Bokelskere.no

Kom over dette nettstedet i gårkveld. Mye artige titler her som en ikke finner andre steder. Verdt å sjekke utindieforfatterne

Kanskje den beste norske villmarkslivsboka som noen gang kommer til å bli gitt ut! Tett fulgt av Nansens: På ski over Grønland.

Denne spenningsperlen var en pageturner i påska! Endelig litt hardbarka action fra Trøndelag:-) Artig å kjenne seg igjen i Trondheims gater og kanaler. Jeg synes forfatteren klarer å holde spenningen fra start til mål. Utrolig når storpolitikken inntar trøndernes hovedstad. Karakterene har fått litt kjøtt på beinet siden debutromanen. Terningkast 5!

Forkjølelsa er på hell. Underviser i pedagogikk, så akkurat nå sitter jeg bøyd over pensum... Men påska er rett rundt hjørnet, nå:-)

Sola skinner ute mens jeg sitter inne med forkjølelse og retter oppgaver for studentene mine... Jeg skal uansett gi meg snart og gleder meg til å begynne og lese den andre boka til Arnar Vik, Akula, som nettopp dumpet inn i postkassa. Den første var såpass lettlest at jeg skal trosse den lette hodepinen. God helg til alle leseglade!

The Broker av John Grisham inspirerte meg til å dra til Bologna. Fantastisk god skildring av byen som bakteppe for handlingen i romanen.

Godt tips før neste lesehelgs tråd: Hverdagsnettmagasinet for april har kommet med mange gode lesetips for påsken. Dette bokmagasinet begynner å bli ganske profft nå. Artig å lese forfatterintervjuene. Ligger på hverdagsnett.no

La oss holde tråden varm i helgene framover! Nyttig inspirasjon for nyutgivelser og umiddelbare reaksjoner underveis. Jeg leser Lumholtz gjenferd og den er nok ikke gjort på ei helg for meg, men jeg likte Havboka så godt at jeg koser meg allerede med skrivestilen. God lesehelg!

Endelig kommer oppfølgeren til Kastanjemannen. Gleder meg til å se om forfatteren har vokst siden sist. Tross alt noen år siden den første nå. Skulle gjerne hatt den til påske…

Denne boka har jeg lest flere ganger med flere års mellomrom. Jeg har prøvd å finne ut hva som gjør denne boka til en klassiker, men jeg må si som guttungen da han pekte på keiseren: Han har ingen klær på!

Jeg slår også et slag for Tina Martin. Men anbefaler også Fiskeørnene av Arnar Vik. Artig med en norsk debutant.

Sol ute og diabolsk morsom biografi inne! Jeg er i hardrock modus i helga og leser I am Ozzy for å fore lattermagen. Leste denne for mange år siden og fant den fram igjen denne uka. Jeg ler så jeg griner av måten denne boka er skrevet på. For et liv denne fyren har hatt. Men jeg skal prøve å rive meg løs og få litt sol i fjeset også, Laila. God helg!

Tina Martin skriver uhyggelig om vold i nære relasjoner og om den fryktbaserte kontrollen fra innsiden av en sekt. Forfatteren klarer å skape en uhyggestemning som føles ekte. Litt mindre ekte føles enkelte actionscener, med litt rare forklaringer på hvorfor politiet holder våpenet sånn og sånn og går slik og slik. Disse detaljene er unødvendige og skaper bare kunstige brudd i spenningen. Noe av plottet blir litt banalt, men alt i alt lot jeg meg fenge av historiens to tidslinjer og måten dette blir sydd sammen på til slutt. Jeg er spent på om forfatteren modner litt i bok nummer to, så jeg må nok sjekke den ut.

En usedvanlig brutal og interessant bok om en ung gutt som blir bortført og oppdratt av indianere. Rått innblikk i fri barneoppdragelse, og skremmende historier fra villskapen fra da europeerne kom til Amerika.

Dette var en skremmende og dagsaktuell bok. Fikk meg til å tenke på hybrid krigføring, som det snakkes så mye om i media. Forfatteren beskriver enkle metoder for å destabilisere et samfunn, og det gir frysninger med tanke på tilstanden til dagens styresett både i Russland og USA, selv om boka er en slags science fiction. Anbefales. Lettlest og spennende.

Dette er faktisk noe av det verste mølet jeg har lest. Historien er så lite troverdig at jeg rett og slett måtte ta pause fra boka i lengre perioder. Null realisme her, altså.

Fikk anbefalt denne fra en kamerat som jobber i politiet. Veldig artig med en lett krimroman som lar spenningen sitte i førersetet. Karakterene kunne kanskje vært mer utbrodert, men jeg klarte faktisk ikke å legge fra meg boka på grunn av drivet i handlingen. Spesielt spennende var det under togturen til Sverige. Overraskende vendinger i handlingen og skikkelig action. Jeg leser gjerne neste bok i serien.

Denne boka er alt for lang. Veldig interessant lesning, men forfatteren har rett og slett for mye på hjertet og spinner lenge og vel på det samme temaet. Boka gir ikke så godt innblikk i selve diplomatiet som jeg kunne ønsket meg, men forfatteren setter fingeren på et høyst reelt problem i velferdsstaten Norge.

Jeg var veldig forvirret i starten av boka. Er det forfatteren selv som forteller? Guillou skriver i førsteperson og i presens! Grunnen til dette grepet blir klarere etterhvert, og det tar ikke lang tid for meg før jeg aksepterer stilen. Likevel sitter jeg igjen med en følelse av at Guillou faktisk legger mye av seg selv i karakteren Erik Ponti denne gangen. Plottet er vel ikke av det mest spektakulære denne gangen, men det er morsomt at handlingen skrider like sakte fram som de to hovedkarakterene, som begge er like dårlig til beins i boka. Jeg skal ikke røpe handlingen. Koste meg til tider skikkelig med godt skrivehåndverk.