Norah siterer På liv og død av Wasim Zahid (side 68)
20:53, 31. desember 2015* Ingen har det som favoritt.
Å jobbe som lege kan noen ganger være som å jobbe som en detektiv. Det er ikke alltid opplagt hva som feiler pasienten. Nitid etterforskning må til. Man må huske at det vanligste tross alt er det vanligste, men samtidig tenke på det uvanlige, de usannsynlige og iblant også det umulige.
Professor i infeksjonsmedisin
Norah siterer På liv og død av Wasim Zahid (side 176)
20:47, 31. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
Når troen gjør normale menneskelige funksjoner og handlinger om til synd, har det en dyptgripende effekt på den som rammes. Man føler seg skitten og uverdig, og det kan skape skyldfølelse og knekke selvtilliten. Hvis troen kommer i veien for en rasjonell forklaring på fysiologiske mekanismer og i stedet bidrar til å ødelegge en persons selvbilde, er vi ved en grense som er problematisk.
Vinterlige tekster fra Knausgård
Karl Ove Knausgård (f. 1968) debuterte med romanen "Ute av verden" i 1998. Det gikk seks år til hans neste roman "En tid for alt" (2004). I årene 2009-2011 utga han seksbinds-serien "Min kamp". Alle Knausgård-entusiaster har dessuten fått med seg essay-samlingen "Sjelens Amerika" (2013). Senere har han utgitt et par fotobøker i samarbeid med fotografen Thomas Wågeström - blant annet "Nakker" som utkom i 2014. Nå er han atter klar med et nytt prosjekt; en personlig encyklopedi om den nære virkeligheten i fire bind - med navn etter de fire årstidene. Den første heter "Om høsten" og den andre heter "Om vinteren", og begge bind utkom nå i høst. De to neste - "Om våren" og "Om sommeren" - kommer i 2016. I alt har Knausgård utgitt 14 bøker i årene 1998 - 2015. Og dersom den norske Wikipedia-artikkelen om forfatteren er 100 % oppdatert, så har han mottatt 11 litterære priser i årenes løp. Bøkene hans er oversatt til 18 språk.
Jeg har selvsagt sikret meg de to første bindene i encyklopedien. Dessverre har "Om høsten" forsvunnet i mengden av uleste bøker i heimen, men den dukker nok opp en gang. I mellomtiden har jeg hoppet rett på bind to - "Om vinteren".
"Om vinteren" er for øvrig skrevet av en far til et barn som snart skulle bli født, står det på bokas smussomslag.
Boka er delt i tre deler - en for hver av vintermånedene. Desember og januar inneholder brev til en ufødt datter, mens februar inneholder brev til en nyfødt datter. Karl Ove Knausgård og hans kone er i dag firebarnsforeldre.
Brevene tar for seg ulike temaer, som blir gjennomanalysert i nokså korte tekster. F.eks. handler noen av tekstene om menneskets anatomi; nesen, ørene og hjernen. Disse minner sterkt om essayet "Nakker" i sin oppbygning. Andre tekster handler om barndomsminner - både egne og barnas: den første snøen, julegaver, julenisser, kosedyr, fyrverkeri, tannbørster og støvletter. Mens atter andre handler om våre omgivelser: månen, vann, kulde, vinter, fonner og bål. For ikke å glemme dyrene: ugler, bjørnen, oteren, haner og fisk. Variasjonen i temaer er stor. Og for alle oss som har latt oss fascinere av Knausgårds observasjonsevne og glede over å beskrive det han ser, er denne samlingen av tekster fornøyelig lesning. Både der dette vekker egne minner og dermed blir gjenkjennelig, og der hvor han tar tankespinnet så mye, mye lenger enn hva jeg selv noen gang har vært i nærheten av gjøre og dermed utfordrer meg som leser.
Aller best er Knausgård når han beskriver det jeg forbinder med det universelt menneskelige, slik han gjør i "Det sosiale".
"Hvor stor kraften i det sosiale er, merker man ikke før det tas bort, omtrent som en narkoman først kjenner heroinets makt når det ikke er er. Samtidig er det jo i den ensomme og i den narkomane kampen står, det er i deres indre kreftene reiser seg, mens det ytre, heroinen og det sosiale, eksisterer uavhengig av dem, og er like passive som indifferente overfor dem.
Jeg behøvde altså andre mennesker, fraværet av dem rev og slet i meg. Men hva behøvde jeg dem til? Til å bli sett? Til å bli tatt på? Til å bli bekreftet? Jeg mislikte å bli tatt på, så det var ikke det, men jeg ville bli sett og jeg søkte alltid bekreftelse - likevel var det ikke det heller, for som forfatter kan man både bli sett og bekreftet uten å møte et eneste menneske. Men hva var det da?
