Norah siterer The God Delusion av Richard Dawkins (side 134)
19:20, 19. februar 2016 Ingen har det som favoritt.
As the American geneticist Jerry Coyne put in his review of Behe's book: 'If the history of science shows us anything, it is that we get nowhere by labelling our ignorance "God".' Or, in the words of an eloquent blogger, commenting on an article on intelligent design in the Guardian by Coyne and me,
Why is God considered an explanation for anything? It's not - it's a failure to explain, a shrug of the shoulders, an 'I dunno' dressed up in spirituality and ritual. If someone credits something to God, generally what it means is that they haven't a clue, so they're attributing it to an unreachable, unknowable sky-fairy. Ask for an explanation of where that bloke came from, and odds are you'll get a vague, pseudo-philosophical reply about having always existed, or being outside nature. Which, of course, explains nothing.
Norah siterer The 100-year-old man who climbed out the window and disappeared av Jonas Jonasson (side 237)
15:31, 19. februar 2016 Ingen har det som favoritt.
After five years, everybody in the camp knew how little cognitive activity there was in the head of prisoner number 133 - Herbert - and even when there was evidence of some activity, it seemed to only cause trouble internally.
Norah siterer The 100-year-old man who climbed out the window and disappeared av Jonas Jonasson (side 377)
15:28, 19. februar 2016 Ingen har det som favoritt.
After which, Director Alice went through the rules concerning showers and brushing your teeth, visits from outside, and visits to other resident senior citizens; what time various medicines were handed out; and between which times you could not disturb Director Alice or one of her colleagues unless it was urgent, which it rarely was, according to Director Alice, who added that in general there was too much grumbling among the residents.
- Can you take a shit when you want to? Allan asked.
Which is how Allan and Director Alice came to be at odds less than fifteen minutes after they had met.
Norah siterer The 100-year-old man who climbed out the window and disappeared av Jonas Jonasson (side 153)
10:16, 19. februar 2016 Ingen har det som favoritt.
- Of all the groupings here on Earth, I would think that the Trinity if the one I am least interested in, said Allan.
Norah siterer The 100-year-old man who climbed out the window and disappeared av Jonas Jonasson (side 33)
10:12, 19. februar 2016 Ingen har det som favoritt.
Allan liked his own company and that was good, because he lived an isolated life.
Norah siterer The 100-year-old man who climbed out the window and disappeared av Jonas Jonasson (side 43)
10:10, 19. februar 2016 Ingen har det som favoritt.
- The bad news, said Julius, lowering his voice a little, the bad news is that when we were well and truly pissed last night, we forgot to turn off the fan in the freezer room.
- And? said Allan.
- And ... the guy inside must be dead cold - or cold dead - by now.
With a worried look, Allan scratched his neck while he decided whether to let news of this carelessness spoil the day. - Oh dear, he said. But I must say that you've got these eggs just right, not too hard and not too runny.
Norah siterer The God Delusion av Richard Dawkins (side 88)
21:20, 18. februar 2016 Ingen har det som favoritt.
You say you have experienced God directly? Well, some people have experienced a pink elephant, but that probably doesn't impress you. Peter Sutcliffe, the Yorkshire Ripper, distinctly heard the voice of Jesus telling him to kill women, and he was locked up for life. George W. Bush says that God told him to invade Iraq (a pity God didn't vouchsafe him a revelation that there were no weapons of mass destruction). Individuals in asylums think they are Napoleon or Charlie Chaplin, or that the entire world is conspiring against them, or that they can broadcast their thoughts into other people's heads. We humour them but don't take their internally revealed beliefs seriously, mostly because not many people share them. Religious experiences are different only in that the people who claim them are numerous. Sam Harris was not being overly cynical when he wrote, in The End of Faith:
We have names for people who have many beliefs for which there is no rational justification. When their beliefs are extremely common we call them 'religious'; otherwise, they are likely to be called 'mad', 'psychotic' or 'delusional' ... Clearly there is sanity in numbers. And yet, it is merely an accident of history that it is considered normal in our society to believe that the Creator of the universe can hear your thoughts, while it is demonstrative of mental illness to believe that he is communicating with you by having the rain tap in Morse code on your bedroom window. And so, while religious people are not generally mad, their core beliefs absolutely are.
