Jeg leste Dødens spill av samme forfatter for en tid tilbake, som var en fantasytrilogi for ungdom. Det er en sjanger jeg ikke leser særlig ofte, og derfor var det overraskende at jeg likte den så godt. Trilogien hadde noen forfriskende elementer, og bøkene heter: Dødens spill, Den sorte bruden og Mørkets tjener.
En sykepleier med hemmelig fortid
Du kan kalle meg Jan er en psykologisk thriller for voksne. Den handler om Ida som er psykiatrisk sykepleier. Hun jobber med ungdom som sliter psykisk. Man blir kjent med at Ida har en hemmelighet. Hun forsvant som barn, og kom tilbake to år senere. Etter det har hun og moren levd et hemmelig liv ved å bytte navn og alt mulig. Det på grunn av at mannen som tok Ida, ikke skal finne henne igjen. Men når en tidligere pasient forsvinner, frykter Ida det verste. Hun mistenker at det kan være samme mann som står bak.
Trenger noe annet
Det er flott at psykiske lidelser blir tatt opp i både bøker og film, men i det siste har det vært svært mye av det, at jeg tror jeg trenger en liten pause fra det temaet. Jeg føler jeg trenger noe annet. Det er en av grunnene til at jeg ikke likte boka noe særlig. Jeg er heller ingen fan når en bok er skrevet som en slags feberaktig drøm, eller at man får følelsen av å sitte fast i hodet til hovedpersonen.
Boka hadde mange interessante aspekter, men syntes dessverre at Ida ble noe irriterende i lengden. Jeg var heller ikke helt engasjert i handlingen. Men jeg kommer selvfølgelig til å lese mer av denne forfatteren, fordi skrivestilen hennes er veldig tøff og annerledes.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse
Foreldre «vet» (selv uten å ha fått opplæring) at det er lurt å snakke «babyspråk», bruke tydelige ansiktsuttrykk og gi babyene tid og mulighet til å respondere og imitere. Både foreldre og barn faller naturlig inn i en «samtale»-rytme der hver får sin tur. Og babyene responderer på måter som synes å være «programmerte», men som også er avhengig av en aktiv og oppmerksom voksenpartner. Blir den voksne forstyrret, for eksempel av en mobiltelefon, går kommunikasjonen lett i stå. Og om barne ikke får den rette kommunikasjonen fra de voksne, blir de hemmet i sin utvikling.
Leste på 'Nrk nyheter', da jeg kom over en rykende fersk anmeldelse om Ole Paus. Ikke viste jeg at der er en bok om ham, av ham. Den ble raskt satt på min ønskeliste. "Rørende om en rastløs sjel. Ole Paus kom aldri i mål med å skrive om livet sitt. Men som han lever mellom permene!"
Ole Paus var full av motsetninger. Han var en borgerlig anarkist, tvileren som gjorde salmer til hits, refseren som aldri sparket nedover. Før han døde, begynte han på en selvbiografi. Han skrev for å samle trådene, og skapte poesi ut av levd liv.
Ole Paus ble 76 år gammel. Dette er manuset han skrev mot slutten av livet, selvbiografien som han, på typisk Paus-vis, ga tittelen For en mann:
«Alt som ligger bak meg, er tilfeldige bilder og brokker. Jeg har ingen sammenheng i opplevelsene mine eller i livet mitt, men et sted begynte det. En gang var alt ugjort. Det er på tide å samle sammen brikkene og forsøke å få lagt dette fordømte puslespillet en gang for å se hvordan det ferdige bildet ser ut.»
Musikkjournalist Asbjørn Bakke har skrevet etterordet i boka, som er like langt som selvbiografien.