Det sterke behovet for andre, som likesom stod og ropte inne i meg når jeg gikk rundt i det tomme huset, eller gikk rundt på den tomme øya, ble gradvis svakere, og kunne være helt borte i timer av gangen, etter hvert også dager. Siden vårt indre aldri eller tomt eller stille, selv ikke når vi sover, men alltid fylt av inntrykk, tanker og følelser, sev det noe annet inn i det rommet som først det sosiale hadde bebodd, deretter trangen til det sosiale. Det var de ikke-sosiale hendelsene. De var vel så rike og komplekse, bare av et helt annet slag." (side 127-128)
Tilsvarende kunne jeg ha trukket frem hans tekster om seksuelt begjær og livsfølelse og hva dette gjør med det vi forbinder med det dypt menneskelige ved oss.
Hva var det jeg likte så sterkt ved de fleste tekstene i "Om vinteren"? Jeg tror det er flere ting. Det ene er at jeg fikk en slags deja vu til lesningen av "Min kamp", der digresjonene er mange og vel så viktige som selve hovedtråden i bøkene, som jo på et vis er forfatterens eget liv. Mange er nok dem - særlig blant dem som ikke har lest "Min kamp"-serien - som tenker at "Min kamp" er en eneste lang egotrip om forfatteren, og at dette er noe de virkelig ikke har behov for å lese. Mens det blant oss som faktisk har lest serien, er en opplevelse av at det er så mange fascetter ved disse bøkene, som egentlig handler mer om det universelt menneskelige enn om forfatteren som sådan. For ikke å snakke om alle preferansene til litteraturen underveis. Men for å få frem disse sidene, må han nødvendigvis by på seg selv, og det er nettopp dette han gjør. Alle digresjonene bygges ut langs den røde tråden, og blir dermed vel så viktige som alt det andre.
I den nye encyklopedien rendyrkes formen fra Min kamp-digresjonene videre. Tekstene er i all hovedsak for korte til å kunne kalles essays, og kan vanskelig stå helt på egne bein. Men i denne samlingen, der et mangfold av temaer tas opp, hører de sammen og bidrar til å danne et større hele. Så det andre er faktisk tekstenes kvalitet som sådan, og fascinasjonen av hvordan det er mulig å gå inn i et så vidt spekter av temaer og samtidig gjøre dette til god litteratur. Det tredje er den dypere menneskelige innsikten han viser i flere av tekstene, som når han skriver om hvorfor det er viktig å unngå at barna føler seg krenket av foreldrene sine. Her viser han at han har tenkt så mye, mye lenger enn de fleste gjør. Å lese disse tekstene får leseren til å tenke videre på hvilken betydning dette kan ha for ens eget liv.
Jeg mener at Knausgård har lykkes godt, selv om jeg må medgi at et lite knippe - kanskje 3-4 av de i alt 60 tekstene - ikke ga meg så mye som resten. Dette er likevel for bagatellmessig til at det rører ved min opplevelse av boka som helhet. Dette likte jeg å lese! Og jeg gleder meg til resten!
Boka er nydelig illustrert med bilder av Lars Lerins vinterbilder. Samarbeid av denne typen mellom kunstnere og forfattere burde faktisk flere få øynene opp for!
Jeg anbefaler boka på det varmeste!
I mellomtiden intensiverer jeg jakten på "Om høsten" i heimen ...
Norah siterer På liv og død av Wasim Zahid (side 154)
20:42, 31. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
Jeg undres over hva slags samvittighet folk har som kan få seg til å utnytte mennesker når de er på sitt svakeste.
Norah som svar til [ Slettet]:
16:50, 31. desember 2015* Diskusjon: Norah om Islam den 11. landeplage av Hege Storhaug av Hege Storhaug
Om du tar deg bryet med å lese boka til Hege Storhaug, så kan du få svar på mange spørsmål. Kanskje du til og med får noen aha-opplevelser.
Norah siterer På liv og død av Wasim Zahid (side 153)
12:00, 31. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
Helsearbeidere skal hjelpe syke mennesker på en uselvisk måte. Vi skal gjøre det beste for pasienten, uten å tenke på personlig gevinst og profitt. Noen ganger finnes det ingen videre behandling. Vitenskapen har ikke mer å by på. Da er det vår jobb å hjelpe pasienten med å akseptere sin situasjon. Verdighet i livets siste fase er viktig. En pasient som kan akseptere sin sykdom og forsone seg med sin prognose, kan bruke sin siste tid på det som gir ham eller henne glede og ro. Man kan gjøre opp det uoppgjorte og få sagt det usagte. Slik kan den siste tiden fylles med fred.
