Bokelskere.no

Moira Mu er en ku, men hun er ikke som andre kuer - hun har drømmer! Kanskje kan hun bli racerbilsjåfør? Danser? Eller verdens beste surfer!? De andre kuene jekker henne ned, "Du er bare ei vanlig, tjukk ku, Moira!" Men Moira Mu har en venn, musa Lillemus og hun har tro på Moira Mu!

En søt bok om å tro på seg selv, selv om ingen andre gjør det. Fargerike og koselige illustrasjoner.

Nydelige illustrasjoner, men jeg er personlig ikke helt inne i religiøs litteratur og synes kanskje denne er litt for "høytravende" for de minste.

Åse er stor jente og mamma har en baby i magen, en lillebror. Mamma henter frem klærne fra Åsa var liten, for de skal lillebror bruke når han kommer - men har Åsa virkelig vært sååå liten? Og kosekaninen som Åsa finner i bunnen av esken vil hun gjerne ha selv.
Det er litt godt å være liten også og bli passet på av pappa og kose litt med kosekaninen og smokken. Men så kommer lillebror og han er så liten, så liten - så liten at han helt sikkert trenger en kosekanin, tenker Åsa.

En søt og koselig bok om det å bli storesøster. Illustrasjonene er kjempesøt, enkle og utrykksfulle.

Billedbok uten ord. Boken handler, som tittelen sier, om en snekker som holder på å lage en båt og underveis tar tommestokken mange ulike former som man kan spinne historier rundt underveis.

En herlig rørende og søt historie, en stor og positiv overraskelse.

Søt og forutsigbar, men koselig lesning

Møkkapus, eller Koseklump-Ronaldo, som han egentlig heter er dypt fornærmet over at Sivert skylder på ham for absolutt alt. Rotete i garasjen? Møkkapus! Tiss på dolokket? Møkkapus! Så nå vil Møkkapus ha hevn - skikkelig hevn! Sivert må dø!

Spinnvill tekst og hysteriske illustrasjoner - elsker denne! En blanding av bok og tegneserie og en vanvittig historie - må bare leses!

Artige rim og regler som sammen med illustrasjonene unektelig gir oss et lite snev av Andre Bjerke.

Kjempesøt billedbok en en liten grisunge som plutselig oppdager at han ikke har krøll på halen, slik alle de andre grisene har. Det går svært hardt inn på grisungen at han ikke er som alle de andre og han spør både katten, hunden og hesten til råds, uten å bli noe klokere.

Det hele får selvfølgelig en lykkelig slutt og Grisungen skjønner at alle haler er rette! Kjempesøt historie og fine illustrasjoner.

Chino liker å kjenne på mamma sitt skjerf. Det er grønt med røde og blå sirkler på. Det er mykt og godt og mamma pleier å ha det rundt hodet om natten for å holde håret sitt mykt og fint.

En koselig hverdagshistorie, men den kommer ikke helt under huden på meg.

Sana bor sammen med to søsken, mamma og pappa i en liten leilighet. Sana har mange venner på skolen, men hvorfor vil ingen være venn med mamma?

Boka handler om å vokse opp i en minoritetsfamilie og det å bli sett for den man er. Vakre og varme illustrasjoner.

Julie har bursdag og hun og Jan skal stelle i stand til selskap, men akkurat i det de holder på å dekke bordet ute i hagen faller det ned en enormt stor kjempestein akkurat der bordet står. Hvordan i all verden skal de få fjernet den?

En litt underlig bok.

Den lille gutten har mistet pappan sin, pappas hjerte har sluttet å slå og da er man død. Men gjennom minnene lever pappa videre og den lille gutten samler opp forskjellige ting som minner ham om pappa.

En fin billedbok for barn som har mistet noen, men som trenger å betrygges på at den som er borte fremdeles er i hjertene våre. Legg merke til den lille rødstrupen som følger gutten gjennom boken. Det sies at de døde kan sende hilsener via fugler, så det er nok ikke tilfeldig.

