Bokelskere.no

En måte å holde ulykkene på avstand, er å bruke telefon på virkeligheten. Å bruke telefon abstraherer alle konfrontasjoner, pulveriserer problemene, reduserer alle beskjeder, anklager, bønner og trusler til en sprakende sekvens i kullmembranen, så mekanisert og fjern at den blir helt uvirkelig, umulig å ta helt alvorlig. Ja, alt blir bare til å le av; utydelige, opphissede signalfrekvenser langt, langt borte fra.

I blant kunne jeg ofra mye for å få lov til å drikke meg full på vond hjemmelagd rødvin med engasjerte venninner som vil forandre verden, framfor å drikke grønn te i yogaposisjon med jenter som bare vil forandre kroppen.

Nøff gikk forsiktig nærmere Brumm.
"Brumm!" hvisket han.
"Ja, Nøff?"
"Ingenting," sa Nøff og tok labben hans.
"Jeg ville bare være sikker på at du var her."

Johannes Jensen er alene.

Om kvelden når han skal legge seg, er det ingen som brer over ham. Han må gjøre det selv.

Når han våkner er han alene i sengen.
Han løfter opp dynen, men under der er bare Johannes Jensen.

De sier jeg er gal fordi jeg ikke vil selge mine dager for gull.
Og jeg sier de er gale fordi de tror mine dager har en pris.

Medmenneskelighetens kraft ligger i dens stille hjerte, ikke i dens ordrike munn.

Ethvert frø er en lengsel.

Du er fri overfor dagens sol; fri overfor nattens stjerner,
og du er fri når det ikke er sol eller måne eller stjerner.
Du er fri selv når du lukker øynene for alt som er.
Men du er en slave av ham du elsker fordi du elsker ham.
Og en slave av ham som elsker deg fordi han elsker deg.

~ fra Sand og skum

Spinn

Tråder overalt.
Fangarmer eller hengekøye?
Må velge
hva jeg åpner for;
vikler meg inn i.
Må velge
renningen og
rytmen.
Må velge
mine muligheter
selv.

Skyttelens sang

Frykt ikke døden
du levende kropp
for når den er
er ikke du
og når du er
er den ikke.

Evige øyeblikk

Studer en tanke
Den kommer
Den tar form
Den forsvinner

Studer en følelse
Den kommer
Den tar form
Den forsvinner

Tenk ikke i begreper som "for evig".
Tenk på øyeblikket,
og evigheten passer seg selv.

Innover

Har du fulgt trekkene i et ansikt
over tid
vandret langs
gjenkjennelsens stier
hvilt i furene
av gråt
gått videre
varsomt
tråkket over grenser
kikket utfor stup
oppdaget stille avkroker
gått deg vill
i dype spor?

Da har du søkt et menneske

Blikk

Nummen
av villighet
lar jeg deg komme
vått møtes vi
glir over i hverandre
blir borte
mister
finner.

Innskrift

Om du ikke
mister deg selv
noen gang,
er det fare for
at du aldri
finner deg selv.

Sanse deg

Sanse deg
sanse
den røde munnens
myke kraft

Sanse deg
sanse
det hete spill
i lemmer

Sanse deg
sanse
de åpne porer
mettet av
deg

1. Aldri mer se deg.
   Det hender jeg tenker på å reise og finne deg, men tanken
   på at jeg har lagt på meg gjør meg kvalm.

2.

En ny tanke: Ikke gå fra meg.
Jeg har det bedre med deg enn uten deg.
Du hyller meg inn i noe.
Jeg vet ikke hva jeg har gjort for å fortjene det.
Jeg skjønner ikke at du orker.
Og noen ganger skjønner jeg det.
Noen ganger er det perfekt.
Jeg.