Bokelskere.no

Bookis.com & Antikvariat.net > er greie plasser å lete.
Engelske bøker & noen norske bøker > Bookfinder.com

Kan disse hjelpe: Alf Prøysen synger

"Til by'n og kjøpe gryn"

Til by'n og kjøpe gryn (2007 Remastered Version)

Om dette er av interesse eller ei vet jeg jo ikke.

Kom over denne boken som er skrevet for ungdom. Psykt deg, hva er det egentlig som foregår på innsida? av Maria Abrahamsen

Maria Østhassel er psykologen bak den populære kontoen @psyktdeg på sosiale medier, hvor hun formidler og omtaler ulike tema innen psykisk helse med en lettfattelig og humoristisk stil.

Maria brenner for ungdomspsykologi og opprettet kontoen under pandemien med et ønske om å nå ut til ungdom med tips og råd til hvordan man kan ivareta sin egen psykiske
helse. For dette arbeidet vant Maria den høytstående Åse Gruda Skard-prisen i 2020.

Witch Hunt av Syd Moore ble utgitt i 2012, og den holder seg godt til horror å være.

Mange utfordringer
Etter at et langvarig forhold er over og hennes mor som nylig døde av sykdom, føler Sadie seg alene i verden. Hun har fremdeles stefaren som hun har et godt forhold til og hennes bilogiske far, til tross for at han forlot henne og moren, og skaffet seg en ny familie. Selv om det ikke ser hverandre ofte, prøver de å holde kontakten. Etter alt det traumatiske som har hendt i det siste, føler Sadie på et tungsinn som ikke går over. Det er vanskelig å komme tilbake til en normal hverdag.

Heldigvis får hun napp hos et forlag om å utgi en bok. Hun skal gjøre research om blant annet hekejegeren Matthew Hopkins. Han ble sett som den ansvarlige for mange kvinners død, bare fordi han mistenkte dem for å være hekser. Mens Sadie er oppslukt av research, opplever hun merkelige og uforklarlige ting. Samtidig føler hun seg truet. Noen vet om bokprosjektet hennes, og har kanskje et ønske om å stoppe det. Snart klarer hun ikke å se forskjell på hva som er virkelig og ikke.

Ukjent perle
Syd Moore er ikke et kjent navn, heller ikke boka. Da jeg søkte opp navnet hennes, kunne jeg finne bare to bøker av henne, noe som er synd, for hun skriver godt. Witch Hunt er kanskje ikke en troverdig horror, men hadde et interessant tema, nemlig beskyldninger for hekseri før i tiden. Noen vil nok finne denne boka noe langsom og tørr, da den også inneholder en god del fakta, men jeg syntes det gjorde boka ekstra fascinerende og spennende. Likte også hovedkarakteren Sadie som hadde flust av selvironi og sarkasme, til tross for alt det mørke som har skjedd henne i det siste.

Det morsomme med denne boka, er at tidlgere i år så jeg filmen Witchfinder General (1968). Vincent Price hadde rollen som Matthew Hopkins, så det var vanskelig å la være å tenke på filmen mens jeg leste denne boka, men hadde ikke noe i mot det.

Witch Hunt bød på en fin blanding av historie og horror, dyster stemning og en dose humor uten at det ble noen grøsserkomedie. Syntes forfatteren fant en fin balanse i alt dette. Selv om boka var noe stor, var den svært lettlest og engasjerende.

Jeg leste denne som strafferunde fordi jeg ikke klarte alle de seks planlagte bøkene for februar, og må si at det var en fin strafferunde.

