Men Laurel hadde tenkte mye på hemmeligheter i det siste, på hvor vanskelig det var å holde på dem, og den tendensen de hadde til å ligge og lure like under overflaten før de plutselig brøt gjennom en sprekk i forsvarsverket.
En sann venn er et lys i mørket.
Det var noe spesielt ved en bok som engasjerte deg og som ga deg et sterkt ønske om å eie den[...]
Det var urovekkende hvor fort et menneskes nærvær kunne viskes ut, hvor fort sivilisasjon vek for natur.
Barndommens landskap var mer levende enn alt annet. Det spiller ingen rolle hvor det var eller hvordan det så ut. Inntrykket av stedene og lydene var annerledes enn det du møtte senere i livet.
Barn forventer ikke at foreldrene har en fortid, og de synes det er litt utrolig, nesten ubehagelig , at foreldre hevder å ha hatt en tidligere tilværelse.
Laurel trodde fullt og fast at det fantes øyeblikk da du sto ved et veiskille; da det helt plutselig skjedde noe som endret den retningen livet ville ta.
Jeg har sett at Katherine Webb sin nyeste bok En sang fra fortiden av Katherine Webb har fått nytt omslag siden den kom ut i Vinter. Jeg synest det er litt rart siden det er den innbunden utgave som hadde et annet omslag i vinter som har fått det. Noen som vet hvorfor det er blitt byttet omslag på boka? Jeg er nysgjerrig...
Å kjøpe flere bøker enn man får lest.
[...]Tro kan flytte fjell! Men denne seieren kom ikke fordi hadde sittet og småpratet over kaffekoppene. Den kom fordi noen hamret på kirkens dør inntil døren omsider åpnet seg.
Eller hva pleier det å være hvis dere er sikker på det.
Det er jeg usikker på så jeg vil gjerne ha råd fra dere.
Hva avgjør valget?
Hvis dere er usikker på hvilken bok som skal leses først hva avgjør hvilken det blir?
På forhånd takk!
Debatten om vi er født eller blitt homofile har pågått i mange år og pågår forsatt. Man kan jo spørre seg hvorfor det er mer interessant å finne ut hvordan vi er blitt de vi er blitt fremfor å spørre hvorfor vi ikke får være de vi er.
Det er ikke bare homofile som opplever forskjellige kommentarer som sårende. Andre minoriteter opplever det nesten daglig. Språk er ikke bare makt. Språk er med på å forme hvordan vi ser på oss selv og samfunnet rundt oss. Språk er meningsdannende.
Forsatt regnes det vel nesten som en fornærmelse hvis du spør noen om de er homofile og det viser seg at de ikke er det. Stadig vekk er det politikere, idrettsutøvere og tv kjendiser som sier at de ikke er homofile. Jeg kan forstå deres behov for å være ærlig om hvem de er. Jeg håper bare de også forstår homofiles behov for akkurat det samme. Men overskriften: Benekter ryktene om at han er hetero! er sjelden å se.
Hvordan var det mulig for en kirke som skulle forkynne kjærlighetens evangelium å nekte meg kjærlighet? Hvordan var det mulig å betrakte kjærlighet som synd?
Som barn og ungdom vokser du opp i og sosialiseres inn i et samfunn som forusetter at du er heterofil. Alt rundt deg, inkludert dine foreldre og søsken og ikke minst deg selv tror, mener og tenker at du er heterofil. Når folk spør har du funnet deg en kjæreste,da? - så mener de aller fleste en kjæreste av motsatt kjønn. Også jeg tenkte slik når noen spurte meg om jeg hadde kjæreste. Det ville jo ikke falle meg inn at de lurte på om jeg hadde en guttekjæreste. Slik blir vi sosialisert inn i og opplært at vi alle er heterofile. Filmer på tv og kino,aviser,bøker,ukeblader , magasiner. sangtekster - nesten alt rundt oss vitner om og bekrefter at forholdet mellom to kjærester er mellom to av ulikt kjønn.
Mange mennesker har kjempet for at homofile skal få de samme rettighetene som heterofile. Mange mennesker har kjempet fram en nesten helt utrolig holdningsendring i befolkningen. Jeg er redd for at mye av denne kampen og kunnskapen om hvordan det var skal gå i glemmeboken.