Norah siterer En tid for alt av Karl Ove Knausgård (side 107)
12:52, 18. februar 2016 Ingen har det som favoritt.
Min bror er et tre
det er ingen tvil om det
Hadde han fått det som han ville
hadde han stått fullstendig stille
og latt sine lange føtter
vokse som røtter
ned i jordens dyp
ja ned i jordens dyp
Jenny Dahl Bakken som svar til Norah :
09:09, 16. februar 2016 Diskusjon: Hilda om Islam den 11. landeplage av Hege Storhaug av Hege Storhaug
Altså, rapporten til Sætre var en politirapport. Du kan ikke avfeie hele hennes standpunkt med at hun er "innvandringsliberalist". POLITIET har bestilt rapporten, og bruker den. Det ville de ikke gjort om innholdet var tull fra ende til annen. Jeg klarer ikke engang forholde meg til Rolness, han ser jeg kun som en komisk figur med oppblåst selvbilde.
Jenny Dahl Bakken som svar til Jørn Hansen :
09:05, 16. februar 2016 Diskusjon: Hilda om Islam den 11. landeplage av Hege Storhaug av Hege Storhaug
Jeg regner med at dette er satire, jeg lo hvertfall godt! Tommel opp.
Norah siterer Et helt menneske i en halv kropp av Anne Grethe Solberg (side 165)
10:56, 13. februar 2016 2 har det som favoritt.
Every breath you take, every move you make, every bond you break, every step you take, I'll be watching you. Oh can't you see, you belong to me ...
Sting
Et helvetes kunstnerliv
Merethe Lindstrøm (f. 1963) debuterte med novellesamlingen "Sexorcisten og andre fortellinger" i 1983. I årenes løp har hun utgitt 17 bøker. Mange av dem er novellesamlinger, og med unntak av en barnebok er resten - åtte i alt - romaner. Lindstrøm slo for alvor igjennom - i alle fall overfor en bredere leserskare - etter at hun i 2011 mottok Nordisk Råds litteraturpris for romanen "Dager i stillhetens historie". Jeg hadde i alle fall ikke hørt om henne før dette. Siden har jeg kun lest novellen "Kysset" fra novellesamlingen "Gjestene", som i 2014 utkom som CD-singel på Lydbokforlaget, men jeg har et par novellesamlinger liggende på vent (bl.a. "Arkitekt"). (Linkene går til mine bloggomtaler av hhv. roman og novelle.)
Nå for tiden er det nesten ikke en eneste forfatter som ikke før eller siden skriver en avslørende bok om seg selv - alltid under sjangeren "roman" slik at forfatteren beholder sin kunstneriske frihet til å dikte. Med unntak av Karl Knausgårds selvutleverende sekstett Min kamp, oppfatter jeg likevel de fleste bøker av denne typen som noe pyntede versjoner av forfatterens liv. Det vi leserne får vite, er godt silt, og det går en grense mot privatlivets fred. Vi kommer hit, men ikke lenger. Forfatteren skal tross alt leve videre i vårt lille land etterpå ...
Desto mer overraskende når jeg/vi kommer over en roman som "Fra vinterarkivene", der vi virkelig kommer på innsiden av en kunstnerfamilie med i overkant mye problemer. Underveis får jeg nemlig følelsen av å få vite det meste, også det mennesker vanligvis på død og liv ønsker å holde skjult for omverdenen. Dypest i de fleste mennesker lever et ønske om å bevare verdigheten, og da er det mange ting man ikke ønsker å stå åpent frem med. Forfatteren har i et intervju om boka uttalt at hun endret navnene på alle, bortsett fra sitt eget navn og mannens. Dette gjorde at hun følte seg friere til å dikte.