Fra min blogg: I Bokhylla

TANKEVEKKEREN

Det banka høflig på døra mi,
hvem er det, kom inn, sa jeg
Min navn er Tankevekkeren,
jeg har noe å si til deg
Javel, snakk ut, men vær litt kjapp,
jeg er veldig opptatt nå
Jeg driver og lager noe helt nytt,
som alle kan stole på
Han satte seg ned i min beste stol,
og kikket alvorlig på meg
Så sa han med rolig stemme,
vi er overens du og jeg
Men det du holder på med nå,
det krysser en grense min venn
Og jeg føler jeg har rett til,
å minne om nettopp den
Du kan ikke skrive om absolutt alt,
som rører seg oppe i huet ditt
Noe bør holdes tilbake,
ellers står du helt fritt
Det finnes noen skjulte grenser,
som ikke er lette å se
Men likevel jeg skjønner deg,
det er fort gjort å bli revet med
Du verden for ord han hadde,
den vise å fare med
Jeg trodde jeg visste det meste,
allikevel var det mere å se
En tankevekker er bra å ha,
jeg skriver med store ord
Å lære litt fra andre,
er større enn mange tror

av Trond Rudsli

PLUTSELIG

Plutselig ble vi eldre
tida gikk bak ryggen vår
Med ett gikk det opp for oss
hvor fort den virkelig går
Vi havna i en ny dimensjon
uten å være klar over det
Det meste er tilbakelagt
det neste gjenstår å se
Alt vi eier er nuet
og minner tilbake i tid
Vi husker duften fra tidlige år
selv om de nå er forbi
Livet er alvorlig
plutselig skjønner vi det
Det er vårt lodd på jorden
et lodd vi må leve med
Velsigne alle de unge
i alt de foretar seg
Alle de valg de velger
og staker ut sin egen vei
Skjønt en gang vil de alle
skjønne hva det vil si
Tida gikk bak ryggen deres
helt sånn plutselig

Trond Rudsli

Espen Askeladd

JEG FANT, JEG FANT, denne er så fin ❤
Jeg fant, jeg fant, sa Espen,
hva fant du nå da, for siste gang
Jeg fant en venn på Facebook, sa Espen,
men Espen da, det går jo an
Jeg vet da det, sa Espen,
men ikke en sånn en jeg fant
En sånn det går an å prate med,
en sånn en venn jeg fant
Slutt å være så følsom Espen,
ikke bry deg så mye om hva du fant
Lær å bite det i deg,
det meste er ikke sant
Ja, men jeg ...stopp, ikke si mer Espen,
det er bare sånn det er
Ikke la deg lure så lett,
det fins ikke eventyr her
Men Espen visste bedre han,
om hva han egentlig fant
Det var ikke skrot alt sammen,,
for mye var både ekte og sant
Derfor tok han vare på det,
på veien han videre gikk
Og endte opp med et halvt kongerike,
og prinsessa på kjøpet han fikk

Av Trond Rudsli

På Bibliotekets barneavd. kan man låne :

Biografien om Knut Hamsun : guddommelig galskap av Rottem, Øystein 1946-2004, 149s / 1998 (9788205354685)

Hvilke interesser har han ? Hva har han likt å lese tidligere ? Sjanger ?

Er Steffen Kverneland et kjent navn - Steffen Kverneland er en norsk tegner, tegneserieskaper og forfatter, best kjent for sine «amputerte» versjoner av kjente bøker og senere satsning på sakprosa og biografi i tegneserieform, først med Olaf G. (2004), i samarbeid med Lars Fiske, og deretter med Munch (2013), som vant Brageprisen i sakprosa.

Denne teksten er hentet fra Amazon - Stolen Village av Des Ekin

In June 1631 pirates from Algiers and armed troops of the Turkish Ottoman Empire, led by the notorious pirate captain Morat Rais, stormed ashore at the little harbour village of Baltimore in West Cork. They captured almost all the villagers and bore them away to a life of slavery in North Africa. The prisoners were destined for a variety of fates -- some would live out their days chained to the oars as galley slaves, while others would spend long years in the scented seclusion of the harem or within the walls of the Sultan's palace. The old city of Algiers, with its narrow streets, intense heat and lively trade, was a melting pot where the villagers would join slaves and freemen of many nationalities. Only two of them ever saw Ireland again.

The Sack of Baltimore was the most devastating invasion ever mounted by Islamist forces on Ireland or England. Des Ekin's exhaustive research illuminates the political intrigues that ensured the captives were left to their fate, and provides a vivid insight into the kind of life that would have awaited the slaves amid the souks and seraglios of old Algiers.