På måfå søkte jeg på NrK bokanmeldelse - skjønnlitteratur , som også innebefatter :
Film- og serieanmeldelser, Boktips for unge voksne, Kunstanmeldelser, Musikkanmeldelser, Bokanmeldelser, Spillanmeldelser & Scenekunstanmeldelser
Bare noen vises om gangen, det er bare å trykke på "vis flere". Man oppfatter bøker forskjellig så Nrks anmeldelse er bare en måte å oppfatte bokens budskap på / lesetips, men man får et nyansert bilde av boken. Bokelskere.no kan somme tider mangle bokomtale. Da kan man også gå til diverse nettbutikker & forlag, men da får man bare oppgitt teksten på baksiden av boken. Kanskje noen anmeldelser fra flere aviser - som kan være ganske overflatiske noen ganger > kommer an på boken selvfølgelig.
Lillevi som svar til Torill Revheim :
14:16, 14. oktober 2024* Diskusjon: VALG AV BOK i LESESIRKELEN
Kunne et alternativ være såkalte POP-UP-lesesirkler? Da kan hvem som helst, når som helst, foreslå en bok. De som ønsker å bli med, blir med. Forslagsstilleren tar en enkel ledelse, bestemmer dato o.l.
Pippokatta arrangerte en slik POP-UP-sirkel om Gjenferdet av Alexander Wolf for en stund siden. Jeg husker den som en suksess med flere deltakere og mange interessante innlegg.
Det krever selvfølgelig at noen tar et initiativ, men ikke forpliktende til mer enn en runde!
Så kommer kanskje tiden for en mer stabil lesesirkel tilbake senere.
Kirsten Lund som svar til Harald K :
02:34, 14. oktober 2024 Diskusjon: Dostojevskij - Dobbeltgjengeren. Jeg har to oversettere, hvilken lese?
Kan du sørge for henvisningene blir gjengitt - til en relevant bok. For tråder som dette forsvinner i mengden og er vanskelige å finne igjen. Henvisningen til Norsk oversetterleksikon er meget godt skrevet, men man glemmer innholdet over tid, bare at der har vært gitt en fordypning hvordan oversettelsen har foregått > direkte > sekundæroversettelser + hvordan forfatternavn endres
Kirsten Lund som svar til Harald K :
23:26, 13. oktober 2024 Diskusjon: Dostojevskij - Dobbeltgjengeren. Jeg har to oversettere, hvilken lese?
Interessant, er der noen plass på nettet hvor dette er skrevet/utdypet ?
Jeg har lest en god del krimbøker av skandinaviske forfattere oppgjennom årene, men ikke mange fra Danmark, bare noen få. Jeg er nok mer kjent med filmene enn bøkene deres. De er fordømt gode til å lage filmer. Det skal de ha.
En sak som vekker mange farer
Økseskipet er den første boka i Nina Portland serien. I denne boka er det om hennes første sak som hun ikke helt klarer å gi slipp på. Saken var om et skip hvor alle om bord ble drept. De ble drept med en øks og kastet i vannet. En mistenkt i saken slapp unna fordi bevisene ikke hadde nok grunnlag. Nina bestemmer seg for å operere litt på egen hånd, og spore opp denne mystiske mannen. Det hun ikke vet, er at det setter henne i en stor fare. Hun har ikke bare seg selv å tenke på, men også sønnen Jonas. Livet som kriminalassistent er ikke bare, bare. Er hun villig til å risikere sitt eget liv for denne saken?
Dette var ganske tørt til krim å være. Det er jo en kjent sak at krimromaner kan for så vidt være tørre, men det hjalp heller ikke at forfatteren la på med mye historie. Jeg liker historie og er interessert i det, men jeg ttrenger det ikke i krimbøker. Nina var også en person som var vanskelig å ta på alvor, siden hun oppførte seg som MacGyver. Det vil si, det var ikke spesielt realistisk. Handlingen var også veldig uinteressant og det var ikke mange karakterer å like. Derfor ble dette svært kjedelig i lengden. Dette er første bok i Nna Portland serien, og min siste. Det frister dermed ikke å lese videre.
