Bokelskere.no

Nå, i dag, har jeg passert hundre sider i "Kampen om verdensmakten. USA og Kina i det 21. århundre" av Øystein Tunsjø, som skriver for alle andre enn fagkollegene. Den er ikke tung å lese, og faktisk visste jeg mye fra før om Kina sin opprustning osv, ganske overfladisk da. Jeg leser også "Familien Netanyahu", en roman som vant Pulitzerprisen i 2022. Den blir en opplevelse, eller frekk, forfriskende og oppslukende, som baksiden lover. Jeg-personen er en akademiker som skal ta imot familien når de ankommer Corbin college, rett utenfor New York. Og så "Jeg skal føre ilden videre" av LeÏla Slimani, som er tredje bok i trilogien om hennes familiehistorie. Jeg er ikke sikker på det om det er en myte at det er hennes egen, men ihvertfall en familie i Marokko og Frankrike. Hun skriver godt. Så da står andre forpliktelser i kø resten av dagen, og jeg ønsker alle en fin helg med godt lesevær og gode bøker.

Denne helgen satser jeg på å komme meg gjennom 2 bøker;

Johanne den vanvittige av Sunniva Lye Axelsen.

Alle i den lille byen vet hvilket jerngrep Johanne har på Hilmar. Ikke får han gå ut lenger, ikke får han møte vennene på senteret, og julebordet på samme sted kan han bare glemme. Det er sjalusien som fortærer henne. Alle blikkene han får fra byens kvinner. Når skal det ta slutt?
I blokka ikke langt fra senteret bor Philip, som lider av kronisk utmattelse, long covid og handlemani. I etasjen under bor Jesper Eriksen, grinebiter og glad i piller. Sykepleieren Ella sliter også med sitt, for vannet renner inn i kjelleren på det koselige sørlandshuset hun har kjøpt seg, sammen med regningene. Kan Jesper Eriksen og hans tiltagende pillemisbruk være løsningen på pengeproblemene?
Johanne den vanvittige er en skarp satire om vold i nære relasjoner, skrevet med nådeløs fandenivoldskhet. Det er også en roman om en kvinne som til slutt innser at tilnavnet hun har fått, også gir henne noen muligheter, noen vanvittige sådan.

Og -

Sorgen i St. Peter Ording - noveller av Ingvar Ambjørnsen.

Neste bok ut blir Galehus ved verdens ende - Belgicas reise inn i den mørke antarktiske natten av Julian Sancton.

I august 1897 satte den 31 år gamle belgiske kommandanten Adrien de Gerlache seil med Belgica, drevet av eventyrlyst og drømmer om ære for hjemlandet. Målet var Antarktis. Men før skipet forlot Sør-Amerika, hadde det allerede brutt sammen, gått på grunn og mistet flere viktige besetningsmedlemmer.
Gerlache fortsatte like fullt, helt til skipet satt fast i isen. Her ble mannskapet fanget i en endeløs, bekmørk vinter. Plaget av sykdom, underernæring og monotoni havnet flere av dem på randen av galskap.
Blant mannskapet var den amerikansk legen Frederick Cook og den 24 år gamle nestkommanderende Roald Amundsen. Dette var en avgjørende ekspedisjon for Amundsens videre karriere, og sammen med Cook la han en plan for å få mennene ut av helvetet ved verdens ende.

The river cannot go back

It is said that before entering the sea
a river trembles with fear.
She looks back at the path she has traveled,
from the peaks of the mountains,
the long winding road crossing forests and villages.
And in front of her,
she sees an ocean so vast,
that to enter
there seems nothing more than to disappear forever.

But there is no other way.
The river can not go back.
Nobody can go back.
To go back is impossible in existence.
The river needs to take the risk
of entering the ocean
because only then will fear disappear,
because that’s where the river will know
it’s not about disappearing into the ocean,
but of becoming the ocean.

Khalil Gibran

Takk for tipset, Kirsten. I Oslo har vi heldigvis fortsatt i tillegg til Ark og Norli noen uavhengige bokhandlere som har et godt utvalg og gode tilbud.

Fra verdens vrangside.
Sammenholdt med kjedsomheten og motløsheten som preger menneskene i Tsjekhovs stykke Onkel Vanja, som nå går på Torshovteatret i Oslo, er handlingen i Forblindelsen svartere og mer desperat. Hovedpersonene har riktignok ambisjoner om å få til noe bedre, men har alle havnet i en hengemyr preget av de irrasjonelle sidene ved tilværelsen.