The Stolen Village is a fascinating tale of international piracy and culture clash nearly 400 years ago and is the first book to cover this relatively unknown and under-researched incident in Irish history.

hehe jeg er på flere forskjellige plasser, har summet meg!
Algerie var under Det osmanniske herredømme. "Samarbeid med jødiske mellommenn" leste jeg som - tilhørighet til Det osmanniske herredømme".
Så kommer spørsmålet hvorfor ble de norske/danske holdt fanget i Livorno, Italia? Vel å merke at det var snakk om løsepenger fra Danmark. Trodde Danmark betalte til de som hadde røvet deres sjøfolk. Jeg fanget ikke opp dette i første omgang, beklager.
Danmark hadde egen kasse for slike saker. Pluss at de norske som var fanget/røvet skrev hjem og der ble det samlet inn penger (har lest det en eller annen gang for lenge siden).

Algerie har vært på røvertokt helt opp til Irland, hvor de tok til fange en hel landsby (Stolen village)

Det er ti år siden sist jeg har lest en bok av Jonas Jonasson, og har det vært et savn?

En sjanse til
Boka jeg leste var kanskje hans mest kjente, nemlig Hunderåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant, som også ble filmatisert. Selv har jeg ikke hatt interesse av å se den ennå. Selv om jeg ikke var begeistret over den forrige boka jeg leste av ham, liker jeg å gi forfattere flere sjanser, minst to, av og til tre sjanser. Synes ikke det er nok å avskrive et helt forfatterskap bare på grunn av en bok. For mange forfattere gir ut svært forskjellige bøker.

Profeten og idioten er om Johan som har blitt dårlig behandlet av sin bror uten at han har merket det selv, fordi han er idioten i boka. Da broren får seg jobb, selger han leiligheten deres, og kjøper en bobil til Johan selv om Johan ikke kan kjøre. Dermed skilles deres veier. Johan har ikke annet valg enn å kjøre, siden han ikke har leilighet lenger, og på sin vei, møter han Petra da hun er i ferd med å ta sitt eget liv. Hun er "profet" og har regnet ut at atmosfæren vil kollapse innen et bestemt antall dager. De to starter et underlig vennskap.

Et spesielt møte
Det ender opp med at de to reiser sammen og på veien møter de noen andre, og fra bobil blir de så avanserte at de drar også med fly. Hvor skal de reise, og hvorfor? Er de ute etter hevn, eller er det en helt vanlig road trip? Året er 2011, og Barack Obama er president. Grunnen til at det er nevnt, er fordi han nemlig har en liten rolle i boka. Selvfølgelig vet ikke Johan hvem Obama er.

Profeten og idioten er humor, gjerne kall det politisk satire da det er mye politisk humor. Jeg liker bøker om politikk for synes det er spennende å lese om, men ikke i humorsammenheng. I stedet for at det blir morsomt, blir boka fryktelig tungtrødd og knusktørr. Synes heller ikke at Johan og Petra ble noen minnerik duo i det hele. Syntes de fleste karakterene ble noe slitsomme og som man ikke fikk noen connection med, og da blir det gjerne kjedelig lesing.

Så Jonasson er dessverre ingen forfatter for meg, for tror ikke vi har samme humor. Det hele ble for dumt og veldig uengasjerende lesing. Blir nok ingen flere bøker av Jonasson på meg, i hvert fall ikke med det første.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse)

Kjede meg, nei snarere tvert imot. Tusen takk for et fint og tankevekkende innlegg. Jeg har lest det flere ganger.

Er det ikke slik med virkelig gode bøker, de kan leses mange ganger og forstås på ulike måter. Det er, som du sier, så mange lag å ta utgangspunkt i. «Det er som hver setning har en bakenforliggende betydning.» - det er jeg virkelig enig i!

Din sammenlikning med en senils (dements) måte å tenke på, gir absolutt mening. Du har fått med imponerende mange detaljer som underbygger dette. Jeg er enig i at det er mange berøringspunkter. Også det du sier om drømmer, synes jeg også er spennende. Billy er mentalt og psykisk skadet. Hvilken merkelapp man setter på det, er kanskje ikke så viktig. Hodeskader kan for øvrig også gi demens.