Norah siterer På liv og død av Wasim Zahid (side 119)
11:54, 31. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
Å bli sett, få anerkjennelse, er enormt viktig for alle mennesker, ikke bare for pasienter. Men pasienter har et spesielt behov for å bli sett. De er tynget av sykdom og smerter, og mange har en vanskelig hverdag. Selvtilliten og selvfølelsen er svekket fordi de mestrer mindre enn før. Behovet for oppmuntring og litt motivasjon, en liten dytt, er derfor ekstra viktig. Det er ikke mye som skal til.
Norah siterer På liv og død av Wasim Zahid (side 122)
11:50, 31. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
Det kreves et voldsomt mot, utholdenhet og styrke å leve med sterke og kroniske smerter. Den gode livskvaliteten kommer ikke av seg selv, men må utfordres hver eneste dag.
Norah siterer På liv og død av Wasim Zahid (side 86)
11:47, 31. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
Gjennom det meste av min tid som sykehuslege har det vært et sterkt fokus på økonomi og effektivisering. Det kreves at vi skal levere mer helse uten å bruke mer penger. Penger må spares, helsebudsjettene må reduseres. Økonomi har vært et tema på nesten hvert eneste morgenmøte de siste årene. I stedet for å bruke tiden på å diskutere fag og pasienter, blir vi sittende og snakke om kutt, innsparinger, sammenslåinger og tilpasninger. Temaet har blitt så alminnelig at det føles som en naturlig og viktig del av vårt arbeid. Det bør det ikke være.
Norah som svar til [ Slettet]:
11:27, 31. desember 2015 Diskusjon: Norah om Islam den 11. landeplage av Hege Storhaug av Hege Storhaug
Hijab-problematikken er en del av sharia. Her en ganske så fersk kronikk i Aftenposten 29.desember av SHAKEEL REHMAN der han blant annet sier følgende:
Umyndiggjøring, mistillit og sjalusi er den egentlige årsaken til hijab.
Sannheten er at religionen reduserer kvinnens verdi pga. mistilliten, mistenksomheten og sjalusien som egentlig er årsaken bak tildekking.
Profeten hadde for mange koner og det var mange menn som kom hjem til ham på besøk. Istedenfor å stole på konene sine valgte han å dekke dem til og isolere dem i huset.
Hele tankegangen bak tildekking har skapt mye elendighet for kvinner i den muslimske verden, som følge av forventningene kjønnsrollene skaper til menn og kvinner. Menn har ikke tillit til sine koner, døtre og søstre. Denne mistilliten og mistenksomheten blir forsterket av det religiøse zina forbudet (forhold utenfor ekteskap).
Resultatet er over tusen æresdrap i året bare i Pakistan fordi de brøt forventningene. Mørketallene er store, siden det er få som anmelder drapet da det ofte er familien som står bak.
Den tredje muslimske høyrepopulisten som kritiserer Tajik, grunnlegger av islam Net, Fahad Qureshi, er nok nærmere høyreekstrem enn høyrepopulist, selv om hans metode er å bruke demokratiet til å få makt. Nå er heldigvis de norske demokratiske institusjonene så sterke og antirasismen så dominerende som verdi, at hverken hvite rasister eller islamister som Qureshi vil få noe makt i Norge.
Men hypotetisk sett, hvis hans organisasjon hadde blitt politisk og fått makt i Norge, så hadde hans ideologi, salafisme, tatt livet av millioner av oss nordmenn siden han setter sharias dødsstraffer høyere enn norske lover. Fahad Qureshi fra IslamNet mener at det bør være dødsstraff for frafall, zina (hor), blasfemi og homofili.
Det er direkte farlig at en person som Qureshi blir invitert til norske debatter uten at journalister kommer med motforestillinger.
Hege Storhaug skriver mye rundt disse spørsmålene i boka si.
Norah siterer På liv og død av Wasim Zahid (side 31)
19:46, 29. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
- Skal du bli doktor, så må du bli en jævlig god doktor, sa en professor til meg under medisinstudiet. - Er du ikke en jævlig god doktor, så trenger du egentlig ikke å være en doktor.
Ordene gjorde et sterkt inntrykk på meg. Hva er egentlig en jævlig god doktor?
Puh! Romjulskrimmen i 2015 er vel overstått!
Cecilie, datteren til Tom Hartmann og Cathrine Price forsvinner sporløst etter en blackmetal-konsert i Oslo Spektrum.
