Bokelskere.no

«Å lese en forfatters liv gjennom bøkene han har skrevet, er en farlig øvelse. Først og fremst står man utsatt til for overivrige tolkninger: Han tenkte åpenbart slik, for han skrev det jo. Det er så mye man kan få til å passe til et prisme som er ferdig innstilt, et bestemt perspektiv på et liv som i realiteten — uten unntak — er mer komplekst. Alle biografier over skjønnlitterære forfattere balanserer mot denne risikoen. Hva de har skrevet i ulike livsfaser, antas å speile en livsverden og dens karakteridealer. For forfattere av fantasifulle barnebøker åpner muligheten seg for allegorier og fabelfigurer som forsterker bestemte karaktertrekk som forfatteren åpenbart har ønsket løftet frem. Men å sette likhetstegn med ham er åpenbart for enkelt. For Roald Dahl var verken Willy Wonka, den fantastiske Mikkel eller Dannys far i fasanjakten. Alle tre skikkelser avslører imidlertid sentrale trekk ved utsynet over livet han hadde da bøkene ble skrevet.»

Hvorfor leste jeg aldri bøker av Roald Dahl da jeg vokste opp, det har jeg tenkt mye på underveis i lesingen av biografien som Øivind Bratberg har skrevet og som ble utgitt i 2016: Roald Dahl Grensesprengeren. Var det barnelitteraturens portvoktere, bibliotekarer og lærere, som de beskrives i boken og som var negativt innstilt til hans barnebøker, som er årsak til at jeg ikke kan huske Roald Dahls bøker fra skolebiblioteket og det lokale biblioteket. Det blir bare spekulasjon fra min side. Samtidig er det mer enn merkelig at jeg, som leste som så mye at jeg etter hvert måtte lese voksenlitteratur for å stille min «hunger» etter bøker, ikke kan huske bøker av Roald Dahl.

Uansett; det var interessant å lese biografien selv om enkelte partier, der det ble ramset opp mange navn som jeg aldri kommer til å huske, hadde liten verdi for meg. Novellesamlingen Et hode kortere og andre hårreisende historier (Someone Like You), som ble utgitt i 1953 og på norsk første gang i 1955, har jeg notert meg for lesing.

Dette er en adventsbok med 24 kapitler, oppfølger til "Glasskongen" som kom ut i 2023. Vi følger også denne gangen Anton og Emilie, Anton har bodd i Paris en stund og gått på skole og deres veier møtes på Linds Hotell utenfor Voss julen 1883.

Alt ser flott ut og de venter selveste Prinsesse Theodora av Braunschweig-Lüneburg på julebesøk på hotellet! Men selvsagt blir det ikke som planlagt og mystiske ting skjer. Er det spøkelset som sies å gå igjen på rom 15? Eller er det noe annet? Og hvem er egentlig denne mystiske vintergjesten?

Boken er spennende og litt skummel og det er ikke uten grunn at den er satt på u på biblioteket, altså for mellomtrinnet og oppover. Man må ikke ha lest "Glasskongen" for å ha utbytte av denne, men begge bøkene er gode og det er ingen ting i veien for å lese begge.

Den tredje boken om Hilda Humlevik. Her er det mørkt og dystert, mamma har dyp kjærlighetssorg og Vendela vil sende alle barna til Kina på utveksling. Men så finner Hilda en bok, en bok som snur opp-ned på alt og det blir en forrykende, dramatisk slutt!

Jeg synes boka var litt treg i starten, men jeg skal love at den tok av så det gnistret!

En herlig historie om Fie som forsøker å etablere et nytt liv etter samlivsbrudd. Herlig humoristisk og en smule kaotisk. Hvorfor har jeg ikke oppdaget denne forfatteren tidligere tro...

Dette er en fantastisk historie om hvordan en uventet gest kan endre livet til en person.
Grace er en pensjonert mattelærer i syttiårene. Hun er enke og mistet sønnen i en tragisk ulykke mer en tretti år tidligere. Livet hennes er uten mening, inntil hun får et brev fra en tidligere bekjent, nå bosatt på Ibiza. Under tvil, reiser hun til den spanske øya. Hun er skeptisk av natur, men smått om senn innser hun at hun må åpne øyene og omfavne det ukjente.
Språket til forfatteren er meget godt, og emnet er fascinerende.

En fin ungdomsbok om den 15 år gamle Jakub som er halvt norsk og halvt polsk, og som er homofil. En velskrevet og fin bok om å finne sin plass her i verden.

Spennende med noen artige vrier som gjorde boken original

Veronica Henry er av de bedre feel-good-forfatterne og denne boka koste jeg meg virkelig med.

Spennende plott med karakterer det er kjekt å følge med på

Denne kriminalromanen finner sted i Trondheim, Norge, hvor en seriemorder (selvfølgelig ikke en ekte) er på drapstur. En morgen våkner innbyggerne til den forferdelige nyheten om at seks mennesker er blitt drept. Er det en seriemorder som står bak, eller er det terror? Hva er eventuelt motiet?