Det at Billy Pilegrim hadde traumatiske opplevelser som barn, opplevelser som kan ha gjort han ekstra sårbar, har jeg tydeligvis ikke lagt så stor vekt på. Men når jeg nå bladde litt i Nasjonalbibliotekets utgave (har ikke boken her nå), så jeg plutselig at faren skulle lære han å svømme etter svømme-eller-synke-metoden. Billy beskriver det som «en henrettelse».

Det er mye å tenke over i innlegget ditt. Jeg sender dette svaret nå, men ferdig med denne boken er jeg ikke. Ser ikke bort fra at jeg leser den igjen en dag. Takk igjen for en flott tilbakemelding!

Hvor har du Livorno fra? Wikipedia: Livorno

Kanskje du skulle lese "Arnulf Øverlands lyrikk" av Odd Solumsmoen (25 sider) på Nasjonalbiblioteket. Evt. låne på biblioteket. Boken er ikke å få kjøpt.

I forordet sitt nevner Øverland at han utgav sine diktsamlinger i "motivkrets" :
Den røde front (1937) > politiske kamp dikt
Ord i alvor (1940) > ritualdikt
Vi overlever alt (1945) > krigstid & fangenskap
Videre skrev han at han hadde flere dikt i skuffen helt tilbake til ungdomstiden som ikke var ferdige eller passet inn i de allerede utgitte diktsamlingene, "Masken" var ett av de diktene.

Skyggeliv:
Masken; Skyggeliv; Mit liv; In effigie; Ennu efter så mange år; Til innbrudd hos mig selv;

Før de kom:
Sjøfolkene fra Hustadvika; Våk over ilden; Soldatene synger ikke; Generalen;

Mørk sommer:
Avblomstring; Sommervers; En sønn gjør sig tanker; Aforismer; Til en idealist; Min kjæreste; Var jeg et tre; Hun;

Tre dikt fra Møllergata 19: (dikt smuglet ut fra fengslet, men han savner flere av disse)
Alene med dig; Erfaringsfrukter; Tre netter;

Tilbake til livet:
Prolog ved Universitets gjenåpning; Til de falne studenter; Hjemferd; Tilbake til livet;

Under det romerske herredømme så bosatte italienere/romere seg rundt i riket. Har to linker Det bysantinske riket & Det osmanske rike (ottomanske riket). Du tenker nok på landenes grenser som eksisterer i dag.

Kystens kvinner til ære

«I omtaler av norske kystkvinner har det vært en tendens til enten å framstille dem som heltinner, sterkere enn kvinner flest, eller som ofre for en hard skjebne ved en ublid kyst. I denne boken er det fortellinger både om heltinner og ofre, men de fleste handler om dem som verken er det ene eller det andre, men levde sine liv så godt de kunne, til passet naturen de bodde i og menneskene de levde sammen med.» Dette skriver forfatter Åse Elstad i forordet til sin bok «Kyskvinner i Norge», og hun har sine ord i behold.

Elstad forteller om kvinner fra hele kysten i tiden 1850–1950, enkelte opp til nåtid (boken kom i 2004). Elstad skriver saklig, basert på fakta, og lar kvinner komme til orde med utsagn som belyser eller underbygger kjensgjerningene. Et av mange eksempler: «Hvalfangerne var gjerne ute fra høst til vår, men noen var på landstasjonene i Sørishavet i to–tre år i trekk (…) Det var flest hvalfangerkoner i Vestfold. Ei av dem, Ingrid på Veierland, regna ut at hun og mannen etter sju års ekteskap hadde levd sammen i fem–seks måneder.»

