Som vanlig skriver Schulman en sterk bok basert på eget liv.
Jubilanten som fyller femti år i år og som holder seg svært godt. Noe av språket og noen av ordene som er brukt kan være noe utdatert, men samtdidig gjorde det ikke noe, da meste av spenningen var til stede.
Et sjeldent haiangrep
Den er om politisjef Martin Brody som har mye ansvar nå som feriesesongen er i anmarsj, også 4.juli feiringen som nærmer seg med stormskritt. Amity (som er et fiktivt sted), er et sted folk strømmer til om sommeren og leier seg hus for hele sesongen på grunn av strendene, og for å komme seg vekk fra byene en stund. Da en kvinne forsvinner og blir senere funnet, mest sannsynlig på grunn av haiangrep, vil Martin Brody stenge strendene for noen dager. Selv som politisjef, har han andre over seg på øya som også kan bestemme over ham, så han kan ikke alltid gjøre som han vil. På grunn av redsel for avisoppslag og skremme vekk turistene vekk, får han beskjed om å late som ingenting, og heller følge ekstra nøye med.
Da flere angrep skjer, er Martin Brody mer bestemt på å stenge strendene for noen dager. Han er usikker på om det er bare en, eller om det er snakk om flere haier, og om den eller de eventuelt kommer tilbake. Samtidig klarer han å få overtalt en marine biologist (Hooper) til å komme for noen dager for å observere. Men er det nok og kommer alltid turismen fremfor sikkerhet til å komme først? Snakker han til døve ører?
Sterk åpning
Jaws ble utgitt i 1974 og filmatisert året etter. Har fått med meg at boka er noe upopulær og at mange foretrekker filmen. Selv syns jeg at boka og filmen er omtrent er like gode, og filmen ser jeg omtrent årlig. Boka har en del likheter og ulikheter når det gjelder filmatisering. I boka har Martin Brody mer ryggrad og kan være litt drittsekkaktig. I filmen er han mer beskjeden og puslete på en sjarmerende måte. I boka har han tre sønner, men i filmen har han to. Kona Ellen er noe fraværende i filmen, men har en større rolle og egne partier i boka. Boka er veldig lik filmen de første 140 sidene, så begynner forskjellene å merkes mer. Det boka og filmen har til felles er at de har en av de beste horror åpningene. De er også litt forskjellige, men like intense og fascinerende. Susan Backline som spilte jenta i introen i filmen døde dessverre tidligere i år, og det er en åpnig jeg ikke glemmer. Føler det samme med boka. Det er sjelden man leser slike intense og urovekkende åpninger.
Mange vil nok synes at midtpartiet i boka er noe treg og kjedelig da det er en del snakk om politikk og turisme angående om de skal bevare turismen eller stenge strendene på grunn av haiangrepene, men syntes også den delen var veldig fascinerende å få med seg. Det nevnes jo også litt om det i filmen, men i boka går de litt mer i dybden om nettopp det. Den eneste delen som kjedet meg litt var å lese om Martin Brodys kone om hennes hverdagsproblemer. Syntes det skapte en liten ujevnhet i handlingen.
Personlig foretrakk jeg å lese om haipartiene siden haier er fascinerende og misforståtte dyr, og om Martin Brody som krangler om øyas sikkerhet. Boka er tynn og hadde en fin og jevn tempo, så kjedet meg ikke med denne. En bok som er ypperlig å lese nå som sommerferien nærmer seg for de fleste.
Peter Benchley døde i 2006 og selv om han også har skrevet andre bøker, skrev han en bok som de aller fleste kjenner til. Noe som er godt gjort.
Fra min blogg: I Bokhylla
Liker godt denne historien fra Bodø og Røst. Her følger vi flere personer og tidlig i boken ante jeg noe som ble bekreftet helt på slutten. Synes det ble en iitt brå slutt og noen løse tråder, men alt i alt en solid krim.
Ekkel og litt skummel, men ikke Lamøys beste synes jeg. Til det er den for ekkel og den blir rett og slett for usannsynlig.
Sylvie er arbeidsledig og står i fare for å bli kastet ut av leiligheten sin i slutten av uka om hun ikke betaler husleia. Hun spiser lunsj på en kafe og en gammel dame ved nabobordet setter noe i halsen, men Sylvie er snarrådig og redder den gamle. Hun blir slett ikke takknemlig slik man skulle tro, men Sylvie blir reddet av en mann som så det hele og det fører til enorme omveltninger i Sylvies liv.
Sylvie får jobb hos mannen, hun skal ta vare på hans kone, Victoria, som er alvorlig skadet etter et fall ned en trapp. Men det er noe rart i det store huset og hvorfor er Victoria så sløv hver morgen?
Denne klarte jeg ikke å legge fra meg! Her skjer det ting og ting tar uventede vendinger helt frem til siste side!
Verner og Bitte prøver å holde avstand, Verner er tross alt sammen med Ingrid som straks er høygravid med deres felles barn. De kastes inn i en merkelig drapssak som etter hvert viser seg å ha forgreninger bakover i tid og det fører også til at Bitte og Verner må jobbe mer sammen.