For mye historie
Sier det ikke for å være krass, men det var bare ikke helt min type krim. Det var altfor mye latterlig spionasje, europisk historie og lokal historie. Skjønner jo at det hadde en hensikt med handlingen, men det ble litt tekstbokaktig, og det gjorde at man falt litt ut av selve plottet. Nina var heller ikke særlig interessant å lese om. Hun hadde ikke personlighet eller drivkraft som var fengende å lese om. Det ble altfor mye overdrivelse i det meste hun gjorde. Personlig foretrekker jeg krim som er nøktern eller krim som har litt horror elementer. Økseskipet ble dessverre for langdrygt og tørt.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse.
Geir Sundet siterer KI av Bjørn Vassnes (side 81)
18:21, 13. oktober 2024* Ingen har det som favoritt.
Geir Sundet siterer KI av Bjørn Vassnes (side 63)
16:13, 13. oktober 2024 Ingen har det som favoritt.
For å lære å bruke språk, og å tenke, må barn få kommunisere med voksne, helst med direkte ansiktskontakt. Og ikke minst må de høre mye, levende språk. Vi har sett eksempler på hvor skjevt dette kan gå, for eksempel med barnehjemsbarna fra Ceaușescus Romania. Likevel er vi i ferd med å gjøre noe av det samme i dag - ved å overlate barn til skjermmedier i stedet for levende kontakt. Hvilke følger dette kan få for barns sosiale og kognitive utvikling, og for samfunnet, er vi så vidt begynt å oppdage.
Geir Sundet siterer KI av Bjørn Vassnes (side 56)
11:43, 13. oktober 2024* Ingen har det som favoritt.
Når vi snakker om kunstig intelligens, eller KI, har vi (inkludert de som utvikler denne teknologien) en tendens til å snakke om intelligens som noe som finnes inne i hvert menneskes hode, som en individuell «teknologi». Men hemmeligheten bak menneskehetens suksesser, og det som har berget oss fra mange katastrofer, er den kollektive intelligensen vi er koblet til, og som vi benytter oss av hver gang vi tenker, hver gang vi vurderer noe. Ikke bare hva vi lærer oss i kulturen vi lever i: fra foreldre, fra skole og så videre. Det vi også bærer med oss, uten å tenke over det, er den samlede kunnskapen evolusjonen har lagret opp gjennom millioner av år.
Geir Sundet siterer KI av Bjørn Vassnes (side 55)
11:05, 13. oktober 2024* Ingen har det som favoritt.
Geir Sundet siterer KI av Bjørn Vassnes (side 39)
13:58, 12. oktober 2024* Ingen har det som favoritt.
Geir Sundet siterer KI av Bjørn Vassnes (side 38)
13:56, 12. oktober 2024* Ingen har det som favoritt.
Rytterarmeen av Isaak Babel ble med meg hjem. Da jeg la den inn her i dag - var det ingen bokomtale - terningkast 1 > hva! Da var det straks en tur til forlaget. Tok også med bokomtaler fra andre for å få et nyansert bilde av boken.
Med forord av Erika Fatland.
Ljutyj er ukrainsk jøde med borgerlig bakgrunn. Sommeren 1920 er han krigskorrespondent blant kosakker på sovjetisk side i krigen mot Polen. Han beveger seg gjennom krigens landskap - i det som nå er Vest-Ukraina - som i en drøm, eller snarere et mareritt: Ljutyj deler seng med lik, hører en stupfull kosakk spille på et kirkeorgel, ser ryttere kjempe mot brølende fly og passerer plyndrede landsbyer. Hendelsene i "Rytterarmeen" har historisk forankring, samtidig peker de bakover og fremover: på krig som aldri tar slutt, makt som aldri kan vinnes. For hvordan kan menneskelighet og forstand opprettholdes når vold og brutalitet blir betingelsen for alt?