Forfatteren Merethe er gift med Mats. Han er en depressiv (male-)kunstnersjel som røyker hasj for å komme seg gjennom dagene. Og det stopper ikke der. I tillegg er han bipolar, og har en mor som er schizofren og en far som er alkoholiker. Hennes familie er heller ikke funksjonell. Merethe elsker mannen sin høyt, og det er aldri noe tema at hun vil gå fra ham. Snarere er hun redd for at han skal bli borte for henne. For han har ikke lyst til å leve når depresjonene herjer i kroppen hans. De har delt så mye, og dessuten har de to døtre sammen.
Alt som skjer er fortalt nokså ukronologisk og derfor er boka til tider litt vanskelig å få helt dreisen på. For meg førte dette til at jeg begynte på nytt igjen med å lytte til lydboka, fordi jeg følte at det måtte være en eller annen forbindelse jeg gikk glipp av. Men det hadde jeg altså ikke.
I begynnelsen får vi høre at Merethe og Mats har flyttet ut av byen, inn i en enebolig. Her skal livet bli så mye enklere enn det har vært tidligere. Men selvsagt følger nissen med på lasset. De har aldri penger, og selger unna det de har for å få penger til mat. Til og med ungenes leker ...
Vi får innblikk i stort og smått som hender, og fellesnevneren er at det er mørkt. Forferdelig mørkt. Samtidig handler romanen om hva kjærlighet er. Hva man kan holde ut når det er kjærlighet der. For det er ikke lite! Tidvis gjør det også vondt å lese, særlig fordi jeg jo ikke kom unna det faktum at det her er et menneske som skriver om sitt eget liv. Slik har hun det. Fattigdommen er det minste problemet de har. Likevel blir dette nesten det største, fordi dette kanskje er det eneste de faktisk kan gjøre noe med.
Det er en sterk nerve i teksten. Den berørte meg, borret seg inn i meg og etterlot et uutslettelig inntrykk. Selv om det var en fornøyelse å høre Marika Enstad lese, ønsket jeg mange ganger at jeg hadde papirutgaven foran meg, slik at jeg kunne studere setningene underveis. Jeg merket godt at det er jobbet med teksten, og at ingenting ved fremstillingen er tilfeldig.
Noe av det som gjorde sterkest inntrykk er beskrivelsen av hvordan det er å være fattig i velstands-Norge. Jeg mener ikke "liksom-fattig" som i betydning av at man må kjøpe brukte ting i stedet for nye, at man ikke har råd til merke-varer og slikt. Jeg mener fattig i den forstand at man ikke har penger til mat. Og når begge parter i et forhold har såkalt frie yrker uten fast inntekt, og psykisk sykdom preger hverdagen, er det ofte slik det blir. Og så tenkte jeg underveis på hvorfor det gjerne er slik at to personer, som begge kommer fra dysfunksjonelle oppvekstmiljø, ofte finner hverandre. Som regel er dette fordi kun det utrygge føles gjenkjennbart og ... ja, trygt! Det er som arvesynden, som går i arv fra generasjon til generasjon. Man kommer ikke løs. Opp av dette har imidlertid en vellykket forfatter steget frem, i den forstand at hun nå blir lagt merke til og selger bøker til det brede lag av lesere.
Til alle som ønsker å prøve seg på denne boka, ønsker jeg å gi følgende råd: Ikke gi opp selv om du må lese en stund før du skjønner alt. Boka inneholder ikke en kronologisk beskrivelse av forfatterens liv. Glem for øvrig at den handler om forfatteren, for det er faktisk ikke dette som er vesentlig ved denne boka. Nyt i stedet tekstene, de litterære kvalitetene og innsikten du underveis får i det å være fattig i dagens Norge.
Dersom flere store forfattere hadde skrevet nærgående om sitt eget liv, tror jeg de ville hatt mye til felles med Merethe Lindstrøm, og det kaotiske og urolige livet hun beskriver i sin bok. Bare tenk på Agnar Mykle, Jens Bjørneboe, Henrik Ibsen m.fl. LIndstrøm er mao. i godt selskap med de store!