Sjeldent man leser om homofile etterforskere
Drapsetterforsker Theodor Krogh er homofil og singel. Han har ikke mye familie boende i nærheten, bortsett fra søsteren og hennes to barn. Mesteparten av tiden er han alene eller på jobb. Ingenting føles det samme igjen da en seriemorder herjer i byen.

Hjertepromenaden er en debutbok og det er på en måte lett å merke, på grunn av skrivestilen. Noen ord gjentas ofte og får det til å høres litt komisk ut. Men det er ingen dårlig bok. Selv om det var en typisk seriemorderkrim, var det fint å lese perspektivet fra ofrene, seriemorderen og Theodor Krogh. Det var også hyggelig å lese fra en by jeg er kjent med siden Trondheim er min nærmeste by. Ofte når jeg leser om forskjellige steder, er det vanskelig å forestille seg det.

Stive karakterer
Dette var morsom lesing. Slutten ble noe lang og noen av karakteren føltes litt stive og unaturlige, og jeg foretrekker nok kriminalromaner som er enda mørkere. Men Hjertepromenaden var verdt å lese. Passer en forblåst kveld som denne...

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra forfatter, mot en ærlig anmeldelse

Daniel skal feire jul sammen med mor og far, tante og onkel, bestemommo og 3 små søskenbarn. Alina og Zara er muslimer og feirer eid, men er veldig nysgjerrige på alt det de andre barna snakker om, nemlig julen. Mamma vil ikke høre snakk om at de skal ha juletre og feire jul, de er jo muslimer og muslimer gjør ikke slikt, eller? Daniels mamma er veldig opptatt av at alt skal være perfekt til jul, men blir det jul selv om pappas skjorte er brennemerket av strykejernet, julebrusen ramlet i golvet og ostekaka skled av brettet og langet på golvet med et stort klask på selve julekvelden?

En koselig billedbok med fine illustrasjoner. Man trenger vel ikke å velge enten jul eller eid, kan man ikke feire litt av begge deler da?

Jeg kommer ingen vei med Erlend Loe sine voksenromaner, men denne barneboka er hysterisk morsom! Den er nesten mer tegneserie enn vanlig barnebok, men står nå som barnebok på biblioteket hos oss. Fluffenberg, verdens beste detektiv, er ute og rusler i Oslo og ser på hus og folk, selv på folk som ikke har noen nytte, de kalles også barn, da det plutselig skjer noe! Noen tryller rett og slett bort hele Oslo! Bare en grå tåke er igjen. Fluffenberg er ikke tryllet bort og Kongen som er ute og seiler slipper også unna, men alt annet er som sunket i jorden.

Handlingen er hysterisk og morsom, replikkene er spinnville og illustrasjonene likeså! Anbefales for alle!

Moira Mu er en ku, men hun er ikke som andre kuer - hun har drømmer! Kanskje kan hun bli racerbilsjåfør? Danser? Eller verdens beste surfer!? De andre kuene jekker henne ned, "Du er bare ei vanlig, tjukk ku, Moira!" Men Moira Mu har en venn, musa Lillemus og hun har tro på Moira Mu!

En søt bok om å tro på seg selv, selv om ingen andre gjør det. Fargerike og koselige illustrasjoner.

Nydelige illustrasjoner, men jeg er personlig ikke helt inne i religiøs litteratur og synes kanskje denne er litt for "høytravende" for de minste.

Åse er stor jente og mamma har en baby i magen, en lillebror. Mamma henter frem klærne fra Åsa var liten, for de skal lillebror bruke når han kommer - men har Åsa virkelig vært sååå liten? Og kosekaninen som Åsa finner i bunnen av esken vil hun gjerne ha selv.
Det er litt godt å være liten også og bli passet på av pappa og kose litt med kosekaninen og smokken. Men så kommer lillebror og han er så liten, så liten - så liten at han helt sikkert trenger en kosekanin, tenker Åsa.

En søt og koselig bok om det å bli storesøster. Illustrasjonene er kjempesøt, enkle og utrykksfulle.

Billedbok uten ord. Boken handler, som tittelen sier, om en snekker som holder på å lage en båt og underveis tar tommestokken mange ulike former som man kan spinne historier rundt underveis.

En herlig rørende og søt historie, en stor og positiv overraskelse.

Søt og forutsigbar, men koselig lesning

Møkkapus, eller Koseklump-Ronaldo, som han egentlig heter er dypt fornærmet over at Sivert skylder på ham for absolutt alt. Rotete i garasjen? Møkkapus! Tiss på dolokket? Møkkapus! Så nå vil Møkkapus ha hevn - skikkelig hevn! Sivert må dø!

Spinnvill tekst og hysteriske illustrasjoner - elsker denne! En blanding av bok og tegneserie og en vanvittig historie - må bare leses!

Artige rim og regler som sammen med illustrasjonene unektelig gir oss et lite snev av Andre Bjerke.