Men forsvinningen har forbindelse til noe som er mye mer dramatisk. En person fra fortida i blackmetal-miljøet har dukket opp, og det er denne personen som er "oppfinneren" av alle de grusomme detaljene i denne boka. Jeg vrir meg litt i pine når slike bestialske handlinger og fæle torturmetoder blir beskrevet ned i de aller minste detaljer. Må undre meg litt over hvor forfatteren Øystein Wiik får alle de ubehagelige og pinefulle ideene sine fra ...
Men spenningen holdt seg jo, selv om jeg hele tida hadde en liten anelse om hvordan det hele ville gå til slutt, selvsagt. :)
Norah siterer Rekviem av Øystein Wiik (side 93)
19:27, 29. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
Han pustet ut og betraktet frostrøykens kortlivede syklus. Ånde ut og så ikke ånde inn igjen. Det var enkelt, naturlig og uunngåelig. Hva var forskjellen på liv og død? Noen liter oksygen. Hver dag, hvert femte sekund, hver gang man pustet ut, var man døden nær. Hvorfor fryktet alle den da? Når overgangen var så lett?
Norah siterer Respekt av Hanne Nabintu Herland (side 74)
11:42, 29. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
Alle verdier er ikke like gode. Noen produserer stabile stater som beskytter borgere, andre har verdisystemer som leder til mangel på stabilitet. Det er ingen hemmelighet at de ti mest flyktningeproduserende statene i verden tilhører den islamske kultursfære. I dag valfarter millioner fra denne typen dysfunksjonelle stater med store fattige underklasser for å etablere seg i Vesten.
Norah siterer Respekt av Hanne Nabintu Herland (side 86)
11:37, 29. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
Mye urett er begått mens vestlige medier sviktet sitt kall om kritisk objektiv journalistikk og ensidig hyllet den ene part. Den kjente filosofiprofessoren Arne Næss sa engang at den moderne verdens teknologiske nyvinninger ikke har endret noen ting. Folk er fortsatt stort sett uten evne til å sette seg inn i annet enn sitt eget narrative univers og knapt nok det, til tross for mobiltelefoner, PC og andre teknologiske informasjonskanaler. De fleste leser simpelthen ikke aviser fra andre land enn sitt eget, og da handler det stort sett om innenriksstoff.
Norah som svar til Gunilla :
11:29, 29. desember 2015 Diskusjon: Gunilla om Rekviem av Øystein Wiik av Øystein Wiik
Puh! Romjulskrimmen er vel overstått!
Jeg er forresten nødt til å være enig med deg om alle de grusomme detaljene. Jeg vrir meg litt i pine når slike bestialske handlinger og fæle torturmetoder blir beskrevet ned i de minste detaljer. Må undre meg litt over hvor forfatteren Øystein Wiik får alle de ubehagelige og pinefulle ideene sine fra ...
Men spenningen holdt seg jo, selv om jeg hele tida hadde en anelse om hvordan det hele ville gå til slutt, selvsagt. :)
Norah siterer Ro uten årer av Ulla-Carin Lindquist (side 159)
09:56, 29. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
Jeg kan tenke fritt og er derfor selvstendig.
De kan få vaske kroppen min, og jeg kan tillate meg å nyte det i stedet for å føle skammen.
Å overgi meg naken i deres hender befrir meg.
Ingen når sjelen min.
De kan være mine årer og ro for meg, og jeg kan ligge på dørken og se himmelen.
Norah siterer Ro uten årer av Ulla-Carin Lindquist (side 187)
18:03, 28. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
Å lide er ikke under den menneskelige verdighet. Jeg mener at man kan lide menneskeverdig og ikke menneskeuverdig. Jeg mener at de fleste i Vesten ikke kan kunsten å lide og i stedet gripes av tusen forskjellige slags angst /.../ Man må akseptere at døden hører sammen med livet, også den mest redselsfulle død. Og lever vi ikke et helt liv hver eneste dag, spiller det da noen rolle om vi lever noen dager mer eller mindre?
Norah siterer Ro uten årer av Ulla-Carin Lindquist (side 185)
10:26, 28. desember 2015 2 har det som favoritt.
Å få noens tid. At noen gir meg av sin tid.
Det er en gave så stor, så stor.
En kollega kommer hit og leser skjønnlitteratur med vakker stemme.
Han sitter ved sengen min der jeg ligger mens sondematen pumpes inn. Vi har lys tent, og jeg vil at den boken aldri skal ta slutt.
Norah siterer Ro uten årer av Ulla-Carin Lindquist (side 205)
23:10, 27. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
Man får symptomer som tyder på sykdom. Pendler mellom håp og fortvilelse. Det kan jo være en feiltagelse. Kankje jeg innbiller meg alt?
Men innsikten er jo der. Et menneske vet når det er sykt. Når døden prøver på seg drakten.
Sist sett
