Cecilie Ystenes Myhre er mental coach og gründer. Hun har også, som mange andre, sin egen podcast. I denne boka gir hun eksempler på hvordan man skal få overskudd til å få verden til å gå rundt. Men er boka like nyttig for alle?

I Hvilekraft beskrives det at det ikke bare er en type hvile, men at det er mange måter å hvile på, for å få best utbytte av det. Å hvile er viktigere enn vi tror, og det er viktig å gjøre det på riktig måte. Forfatteren skriver også om følelser, hvor viktig det er å lytte til kroppen vår, og noen ganger må man gi slipp på folk, hvis de viser seg for å være såkalte "energityver".

For mange utdrag fra podcasten hennes
Det er ikke ofte jeg leser slike bøker. Det spørs litt hva temaet er, eller om det er noe jeg vil lære mer om på måfå. Men tar dog ikke slike bøker spesielt seriøst. Ystenes Myhre kommer med noen egne råd, men boka begynte etter hvert å føles mer og mer ut som en reklame for podcasten hennes. Hun deler utdrag fra hva tidligere gjester har fortalt henne om deres erfaringer og hva som fungerer for dem. De fleste av dem er "kjendiser", og dermed føltes ikke boka så veldig relevant for meg. Det er mest om erfaringer og råd for travle mennesker med karriere og hektisk familieliv. Det var ikke mye for oss som bor alene eller lever et rolig liv med eller uten sykdom. Jeg er heller ikke så veldig interessert i podcaster, så disse utdragene ga meg ikke så mye. Sånn sett var ikke boka så veldig nyttig, i hvert fall ikke for min del.

Kanskje ikke like relevant for alle
Selv har jeg levd med ME de siste tolv årene, så når det kommer til overskudd, kommer jeg nok ikke til å få det på samme måte som andre, eller hvordan jeg skal forklare det. På grunn av det må jeg balansere energien på en litt annerledes måte enn det som er vanlig for andre. Men det var interessant å lese om forskjellig type hvile, for det er lett å tenke at hvile er hvile. I slutten av hver kapittel, er det også med sammendrag over hva man nettopp leste om. Sånn sett er boka veldig lettlest og oversiktelig, men noen kommer sikkert til å få mer nytte av boka, enn det jeg gjorde.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse

Denne vinklingen hadde jeg aldri tenkt i det hele tatt, takk Piippokatta.

Bankens rolle som kriseløser ble gjennom 1800-tallet utviklet i samspill med staten og de politisk valgte myndigheter. Gjennom disse oppgavene kom Norges Bank til å påvirke landets økonomiske, i perioder også politiske, utvikling. Særlig sentral ble sentralbanken i 1920- og 30-årene, en tid preget av dype økonomiske kriser og kraftige politiske brytninger.

Jeg leste en plass

"Den som sover i demokratiet - våkner opp i diktaturet".

Noe som er helt sant, Demokratiet er skjørt og man må ikke lukke øynene for ting som kan velte det - helt / delvis

Nyttig informasjon av hva politikk kan påføre folk - uansett bakgrunn.

Tvangsarbeidshusene var det i forbindelse med tvunget arbeid som var innebefattet i fengselsstraffen?

Hvilken bok hadde du i tankene som kan refereres til 30-årene. Leser på Store Norske Leksikon at han har utgitt flere bøker. Øyet mitt landet på Makt & Motmakt 1982, men så er det hvilket tid det omhandler - eller om det har noen betydning.

Jeg har en tråd hvor jeg ønsker forslag til bøker til å utdype emne

Omtale fra forlaget

I 1927 vedtok Stortinget et knippe lover som endret spillereglene i arbeidslivet, og som gjorde rettsapparatet til et redskap for den ene samfunnsklassen i kampen mot den andre. Dermed fravek lovgiveren det klassiske rettsstatsidealet om likhet for loven og rettens autonomi. Den nye lovgivningen ble kalt tukthuslovene.