De ekspressive og kraftfulle fortellingene i "Rytterarmeen" springer ut fra Isaak Babels egne erfaringer som korrespondent ved fronten i 1920. Boken har blitt kalt novellesamling, episodisk roman, barokkroman og moderne epos. Uansett sjanger hører den til den sovjetiske epokens største litterære klassikere. Våren 2023 utkommer den i ny norsk oversettelse.
TOM EGIL HVERVEN, KLASSEKAMPEN
"Babels fortellinger fra fronten i 1920, «Rytterarmeen», virker enda sterkere i lys av vår tids front i Ukraina … «Rytterarmeen» er en litterær, definerende fortelling om krigens redsler … Fortellingenes særskilte kvalitet ligger kanskje nettopp i presist å vise fram kaoset ved fronten – og gjøre det mulig å reflektere over den etterfølgende forvirringens konsekvenser … en uovertruffen skildring av krig – sett fra både kosakkenes, polakkenes og jødenes perspektiver"
IVAR DALE, VÅRT LAND
"Selv om få nordmenn er kjent med konflikten som danner bokas bakteppe, etterlater den sterke inntrykk fra en kaotisk tid i europeisk historie. … Babel er kjent nettopp for sine kompakte, presise formuleringer og evnen til å skape fargerike, levende verdener med færrest mulig ord … Babels tilsynelatende enkle fortellinger er samtidig en form for poesi ... Vi skylder Isaak Babel å lese det han rakk å skrive"
ODDMUND HAGEN, DAG OG TID
"Isaak Babel skildrar ein nær gløymd krig i Ukraina for 103 år sidan … Språket i desse novellene er både poetisk med flotte naturskildringar og nyansert bildebruk kring skumring og nattlys, nært og sanseleg, samtidig som det også er direkte, folkeleg og usentimentalt i skildringa av fattigdom, plyndring, stank, råskap, valdtekter, vilkårlege avrettingar og hjelpelause menneske, ofte jødar, som er ramma av krigen»"
INGUNN ØKLAND, AFTENPOSTEN
"Denne korrespondenten skildret krigsforbrytelser begått av både høy og lav på begge sider, som voldtekter, tortur og likvidering av krigsfanger. Underlig nok er «Rytterarmeen» likevel lystbetont lesning. De harde partiene står side om side med vakre, burleske og følsomme skildringer. Glimt av galgenhumor trenger gjennom mørk materie …. «Rytterarmeen» setter dagens krigshandlinger i perspektiv og gir samtidig en unik leseropplevelse"
JON ROGNLIEN, DAGBLADET
"framragende ivaretatt av prisbelønte Marit Bjerkeng. Babel har evne til hele tida å mynte ut overraskende sammensetninger av ord, eggende metaforer, tankemessige saltomortaler og ville sprang … Til tross for gørra: givende og gøy å lese"
Kirsten Lund som svar til Readninggirl30 :
23:45, 11. oktober 2024* Diskusjon: Lesehelgen 11-13 oktober 2024
God Helg alle sammen. I dag følte jeg skikkelig at høsten var kommet 5 grader & regnbyger. Huff. Var som vanlig på min handletur i dag. Stoppet opp med den lokale bokbutikken. Blikkfanget - bøker til salgs, fylle en pose med bøker til 150NOK. Av alle de som lå der fikk 5 bli med meg hjem, mao 30 kr/bok. Det ble litt av hvert.
Den ene boken som jeg har lyst å lese akkurat nå > Matrix av Lauren Groff
Forlagets bokomtale
Året er 1158 og 17 år gamle Marie de France blir kastet ut av hoffet til sin slektning, dronning Eleonore av Aquitania, og sendt til England hvor hun skal stues bort som priorinne i et stort kloster herjet av sult og sykdom.
Som den siste i en lang rekke krigere og korsfarere, kjennes klosterlivet som å begraves levende for Marie. Men etter hvert vekkes stridslysten i henne, også innenfor de tunge steinveggene, og hun innser at rollen hun er tvunget inn i, kan romme både store kamper og stor makt.