Dramaet utløses ved forskeren og den bokelskende Peter Kiens lite overveide ekteskap med sin mangeårige hushjelp Therese. Hun avslører seg som både innbilsk og grådig, får raskt kontrollen over deres felles bolig og ender med å kaste ham ut. Den innesluttede Kien finner seg en ny alliert i form av den selverklærte, men fattige sjakkmesteren Fischerle. Det tar ikke lang tid før den løgnaktige dvergen (!) setter i gang intriger for å fralure Kien pengene han har igjen. Kien blir en kasteball for folk som vil ham vondt. Men vrangforestillinger, misforståelser og hallusinasjoner gjør ham så godt som handlingslammet inntil hans bror, psykiateren Georg, kommer fra Paris for å redde ham.

Romanen beskriver en verden preget av løgner, brutalitet, overgrep og griskhet. De mannlige hovedpersonene, inkludert Peter Kien selv, står dessuten for et tydelig kvinnehat. Mens en bifigur påstår han er blind, er mange av de seende blinde for hendelsene rundt seg.

Canetti vant Nobel-prisen blant annet for denne romanen, men selv velvillige lesere har funnet den nærmest uleselig. Hadde det ikke vært for at den skiller seg radikalt fra alle andre bøker jeg har lest, ville jeg ha sagt meg enig. Den norske utgaven plages dessuten av mange mindre, meningsforvirrende trykkfeil, som når «rusten» blir til «ruten.»

Oi ! Her var det plenty av bøker jeg ikke har fått med meg! Yey!

Flott omtale! Har vurdert om jeg skal lese den, og andre bok i serien. Må jo det :))

For en fin omtale! Har vært litt i tvil om jeg skal lese denne eller ei, men omtalen din overbeviser meg! Har allerede lastet ned på bookbites :))

Fin omtale :)) Tollak til Ingeborg er en av mine favoritter!

Takk takk :)
Jeg setter veldig pris på dine helge-innlegg, det er så mange gode lesetips å finne fra medlemmer her på bokelskere :))

Kan virkelig anbefale den biografien om Fridtjof Nansen. Den virker kanskje litt avskrekkende med sine mange sider, men den er usedvanlig lettlest og underholdende.

Tore Renberg skriver usedvanlig bra. Jeg har til gode å lese Jarle Klepp-serien, men erindrer at jeg har sett noen filmer basert på bøkene. Tollak til Ingeborg er fantastisk syntes jeg, en favoritt. Lungefløyteprøven er også helt fantastisk. Du er så lys står på leselisten min.
Har du lest noen av de?

Rop det fra berget skal jeg begynne på i morgen. Har bladd litt i boken, og lest noen omtaler, så det blir spennende!

Ha en fin fin lesehelg videre :))

Angrep fra alle kanter når ikke helt opp til Vi ses i morgen som er første bok i Teksas-serien. Jeg syntes den ble litt for masete til tider, så tar en pause før jeg gir meg i kast med tredje bok, men djises det er bra flyt og makalaust godt språk!

Det var mange interessante innspill denne helga, jeg må si at jakten etter en bok ofte er ganske artig, og av og til bare dumper man over noe man ønsket seg for lenge siden. Som denne uka, da jeg gikk forbi Lions Norge sin bruktbokhandel i gata, gikk inn fordi de hadde åpent (og som alle her vet, gå aldri forbi en bruktbokhandel). Denne drives på frivillig basis, og det var tre stykker der som hadde det veldig koselig i sofaen, men bare en som kunne betjene betalingen på Vipps. Der fant jeg "De nakne og de døde" av Norman Mailer, som jeg har ønsket meg lenge, men antakelig ikke kommer til å lese før jeg blir pensjonist.

Den boka jeg leser nå, er den samme som sist uke, "Kampen om verdensmakten. USA og Kina i det 21. århundre". Den er ikke tung eller uinteressant, men hjernen min har ikke kondis nok til å takle både første jobbuke og lesing om noe helt annet samtidig. Jeg skal bli ferdig. Det samme gjelder for den andre boka, som er av Liz Moore; "Lang lysende elv". Ønsker dere alle en god lesehelg! Neste oppgave her er å klippe plenen, med en bensindrevet Honda, og ja, jeg blir svett.

Fortsetter med å streve meg gjennom Forblindelsen av Elias Canetti. Det er nok den særeste romanen jeg har lest, men boka er også fascinerende med sine mange rare krumspring. En farse med tragiske undertoner. I tillegg leser jeg Marvin Minskys forsøk på å beskrive menneskets kompliserte minne ved hjelp av enkle begreper, The Society of Mind. Boka fra 1986 er forutseende nok til å diskutere vilkårene for utviklingen av kunstig intelligens.

I dag ble jeg ferdig med å lese Fridtjof Nansen - mannen og verden av Carl Emil Vogt.

Ellers er jeg godt i gang med å lese Angrep fra alle kanter som er andre bok i Teksas-serien
av Tore Renberg.