Aksjonen mot lovene i 1928 var norgeshistoriens største sivile ulydighetsaksjon. Den fremkalte en lovløshet som ikke er overgått verken før eller siden. Aksjonen samlet stortingsrepresentanter, kommunepolitikere, lærere, forfattere, kunstnere, arbeidere og funksjonærer. Noen var respekterte samfunnsborgere, de fleste helt alminnelige, lovlydige folk. Politiet raidet avisredaksjoner, fengslet redaktører og bøtela hundrevis av personer.

Graver forteller historien om tukthuslovene, hvordan de ble til, hvordan de ble mottatt og møtte motstand, og hvordan de ble nedkjempet. Lovene og striden om dem truet selve rettsstaten, og det kom beskyldninger om at domstolene var politiserte. Graver ser en parallell i dagens politisering av rettsapparatet, både i land der populistiske krefter søker kontroll over domstolene, og her hjemme hvor et høyere konfliktnivå, som rundt klimakrisen og pandemien, utfordrer rettsstaten.

Litteratur som omhandler de harde 30-årene:

Inspirert av Ole:
1. Tranmæl og hans menn by Bjørn Gunnar Olsen
2. Martin Tranmæls metode : da arbeiderbevegelsen nedkjempet ytre høyre og hvordan vi kan gjøre det igjen by Mímir Kristjánsson

Streik! en historie om strid, samhold og solidaritet av Jonas Bals
Demokratiet, det er oss, 10 sårbarheter i verdens beste folkestyre by Jette F. Christensen

Funnet på et Antikvariat:
I arbeidsfredens tjeneste, Arbeidsretten gjennom 100 år av Alsos, Kristin
De lange linjer, arbeiderbevegelsens historie i Norge av Trond Gram
Det uferdige av Thomas Mathiesen

Inspirert av Hans Petter Graver:
Romantrilogien Grenseland, Flaggermusene, Hjemover av Sigurd Evensmo.

Inspirert av Piippokatta:
Norges Bank 1816-2016 av Einar Lie, Jan Thomas Kobberrød, Eivind Thomassen og Gjermund Forfang Rongved

Inspirert av Rune:
Arbeiderbevegelsens historie i Norge. Bd. 3, gjennom kriser til makt, 1920-1935 av Per Maurseth

Ja der er mye viten blant medlemmene her. Når en bestemmer seg for å se grundigere på tiden i 30-årene så finner jeg ikke noe er aktuelt i mitt bibliotek. Akkurat nå er jeg blank utover de 2 bøkene jeg har nevnt. Dette er viktig info, fordi historien gjentar seg på annen måte - kanskje på andre arenaer. hehe dette er typisk meg - må ha flere knagger for å se det hele bildet.

Dette høres ut som ei veldig interessant bok, Kirsten. Jeg har ikke på stående fot noen forslag til litteratur som kan utdype temaet, men vil følge med om du får noen tips fra andre her inne. Det er jo utrolig hvor mye kunnskap som finnes blant bokelskerne :-)

Var på biblioteket på fredag. Da så jeg en bok som virket interessant - ble faktisk dratt mot boken.

Tukthuslovene, sivil ulydighet og trusselen mot rettsstaten av Hans Petter Graver

Jeg fikk lest noen sider, ble da oppmerksom på at jeg manglet bakenfor data for å "få kjøtt på beina". Boken er i høyeste grad interessant for den forteller hvor skjørt demokratiet er når man forandrer vinklingen på politisk makt. Boken kan for noen virke litt tørr, men det synes ikke jeg. Liker å ha flere bøker om emnet - som på en måte hører sammen slik at man får videre & dypere forståelse fra den tiden. For - Hva skjedde egentlig? Rammet flere familier økonomisk og flere hadde det svært vanskelig - det ble nesten en kamp om å sette mat på bordet - som alle er avhengig i for å overleve. Bokomtalen:

I 1927 vedtok Stortinget et knippe lover som endret spillereglene i arbeidslivet, og som gjorde rettsapparatet til et redskap for den ene samfunnsklassen i kampen mot den andre. Dermed fravek lovgiveren det klassiske rettsstatsidealet om likhet for loven og rettens autonomi. Den nye lovgivningen ble kalt tukthuslovene.