Jeg anbefaler denne boka varmt!
Norah siterer The God Delusion av Richard Dawkins (side 118)
17:00, 12. februar 2016 Ingen har det som favoritt.
I am continually astonished by those theists who, far from having their consciousness raised in the way that I propose, seem to rejoice in natural selection as 'God's way of achieving his creation'. They note that evolution by natural selection would be a very easy and neat way to achieve a world full of life. God wouldn't need to do anything at all! Peter Atkins, in the book just mentioned, takes this line of thought to a sensibly godless conclusion when he postulates a hypothetically lazy God who tries to get away with as little as possible in order to make a universe containing life. Atkins's lazy God is even lazier than the deist God of the eighteenth-century Enlightenment: deus otiosus – literally God at leisure, unoccupied, unemployed, superfluous, useless. Step by step, Atkins succeeds in reducing the amount of work the lazy God has to do until he finally ends up doing nothing at all: he might as well not bother to exist. My memory vividly hears Woody Allen's perceptive whine: 'If it turns out that there is no God, I don't think that he's evil. But the worst that you can say about him is that basically he's an underachiever.'
Norah siterer Et helt menneske i en halv kropp av Anne Grethe Solberg (side 105)
15:02, 12. februar 2016 Ingen har det som favoritt.
Jeg har trengt utfordringer for å bli klar over mine strategier og mestringsvilje. Viljen min har blitt sterkere når den har blitt trent. Jeg er i konstant utvikling og mine mestringsstrategier blir til underveis i livet mitt.
Norah siterer Et helt menneske i en halv kropp av Anne Grethe Solberg (side 128)
10:11, 12. februar 2016 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
Jeg merker at de gangene jeg sliter med motivasjonen, stiller jeg bitte små krav til meg selv. Jeg møter meg selv der jeg er. Jeg forsøker å trigge de mekanismene som gjør at jeg kan hjelpe meg selv med å aktivere kreftene i meg. Litt er bedre enn ingenting. Noen dager dreier det seg om å løpe femti skritt og gå hundre skritt et par ganger før jeg gir opp. Bare det å klare det gir mestringsfølelse når motivasjonen er på minussiden.
Norah siterer Et helt menneske i en halv kropp av Anne Grethe Solberg (side 160)
09:59, 12. februar 2016 Ingen har det som favoritt.
Dyr klarer seg godt uten lange forklaringer eller illusoriske bekymringer for fremtiden. De forholder seg til nåtiden og handler på instinkt. Det er mye smartere enn å lage negative spiraler. Den egenskapen er forbeholdt oss mennesker.
Norah siterer The God Delusion av Richard Dawkins (side 235)
22:18, 11. februar 2016 Ingen har det som favoritt.
Politics has slain its thousands, but religion has slain
its tens of thousands.
SEAN O'CASEY
Norah siterer The God Delusion av Richard Dawkins (side 209)
22:15, 11. februar 2016 Ingen har det som favoritt.
Strange is our situation here on Earth. Each of us comes for a short visit, not knowing why, yet sometimes seeming to divine a purpose. From the standpoint of daily life, however, there is one thing we do know: that man is here for the sake of other men - above all for those upon whose smiles and well-being our own happiness depends.
ALBERT EINSTEIN
Norah siterer The God Delusion av Richard Dawkins (side 161)
22:12, 11. februar 2016 Ingen har det som favoritt.
To an evolutionary psychologist, the universal extravagance of religious rituals, with their costs in time, resources, pain and privation, should suggest as vividly as a mandrill's bottom that religion may be adaptive.
MAREK KOHN
Norah siterer The God Delusion av Richard Dawkins (side 75)
22:05, 11. februar 2016 Ingen har det som favoritt.
A professorship of theology should have no place
in our institution.
THOMAS JEFFERSON
Sist sett