Den briljante Sandnes-gutten Ben er fed up av sin gjerrige far og sin psykotiske mor. Han er lei av å sniffe bensin med storebroren Rikki bak det nedlagte speiderhuset. Nå har han en sommerfuglkniv i lomma og vil sette himmel og helvete i bevegelse for å skaffe seg et nytt liv.
Seksten kilometer lenger nord ligger verdens rikeste by, Stavanger. Der bor Hillevågsgjengen: onkel Rudi, Jan Inge og Cecilie. De lever utenfor loven. De er KrF-fans, digger heavy metal og gir blanke i oljesamfunnets regler. Det eneste de mangler er et brekk som gir store penger.
Sammen med sin skremte storebror Rikki forlater Ben barndomshjemmet og legger ut på en reise som skal bli katastrofal for enkelte og skinnende for andre.
Det er oktober i Rogaland. Jorden drønner. Pengene knitrer. Pariserhjulet dreier. Stakkars barn av regnbuen.

Kanskje rekker jeg å få lest Rop det fra berget av James Baldwin også.

James Baldwins gjennombruddsroman vakte stor oppmerksomhet da den utkom i 1953. Fortsatt ruver denne klassikeren innen amerikansk skjønnlitteratur. Den delvis selvbiografiske fortellingen fører oss inn i hjertet av Harlem. Her vokser John Grimes opp i en pinsemenighet med et sterkt grep om sine medlemmer. Med psykologisk innsikt og lyrisk kraft skildrer Baldwin predikantsønnen Johns fjor -tende fødselsdag. I løpet av denne dagen blir John konfrontert med spørsmål om tro, moral og seksualitet som rokker ved hans identitet.

Sjukt interessant om Fridtjof Nansen's liv. Yey! Han har alltid fascinert meg. Gøy at vi har jobbet på samme museum, med zoologi atpåtil!

Takk for din fine og utfyllende tilbakemelding, Bjørg. Sårt og rørende å høre om din barndomsvenninne og høytlesningen for den eldre kvinnen (en fint ting av deg å gjøre). Det kommer stadig tilbake til meg at dette ikke er lengre tilbake i tid enn 1970-årene. Nesten utrolig.

Jeg har lest «Heim» av Johan Mjønes, en bok som har mange av de samme kvalitetene som «Spuria». «Orkanger» synes jeg ikke høres like fristende, men kanskje jeg må revurdere mitt syn.

10 vanvittig fascinerende og spennende fortellinger om polare tragedier og mysterier fra 1553 til 1912. Denne kommer jeg til å lese igjen, og igjen!

Yes, jeg kjenner allerede godt til disse navnene :) Det er utrolig gøy med historie :))

Sitat fra Store norske leksikon:

Livsverket til Tor Åge Bringsværd er så stort og mangfoldig at det vanskelig lar seg oppsummere kort. Det rommer alt fra radiohørespill, tegneserier, barneteater, dukketeater, syngespill og barnebøker til religionshistorie, fabelprosa, essay og allmenn sakprosa og noveller, romaner, drama og selvbiografi.

I dag døde han, etter lang tids sjukdom. Han fortjener all den ros han har fått gjennom over 50 års virksomhet - den mest allsidige forfatter vi noen gang har hatt i Norge, våger jeg å påstå. Hvil i fred, mester Bringsværd!

Jeg tok med "Kampen om verdensmakten. USA og Kina i det 21. århundre" på hytta, så det ble noen få sider der da, men er ikke ferdig. For da jeg kom hjem, tok jeg opp "Stolthet og fordommer. Møter mellom jøder, kristne og muslimer gjennom 2000 år" med Kloster og Oftestad som redaktører. Årsaken til det er purring fra biblioteket. Det er en god bok, så langt ihvertfall. Og så begynte jeg på "Lang lysende elv" av Liz Moore, fordi denne forfatteren har kommet med en ny bok nå, som har blitt rost veldig, og det er "Guden over skogene": Det er gode titler, etter min mening, som skiller seg litt ut. Først skal jeg gjøre unna noen praktiske oppgaver da. Det hadde vært moro å lese om Truman Capotes egen historie også. Han fremsto ikke som bare litt selvhøytidelig i den filmen jeg så, som handlet om Kansas-mordene og Capote selv. Det blir litt heseblesende å rekke over alt, særlig når ferien er slutt og hverdagen tar opp all tiden. Jeg er glad for at så mange leser Elizabeth Strout sine bøker, fordi hun er virkelig noe for seg selv. Jeg ble veldig glad i det forfatterskapet, for eks fordi figurer beveger seg ut og inn av handlingen, og de snakker om og med hverandre, slik vi (alle?) gjør. Det var en ny TV-serie i sommer, jo Ballard het den, og der dukket det opp figurer fra andre serier, Bosch, og sånn er det i bøkene som er skrevet av Michael Connelly. Tråder over alt. Ønsker alle en fin søndagskveld og en uke til neste gang.