Åse Elstad skriver godt og gir et rikt og levende innsyn i kvinners liv og arbeid – to ting som var uløselig knyttet sammen. Uten kvinnenes arbeid, kunnskaper, erfaringer og allsidighet kunne ikke de gamle kystsamfunnene opprettholdes. Normene plasserte kvinnene på land og mennene i båtene. Men i praksis var det ofte annerledes, først og fremst fordi det handlet om å overleve. Kvinnene sto for matstellet, tilberedte fisk på utallige måter; ingenting måtte gå til spille, de tilvirket klær til hele familien, ryer og andre tekstiler til huset, spant, vevde, sydde og strikket, bar vann, vasket, deltok i sanking av egg, samlet og renset sjøfugldun; en god edderdundyne kunne vare hele livet. Dessuten kunne duna gi en tiltrengt ekstrainntekt. Kvinnene stelte husdyrene; det var sjelden nok gress til fôr, så det ble å skjære og samle løv og lyng i utmarka, tang i fjæra, bære alt hjem, og å koke fiskeavfall til dyrefôr. De deltok i onnene, i skjæring og tørking av torv til brensel, og i fisket når det trengtes. Mange styrte husholdningens økonomi. Det er ikke til å unngå å få respekt for disse kvinnene.

Når mannen skulle på lofotfiske, var det ikke bare å kjøpe et par varmedresser og moderne, vanntette votter og støvler. Elstad gir en detaljert beskrivelse av hva som måtte til; det var ikke lite. Og ofte var det flere enn én kar i familien som skulle ha full utrustning for tre måneder på sjøen. Å strikke sjøvotter var en kunst. De måtte toves godt for å bli vanntette, men ikke for godt, da ble de små og kalde. De skulle gjerne være litt store, siden de ble ytterligere tovet i arbeidet på båten. Og de hadde sine triks for å få vottene ekstra sterke og varme. Kvinner fra Hvaler, Vestfold og Sunnmøre la litt av sitt eget hår sammen ulla når de spant sjøvottegarn eller med garnet når de strikket.

Kvinnenes arbeid ble tatt som en selvfølge og lite verdsatt. I folketellingene er deres erverv gjerne oppført som «tjenestepige» eller «gårdbrukerkone». Det gir et mildt sagt ufullstendig bilde av hva kystens kvinner faktisk gjorde. Attpåtil ble de kritisert av distriktslegen, av «forståsegpåere», for manglende orden og renslighet i hjemmet. Nei det var ikke alltid tid til å skrubbe gulvet. Ikke nok vann heller. Men Elstad setter opp et regnestykke: I 1865 var hyra for en lofotfisker 25 spesidaler med kost, 35 hvis han hadde egen kost. Med andre ord, verdien av kosten ble satt til 10 spesidaler, en sum en for eksempel kunne få en ny færingsbåt med årer for. Det viser litt av verdien i kvinnens matproduksjon, konkluderer Elstad.

Elstad skriver fint om Hanna Brummenæs og Bertha Torgersen som kjøpte skip etablerte sitt eget rederi i Haugesund i 1906. Men hun slår hull på myten om at de var verdens første kvinnelige skipsredere. («Brummenæs & Torgersen» av Arne Vestbø, Cappelen Damm 2021 og «Det hvite kartet» av Cecilie Enger, Gyldendal 2021). Fra 1828 og frem mot 1850 drev madame Stenersen på Møglestue Lillesands største rederi, og i folketellingen for 1900 er det oppført femten «skipsredersker». Men ser en nærmere på kildene, skriver Elstad, finner en flere kvinner som eide skip eller parter i skip. Til forskjell fra Brummenæs og Torgersen hadde disse arvet skipene etter sine avdøde menn, eller de drev virksomheten mens mannen seilte ute. De var bokholdere, førte regnskap, betalte utgifter som trekk av hyre, fulgte med hvor skuta var til enhver tid og innkalte til partsredermøter.

Det ligger et imponerende arbeid bak denne boken. Den favner bredt, er grundig, gjennomarbeidet og også morsom. Hvert kapittel og underkapittel innledes med et fint og treffende dikt eller lite tekstutdrag. Den er gjennomillustrert med gode svart-hvitt-fotografier fra hverdagsliv og arbeidsliv. Designen er delikat og gjennomført. Dette er et praktverk.

Teksten er hentet fra Wikipedia om Det osmanske rike. Klikk på linken.

Man må se bakover i tid. Faraoenes Herredømme, Det romerske herredømme, Det bysantinske riket, Det osmanske herredømme for å fatte litt av situasjonen i Midtøsten. Omveltninger har skjedd hele tiden der med noen hundre år stabile tilstander iht til hvem som styrte.