Jakub går på ungdomsskolen og er halvt norsk, halvt polsk. Han skal konfirmeres på katolsk vis slik det gjøres i Polen, problemet er bare at Jakub er homofil og har ikke tort å fortelle det hjemme. Jakubs far er død og mor har en ny mann, Sven, som Jakub kaller pappa.

Boka er rå og hard, forteller rått og usminket om hvordan Jakub utforsker sin egen seksualitet og følelser, kanskje blir det litt for mye sex og rått, jeg vet ikke - jeg er tross alt ikke i målgruppa her.

Må innrømme at jeg var litt skeptisk da jeg tok frem denne, men tenkte at jeg kunne jo alltids ta en titt på den. Men jeg ble gledelig overrasket! Jeg både småhumret og lo godt underveis og veldig mye er tatt helt på kornet.

For mye magisk realisme for min del.

Kobe og hans mor flytter til en annen by og blokk. Noen som heter Abby, tilbyr Kobe gåjobber, og en av disse er å stjele noe fra en kvinne som ligger for dæden. Etter det, forteller Kobe den ene løgnen etter den andre. Men hvor lenge kan han egentlig lyge?

Ingen fan av konseptet
Dette er på en måte en historie i en historie opplegg og det er opp til leseren å skjønne hva som egentlig foregår. Et slikt konsept er nok ikke for alle. Noe av tingene Kobe gikk gjennom vare både noe forvirrende og småkjedelig. Han lyger fordi det lyser opp hverdagen hans og noen ganger gjør det moren hans glad, også. Det blir brukt nesten som en slags forsvarsmekanisme og for å overleve hverdagen. Det var enkelt å skjønne den delen av boka, i forhold til resten. Fordi Løgner som lyser var for snodig. Jeg var ikke helt fan av de snodige delene og magisk realisme. Det gjør det vanskelig for meg å forestille meg det jeg leser, og følte meg stort sett utenfor. Det var også vanskelig å konsentrere seg da mange av karakterene hadde merkelige navn.

Ikke hennes beste
Tronstad er en kjent forfatter som har skrevet en del bøker for barn og ungdom. Men denne var nok ingen favoritt av henne. Min favoritt er fremdeles Flaggermusmusikk.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse

Fantastisk godt skrevet og spennende til tusen

Jeg er enig med NRK's anmelder som skriver: "Ikke alle bøker skriver seg inn i litteratur­historien. Noen timers ektefølt raljering over tidens tåpeligheter er også bra."

Det vil ikke overraske meg om romanen Evil Grandma av Line Baugstø blir film eller teater (komedie). Romanen er utgitt i år, og jeg leste romanen på 251 sider i løpet av noen timer.

Det er ingen «dødtid» i handlingen, her skjer det mye. Til tider ellevilt. Det er lett å leve seg inn livet til hovedpersonen Mona. Romanen er lettlest, og jeg synes forfatteren har beskrevet en del av «tidsånden» på en varm og humoristisk måte. Innimellom ble jeg litt trist og oppgitt over Mona.

Som den juleelsker jeg er så måtte jeg jo ta en titt på denne, den ser jo unektelig søt ut! Men jeg ble skuffet. På siden 5 (første side med tekst) står det "Det var 31. november..."... Nei, det tror jeg ikke det var, 31. november finnes nemlig ikke. Og senere står det at musene hadde ligget i dvale siden januar i fjor, mener forfatteren da at musene har ligget i dvale i nesten to år? Eller mener hun - sannsynligvis - at musene har ligget i dvale siden forrige jul?

Synes ikke at handlingen gir så voldsomt til julestemning heller, selv om det er nissefamilien det handler om. Og den skal være en kalenderbok, men hele handlingen foregår på en dag, 1. desember, slik at den slutter 2. desember. En adventskalenderbok hvor handlingen slutter 22 dager før julaften? Sorry altså, men dette ble for tynt for meg.