Bokelskere.no

Det er virkelig fascinerende å lese slike bøker, selv om jeg er langt fra en eventyrer selv :p
For litt siden leste jeg På ski over Grønland av Fridtjof Nansen. Utrolig spennende!
Etter hvert skal jeg ta for meg bøkene til Helge Ingstad tenkte jeg.

Fin videre sommerlesning til deg også & god helg :)

Nope! Denne orket jeg bare ikke å fullføre. Som historie entusiast med jobb innen middelalder relaterte greier må jeg dessverre si at denne boken irriterte meg grenseløst. Den er til tross for sine i underkant to hundre sider tung å lese. Det hjelper lite at forfatteren er professor i historie med flere utgivelser bak seg for her fremstår han, etter min mening, som en arrogant bedreviter når han blant annet disser jurist og rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde, og Knut Helle, professor i middelalderhistorie, som er viden kjent for samtlige innen faget. Hans Jacob Orning's kveruleringer hadde nok gjort seg bedre som en menings-artikkel i en avis framfor i bokform.

Jeg startet på Polare tragedier av Odd Harald Hauge forrige helg og leser i denne fortsatt, samt Fridtjof Nansen: mannen og verden av Carl Emil Vogt som jeg startet på for noen dager siden.

Polare tragedier:
I jakten på ære, berømmelse og rikdom dro polfarerne til ytterkanten av den kjente verden, men mange kom aldri tilbake. Hva ligger bak disse tragediene? Hva fikk en 80-åring til å ta med førti mann for å finne Canadas gull i 1720? Hvordan kunne 17 friske menn omkomme i et nybygget hus fullt av mat? Var kaptein André gal eller genial da han seilte mot Nordpolen i ballongen sin? Hvordan kunne en lausunge fra Arendal bli dansk krigshelt og en ikonisk polarhelt? Boken gir deg både de berømte og de ukjente historiene, fra Hugh Willoughby i 1553 via Willem Barentsz i 1596, og sju andre ekspedisjoner, til kappløpet mellom Amundsen og Scott. Disse historiene har aldri blitt presentert samlet tidligere.

Fridtjof Nansen: mannen og verden:
Da Fram seilte inn Oslofjorden i 1896, ble ekspedisjonen møtt av et folkehav landet aldri hadde sett maken til. Titusener av nordmenn hyllet Fridtjof Nansen og hans mannskap. Nansen var 34 år og den komplette helt. Likevel var dette bare begynnelsen.
Forfatter Carl Emil Vogt følger Nansens eksepsjonelle liv og kaster nytt lys over det nasjonale ikonet. Han var utvilsomt en allsidig begavelse: nyskapende vitenskapsmann, dyktig diplomat, forfatter og folketaler. Hans karisma virket like godt på prinsen av Wales som på kvinner. Da Nansen døde 68 år gammel, hadde han mottatt Nobels fredspris for sitt banebrytende humanitære engasjement. Nansens innsats på så mange felt var samtidig hans svøpe: Han hadde problemer med å konsentrere seg om ett felt – eller én kvinne – av gangen. Han var stridbar, hadde humørsvingninger og var vanskelig å komme inn på selv for sine nærmeste.

Yes, det er visst to bøker i serien. Little big man er også filmatisert, tror det er Dustin Hoffman som spiller.

Helt greit med kjendisnavn som gjenbrukes, synes jeg. Jan Mehlum har for eksempel skrevet en hel serie krimbøker om Svend Foyn, hvor navnebroren riktignok tilhører "kjendisene" fra før forrige århundreskifte, men bøkene blir ikke dårligere av den grunn. (Kurt Stille kjenner jeg bare som skøyteløper. "Der er ingen ting i verden så stille som sne --- unntatt Kurt." var forresten en morsomhet i hans glansdager!)