Aksjonen mot lovene i 1928 var norgeshistoriens største sivile ulydighetsaksjon. Den fremkalte en lovløshet som ikke er overgått verken før eller siden. Aksjonen samlet stortingsrepresentanter, kommunepolitikere, lærere, forfattere, kunstnere, arbeidere og funksjonærer. Noen var respekterte samfunnsborgere, de fleste helt alminnelige, lovlydige folk. Politiet raidet avisredaksjoner, fengslet redaktører og bøtela hundrevis av personer.

Graver forteller historien om tukthuslovene, hvordan de ble til, hvordan de ble mottatt og møtte motstand, og hvordan de ble nedkjempet. Lovene og striden om dem truet selve rettsstaten, og det kom beskyldninger om at domstolene var politiserte. Graver ser en parallell i dagens politisering av rettsapparatet, både i land der populistiske krefter søker kontroll over domstolene, og her hjemme hvor et høyere konfliktnivå, som rundt klimakrisen og pandemien, utfordrer rettsstaten.

Jeg har ført opp på min ønskeliste:
Tukthuslovene, sivil ulydighet og trusselen mot rettsstaten av Hans Petter Graver

Inspirert av Ole fant jeg på nettet til en redusert pris:
1. Tranmæl og hans menn by Bjørn Gunnar Olsen
2. Martin Tranmæls metode : da arbeiderbevegelsen nedkjempet ytre høyre og hvordan vi kan gjøre det igjen by Mímir Kristjánsson

Streik! en historie om strid, samhold og solidaritet av Jonas Bals
Demokratiet, det er oss, 10 sårbarheter i verdens beste folkestyre by Jette F. Christensen

Funnet på et Antikvariat:
I arbeidsfredens tjeneste, Arbeidsretten gjennom 100 år av Alsos, Kristin
De lange linjer, arbeiderbevegelsens historie i Norge av Trond Gram
Det uferdige av Thomas Mathiesen

Inspirert av Hans Petter Graver:
Romantrilogien Grenseland, Flaggermusene, Hjemover av Sigurd Evensmo.

Inspirert av Piippokatta:
Norges Bank 1816-2016 av Einar Lie, Jan Thomas Kobberrød, Eivind Thomassen og Gjermund Forfang Rongved

Inspirert av Rune:
Arbeiderbevegelsens historie i Norge. Bd. 3, gjennom kriser til makt, 1920-1935 av Per Maurseth

Bortkastet tid. Men jeg fullførte den i alle fall. Språket var flatt og kjedelig og ikke klarte jeg å få særlig sympati for hovedpersonen heller. Kunne med fordel ha vært kortet ned til halvparten

Fortid trer inn i fremtiden, men er det egentlig mulig?

Oppslukende dagbok
Sofie er med i en venninnegjeng som er helt oppslukt av å være med på Melodi Grand Prix Junior. Sofie er med på leken, selv om hun ikke er like involvert. Hun har ikke helt den samme interessen. Hun blir stadig mer fraværende, etter at hun fant en eldgammel dagbok som hun blir oppslukt i. Hvem er denne Klara? Dagboka står svært mye om et søsterskap, der den ene søsteren er alvorlig syk. I samme blokk, har Miriam og moren hennes flyttet inn. Hun og Sofie finner ikke akkurat tonen med det første. Miriam er lei av å være sanndrømt og hun savner bestekompisen sin. Det føles ut som hun mister kontakten med ham. Begge jentene opplever merkelige ting. Har det en sammenheng?