Ettersom årene går, blomstrer det isolerte og skakkjørte klostret under Maries styre. Og i et kvinnesamfunn preget av hardt kroppsarbeid og religiøs overgivelse, vokser det fram både sterke viljer, vilt begjær og høyst verdslig ekstase.
Inspirert av to virkelige kvinner, begge så godt som oversett av historikerne, har Groff skrevet en av årets mest kritikerroste, sanselige og originale romaner.
De andre:
Rytterarmeen av Isaak Babel
Snu deg, Edvins bok av Therese Tungen
Syng, Gravløse, Syng av Jesmyn Ward
Frida av Nina F. Grünfeld
Som sagt så spriker det i alle retninger.
Ønsker dere alle en god lesehelg :)
Leste meg opp om henne på Wikipedia. Hun har en far & bror som også er forfattere.
Wikipedia - Tidlig liv og utdanning
Han Kang er datter av forfatteren Han Seung-won. Hun ble født 27. november 1970 i Gwangju og flyttet til Suyuri (som hun snakker kjærlig om i sin roman Greek Lessons) i Seoul, som barn. Broren hennes Han Dong Rim er også forfatter.
Hun studerte koreansk litteratur ved Yonsei University. I 1998 ble Hang registrert ved University of Iowa International Writing Program.
Nobelprisen ble gitt leser jeg på Norli pga.:
Hun tildeles prisen for sin «intenst poetiske prosa som konfronterer historiske traumer og framstiller livets skjørhet», heter det i begrunnelsen.
Bøker oversatt til norsk - forlag Pax
Leksjoner i gresk (roman) oversatt av Jarne Byhre Pax 2023
Dette er ikke farvel (oversatt av Jarne Byhre) Pax 2022
Hvit (biografisk roman) oversatt av Jarne Byhre, Pax 2019
Vegetarianeren oversatt av Vivian Evelina Øverås, Pax 2018
Levende og døde (roman) oversatt av Vivian Evelina Øverås, Pax 2017
Uforglemmelig god :
Det er ikke vanskelig å se hvorfor karibiske Jamaica Kincaid blir nevnt som kandidat til nobelprisen.
Gamle bøker blir som nye
Jamaica Kincaid, som egentlig heter Elaine Potter Richardson, kom til USA fra Karibia som au pair som 16-åring.
I stedet for å sende penger hjem, som moren mente hun skulle, skapte hun seg et nytt liv som skrivende. Først i tidsskrifter som The New Yorker, så med egne romaner, novellesamlinger og essays.
Nå har hun fått en renessanse her til lands, etter at Cappelen Damm for to år siden ga ut romanen «Lucy» fra 1990 i serien Oversette mesterverk.
«Annie John» er Kincaids første roman. Den kom i 1983 og ble faktisk utgitt på norsk allerede i 1986. Nå som sist er det Sissel Lies utmerkede oversettelse, i en noe modernisert utgave, som åpner teksten for norske lesere.
"Annie John" - utgitt i Norge i 1986 første gang, den engelske utgaven ble utgitt i 1983. Nyeste utgave 2024. Min utgave kjøpte jeg på et Antikvariat, så dette blir en spennende lesing.
Leste meg opp på NrKs anmeldelse
Ååå, - dette var en fin bok! Den er så liten og lett, - språket er fjærlett og hverdagslig, og rommer likevel så uendelig mye! Om klassesamfunn og familier, på vondt og godt, om å være spesiell og ville skrive, - om selve livet! Og altså så tilsynelatende enkel og fjærlett, - terningkast 6!
Jeg leste denne vesle boka i hytteveggen en grå ettermiddag tidlig i oktober. Hytta er uten strøm, i bålpanna brant kraftig furuved, og sammen med to glass skotsk kyst-whisky blei dette en nydelig opplevelse.
Sist sett