Spennende og med action hele veien - og både romantikk og dramatikk! Man kan da ikke avslutte en bok sånn?! Det MÅ bare komme en til om Verner Jacobsen!
Veronica Henry er av de bedre forfatterne i denne sjangeren synes jeg. Denne boka koste jeg meg med.
Hadde lyst til å lese noe annet enn krim og valget falt på denne lille boken. Anna flytter til den ørlille stuen Fiskerjentas lykke i en liten fiskerlandsby i Skottland etter et brudd med sin samboer gjennom mange år. Hun har kjøpt huset usett og i det hun går inn i det for første gang angrer hun og bestemmer seg for å være der til dagen etter og så dra sin vei igjen. Men sånn går det selvfølgelig ikke.
Historien er søt, romantisk, dramatisk og litt spennende og jeg storkoste meg med denne - anbefales som koselig og deilig, lett litteratur i sommervarmen!
Alice Feeney er en svært populær thrillerforfatter for tiden, og jeg valgte å lese hennes mest kjente bok for å se om det var noe spesielt med den eller ikke.
Jeg liker ikke hype og ofte styrer jeg unna det. Hvis det er en bok jeg er interessert i, venter jeg med å lese den når bokas populæritet har sunket. Jeg venter ofte med å lese en bok til da i stedet mens mange andre leser den.
Et siste forsøk
Rock Paper Scissors er om et spesielt ekteskap. Amelia og Adam har vært gift i ti år og har bare en hund. De er barnløse fordi de har gitt opp håpet med å få barn etter mange forsøk. Amelia vinner en weekendtur gjennom jobben og tar med seg mannen og hunden i et forsøk på å redde ekteskapet. De skal overnatte i et kapell som ligger øde til, som er renovert til et overnattingssted. Det nærmeste er en hytte som en gammel kvinne bor i. Ellers er de isolerte med nedsnødd landskap.
Adam har alltid drømt om å skrive noe eget, men inntil videre er han en manusforfatter som skriver manus som er basert på bøker. Samtidig er han ansiktsblind. Han gjenkjenner ikke ansikter, ikke en gang konas ansikt. Dette blir nevnt til det kjedsommelige. Skjønner det er en ubehagelig tilstand, men trenger ikke å nevne det i nesten hver eneste kapittel.
Man blir kjent med Amalie og Adam gjennom nåtiden og gjennom brev som kona skriver, som hun ikke vet om hun skal la mannen lese eller ikke. For på hver bryllupsdag skriver hun et brev om ekteskapet og livets hendelser.
Underveis i boka gis det små hint at bare en av dem kommer til å dra derfra. Skal de gå fra hverandre eller kommer det til å skje noe mer drastisk? Under oppholdet opplever de også uhyggelige ting i kapellet.
En noe vag beskrivelse av boka og det har en årsak. Dette er en thriller man må lese uten å vite så mye om den på forhånd, for plottet er ikke så stort, og dermed kan det heller ikke skrives så mye om det uten å røpe noe.
Svak fortellerstemme
Likte at denne psykologiske thrilleren besto av et lite persongalleri og foregikk i et øde landskap i Skottland. Personlig foretrekker jeg bøker med mange karakterer, men det var fint med en bok med få karakterer til en forandring. Det svakeste delen av boka må vel være fortellerstemmen og skrivestilen, for her er det mye som gjentas og det er en luftig tekst. Forfatteren går aldri helt i dybden, hverken i plottet eller karakterene. Det blir noe overfladisk. Det er en bok som er mest ute etter å sjokkere fremfor å levere noe stødig. Ble heller ikke overrasket over slutten, og jeg likte å lese fra nåtiden fremfor konas brev. Er ikke spesielt glad i brevformat i bøker av en eller annen grunn. Synes ofte det ikke har noen virkning.
Et underlig ekteskap som var fascinerende å lese om og man bare venter det verste. Men ikke forvent helt det store. I det store og hele var dette en helt vanlig psykologisk thriller som er underholdende der og da, men ikke noe mer enn det. Den var ikke så sjokkerende som mange skulle ha den til å være, og det er heller ikke en bok man grubler på lenge etter at den er ferdiglest.
Fra min blogg: I Bokhylla
Boka inneholder masse informasjon, fakta, historier og myter om havørn og også om andre fugler. Kjempeinteressant for en fugletulling som meg!
Dette ble for langdrygt for meg
Moestue har seil opp som en av mine favoritter og Skyggefolket er både velskrevet og spennende. Sannelig ble det også en overraskelse på slutten. Da er det bare å vente på mer Even Stubberud!
Nydelig roman om foreldrerollen og morskap! Om å balansere egne behov med andres og hvem sitt ansvar er det å oppdra noen, er det kun foreldrene eller er det andres ansvar også?
Dette er noen av temaene meksikanske Guadalupe Nettel tar opp i denne romanen som var på kortlisten til den internasjonale bookerprisen i fjor.
Anbefales på det aller varmeste!
Hele omtalen kan leses her.
Sist sett