Klara er ikke akkurat en grøsser, selv om kanskje coveret kan tyde på det. Det er fiksjon for barn og ungdom med noen overnaturlige elementer, som er både lettlest og underholdende. For eldre lesere, blir nok handlingen og karakterenes valg og løsninger, veldig forutsigbart. Men det er godt å se at norsk forlag endelig gir ut slike bøker, selv om det er for de unge. Det er ikke mye av det som utgis i Norge, dessverre, fordi det er mange som ser på slike sjangre som "useriøs". Noe som er trist.

God fortellerstemme
Selv om handlingen kan fort bli forutsigbar for eldre lesere, hadde boka en underholdningsverdi og Lynstad er god på å beskrive karakterer på kort tid. Boka er veldig tynn, og det er begrenset hva forfatteren kan ta med og ikke. Hun beskriver usikkerhet, å vokse fra vennene sine og finne sitt eget ståsted på en god og realistisk måte. Det er noe å kjenne seg igjen i.

Men bruken av gammel dagbok, de overnaturlige elementene og avslutningen, ble kanskje vel typisk? Jeg liker klassiske spøkelseshistorier, noe jeg har lest mye av, men samtidig er det også kjekt når noe blir gjort på en annen måte. Gjøre sin egen vri, og savnet vel litt mer av det. Men så må man huske på at jeg ikke er helt i målgruppa når det gjelder denne boka.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse

Takk for en inspirerende omtale. Jeg fikk tak i den engelske versjonen av boken på et antikvariat i Norge. Har en del bøker som skildrer sjørøvertiden / seilskutetiden som går flere hundre år tilbake i tid. Det innbefatter hvit slaveri.

Jeg avbrøt boka. Cusk er ikke en forfatter jeg er storleser av. Men hun omtales som et geni, slik hun omtaler G i boka, og da vekkes nysgjerrigheten.
En på terningen er en gjennomsnittlig rangering av 4 for språkføring (burde kanskje gått til oversetter?), 3 for tema og 0 for innhold.
På Edinburgh International Literature festival i år sa Cusk at hun finner "The narrative actively repellent", men at hun under skrivingen av Parade, ble overrasket over at hun likte å fortelle en historie. Hun sa at det å gjøre levd livs erfaringer om til fortellinger er forfalskninger.
Denne boka hadde kanskje fått høyere tall på terningen hadde Cusk funnet en annen form for temaet enn fortellingen. For Cusk er absolutt en god tenker. En god skriver. Men det er ingenting som inviterer meg som leser inn i denne boka. Det som skjer, skjer i hodene til hovedpersonene. Det er analyser, tolkninger, meninger og fordommer som iskaldt betraktes på arms avstand. Jeg prøver å ta del i hennes filosofiske tanker, som boka er full av, men som jeg opplever som kvasi-intellektuelle utlegninger.
Eksempel:
"Men voldens realitet, smertefull som den var, bød samtidig på en slags korrigering av den virkeligheten som adlyder tyngdekraftens lover."
Og jeg undrer meg på om hun skjuler (bevisst eller ubevisst) egen faglige, og kanskje også erfaringsmessige, tilkortkommenhet bak måten boka er skrevet. Der hun rett ut skaper en fortelling, blir det platt og klisjefylt.
Eksempel:
"I det skarpe sollyset blir hagens grønnfarger til en pulserende hallusinasjon. Fugler flakser muntert fra tre til plen, og det ser nesten ut som om blomstene løfter hodet og synger stumt i solstrålene. Minnene hennes blir umiddelbart opplyst: Den solrike hagen og de lekende barna er faktisk så virkelige for henne at de overskrider erindringen og bærer preg av en hendelse som gjentar seg i virkeligheten."
Cusk klarer ikke å meddele seg til meg med denne boka, og det er forsvidt greit. Jeg vurderer ei bok som 'god' hvis den klarer det. Her er avstanden for stor og jeg har inntrykk av at det er forfatteren helt likegyldig.

