rommet. Den varmet huden, men ikke sjelen. Sjelen kjentes kald og skjelvende. Hudløs. Helt uten forsvar. Hanne sto opp, så på kroppen sin. Huden var svett etter å ha ligget under dynen i solvarmen. Allikevel hadde hun gåsehud av frost.
Eg lyttar framleis til krimnovellesamlinga En kriminelt god jul. Den kjem nok til å bli utlest (for det heiter vel ikkje uthøyrt?) før året er omme. Saganatt av Frode Grytten har eg sett på vent inntil vidare, eg har att siste del av den boka, - og den skal fullførast på nyåret.
Til jul fekk eg Død sjel av Birger Baug, og den har eg så vidt starta på. Den boka vert med meg inn i det nye året.
I husene bortover var stuene fylt av glede, latter, varme og kjærlighet. Juletrelysene brant og lyste opp inne. Ute smalt nyttårsrakettene i været og lyste opp himmelen. Men inne i fjøset mellom sagflis og striesekker lå en liten, naken, kald og blodig bylt og hulket fram sitt inderligste nyttårsønske: en varm og trygg voksen favn.
Svart ondskap er som universet, helt uten grenser.
Et barn trenger lek, trenger glede, trenger gode følelser. Om et barn ikke får oppleve noe godt - bare sorg, bare redsel, hvordan skulle det da oppleve gode voksenfølelser ?.
Små, små barneskritt og store mannsskritt beveget seg oppover trappen. Faren trodde at Hanne gikk der sammen med ham, men Hanne gikk ikke opp trappen. Hun gikk innover i seg selv, inn til Vismannen - det eneste stedet hun kunne legge fra seg tårene sine.
Snøen var en venn, det var så mange gjemmesteder der.
Hun hang i farens hender. Under henne var det bare gulvet med rottene langt, langt der nede. Hvorfor kom ikke mor ? Hvorfor passet ingen på henne ?
Hanne visste ikke om noen voksne som kunne passe på henne. Men alle barn trenger NOEN. Og når de ikke finnes, må de skapes.
Dypt i det svarte tjernet er en vannliljespire. Innestengt i det svarte rommet sitter en menneskespire. Begge lengter etter lys og varme.
Jeg er helt enig. Om boka hadde hatt bedre språkføring, hadde jeg garantert lagt ut enda flere sitater fra den.