For øvrig leser jeg Myten om den gode kongen
Magnus Lagabøtes landslov og Norge på 1200-tallet av Hans Jacob Orning. Selv om det er en liten bok, så krever den litt fokus for en historie entusiast som jobber med nettopp middelalder relaterte greier, for her går man boken i sømmene :p

Om boken:
På 1200-tallet stod Norge ved en korsvei. Hva slags samfunn skulle man ha? For Magnus Lagabøte og hans krets var idealsamfunnet et enekongedømme, der kongen hadde sin makt fra Gud. Slik unngikk man ødeleggende maktkamper, og en god konge ville være Guds forlengede arm på jorden og sørge for rettferd for alle. Alternativet var det Landsloven kalte «den store villfaringståka». Det var et samfunn der lederne sloss innbyrdes, og der vanlige folk drepte hverandres nære slektninger, fordi det var lov å ta ættehevn.
Men var det slik folk så det? En hovedtese i denne boka er at det samfunnet Landsloven ble til i, fungerte godt uten en sterk konge. Folk klarte å ordne opp seg imellom. Ikke alene, men gjennom å få støtte fra sine venner og slektninger. Dette var et overraskende fredelig samfunn, der det fantes effektive måter å avvikle konflikter på.
Det er vanskelig å nærme seg dette samfunnet, dels fordi kildene ikke forteller direkte om det, dels fordi det er så vanskelig for oss å forestille oss hvordan det er å leve i et samfunn uten stat. Denne boka er et forsøk på å vise hvordan mennesker levde i et slikt samfunn. Det er viktig, for det er i dette samfunnet, snarere enn i Landsloven, at vi finner røttene til dagens rettsstat.

Som en som til tider har strevd med matematikken selv i voksen alder var dette oppmuntrende å lese. Selv har jeg blitt forbløffet over hvor mye faget avhenger av formidlingen.

Jeg må få anbefale Snart er eg natt av Elin Eika Bringa og Å telle duer av Marie-Sabine Roger :))

Jeg er nettopp ferdig med Little Big Man - en hvit manns eventyr blant indianerne skrevet av Thomas Berger.

”Jeg er en hvit mann og har aldri glemt det, men jeg ble oppfostret hos cheyenneindianerne fra jeg var ti år.”
Slik begynner Thomas Bergers fantastiske beretning om Jack Crabbs liv blant cheyennene, og hans omflakkende liv blant revolvermenn, soldater, bisonjegere og prostituerte. Jack blir oppfostret av den gamle høvdingen Old Lodge Skins, og lærer alt om hans syn på livet og på blekansiktene som velter innover prærien. Han ser lidelsen og den sårede stoltheten i folket han vokser opp hos, men som hvit vet han også at indianernes levemåte er dømt til undergang. Møtet mellom de røde og de hvite må ende i katastrofe, og Jack blir øyenvitne til de dramatiske hendelsene som skulle forme USAs historie.

I morgen tenkte jeg å starte på en ny bok, men usikker på hvilken. Enten blir det Polare tragedier av Odd Harald Hauge eller Rop det fra berget av James Baldwin.

Hei. Jeg har lest "Med kaldt blod" for ganske lenge siden, og ble berørt av disse to, og familien som ble drept, og sjokket i omgivelsene, også innen politiet som etterforsket. Så vidt jeg husker var alle som bodde der, kjent med hverandre, og noe slikt hadde aldri skjedd før. .Harper Lee var med og samlet informasjon til boka. Apropos henne, jeg har "Sett ut en vaktpost" i bokhylla, ser at den er gratisbok fra biblioteket og jeg har ikke lest den ennå, fordi jeg ville ikke bli skuffet over Atticus Finch, men nå er det vel dags for det. Jeg har alt for mange bøker i kø, alltid. Nå skal jeg imidlertid fortsette å lese om Kina, og krim, fortsatt "Fanget" av Karin Slaughter. God lesehelg til alle!

Denne helgen prøver jeg å komme meg gjennom Elias Canetti: Forblindelsen, opprinnelig fra 1935, men først oversatt til norsk 1995. Det er absolutt en av de merkeligste romanene jeg har vært borte i; på samme tid opprørende, nerdete og fascinerende. Dessuten på 480 tettskrevne sider, og jeg er ikke engang halvveis.

Det kom vel litt ut av det blå, jeg tenkte på finansiering og gaver til politiske kandidater, som ikke har noe med Kina å gjøre, men er en uting uansett. Beklager digresjonen. I dag har været vært akkurat som jeg vil ha det. Jeg leser Øystein Tunsjø sin "Kampen om verdensmakten. UsA og Kina i det 21. århundre". Så har jeg Færøvik sin, og den tredje var "Den nye kalde krigen. USA mot Kina" av Jan Arild Snoen, og han er vel ingen Kinavenn, men foreløpig har jeg bare lest baksideteksten. Dessverre er det mye som konkurrerer om min oppmerksomhet, så fort går det ikke.