Ja det blir det, selv om boken er skrevet på nynorsk. For flere år siden skygget jeg vekk fra bøker skrevet på nynorsk, men da Edvard Hoem skrev biografien om Bjørnstjerne Bjørnson måtte jeg ta en bestemmelse. Lysten til å lese om Bjørnson var større enn skrekken for nynorsk. Siden har det ikke vært noe problem, bare en berikelse. Skrekken satt nok fra tiden i skolen der nynorsk virket så enormt vanskelig eller gjort så vanskelig.

Hei alle sammen & God Helg! I dag var jeg på posten og hentet pakke. Før jeg kom så langt passerte jeg min lokale bokhandel. Blant bøkene som lå pent stablet i små grupper fant jeg en bok som ble med meg hjem - 50% tilbud.

Monte Esperanza av Jon O. Lorentzen

Bokomtale på baksiden:

Året er 1558, skipet San Bauisla de la Esperanza frå spanskekongen Filip Is store armada heva og senka seg i det store dønningane i havet nord for Skottland, hjelpelaust uten styring og storsegl, etter å ha vore i kamp med engelske krigsskip. Sakte driv det skadestotne skipet mot den ugjestmilde kysten av sør-vest-Noreg.

Dette er utgangspunktet for Jon O. Lorentzens fascinerande roman om eit skipsmannskap, herja av krigens vald, som til slutt kjem seg i land og møter eit framand folk på godt og vondt. Ei skildring som óg har ein klangbotn i vår tid. Finstemd teiknar forfatteren det spanske mannskapet sitt møte med eit brutalt samfunn prega av store sosiale, økonomiske og språklege skildnader, men der det óg fantst rom for venleik og sterke kjensler.

Dette blir en interessant lesing etter å ha lest:
Den spanske armada og Norge av Torbjørn Ødegaard

Oi, nei da var kanskje ikke denne boken det aller beste valget. ("Veldig gamle", du liksom - men altså for eksempel en femåring synes jo en elleveåring er nesten voksen.) Men nb.no kan brukes til så mangt - nå har du et nytt triks i repertoaret, det er jo alltid noe! Ellers var det VELDIG hyggelig å oppdaget at det fortsatt er "kjentfolk" her inne - jeg har ikke vært innom bokelskere.no på lenge, men vi får se om det blir mer lesing og hyppigere besøk utover høsten. :D

Introduction

(hentet fra nettet)
A Summary of the plot

What is the novel about?

What kind of novel is Frankenstein?

Who is telling the story?

Is Victor Frankenstein a hero?

Is Victor Frankenstein a monster?

In what ways is Frankenstein's "miserable monster" monstrous?

In what ways is the monster Frankenstein's double?

In what ways is Frankenstein's monster virtuous?

Is the monster the novel's hero?

Is Frankenstein a feminist novel?

What makes Frankenstein such an extraordinary achievement?

NOTES
The many myths of Frankenstein
The sublime in Frankenstein
The myth of Prometheus
Frankenstein and The Rime of the Ancient Mariner
Science and the Shelleys
Frankenstein on film
Politics and Frankenstein
Ten Facts about Frankenstein
Frankenstein and Paradise Lost
A "horror story of maternity"
Education in the novel
Mary Shelley's family circle
What the critics say
A Short Chronology
Further Reading

'Frankenstein' bokomtale - inkluderer omtale av denne boken

Hvem fulgte Doruntine hjem av Ismail Kadare fra 1990 tror jeg vil fylle kriteriene for «Includes a wedding». Det er en stund siden jeg leste den, husker ikke så mye, annet enn at jeg likte boken svært godt. Som det står i omtalen handler ikke boken spesielt om bryllupet, men om dette giftemålets rolle.

Ta en kikk – og lykke til!

DEBUT 2024 fra CappelnDamm. Aner jo ikke om disse nye forfatterne vil være av interesse for deg, men disse var de jeg fant.