Bokelskere.no

Nja... Altså, det er mye bra her, godt plot, spenning, dramatikk og et variert persongalleri, men det er så mye! Hvor mange personer kan du ta livet av i en engelsk landsby før den er tom? Og jeg forventer ikke at alt skal holde vann i en genre som dette, men det ble i overkant mange usansynligheter å svelge.

Likte ikke audibleoppleseren heller. Alle kvinnene fikk intense hviskestemmer, skulle tro de hadde luftveisinfeksjoner hele gjengen.

Jeg blir mer og mer begeistra for denne serien! Spenning, interessante karakterer som jeg virkelig bryr meg om, moralske dilemmaer, humor og denne gangen jammen en aldri så liten diskusjon om kunstens rolle i tillegg. Mer! Mer!

I all hovedsak enig. Mange gode ideer som ikke ble gjennomført så godt som de fortjener. Jeg hørte audible-versjonen og skal aldri høre noe med den oppleseren igjen! Jeg vurderer kanskje boka opp fordi jeg synes så synd på en tekst som ble utsatt for det der... ;-)

Joda. Jeg liker for så vidt konseptet, realitytv oppklarer gamle mordsaker, men dette er så vanvittig usansynlig! Hadde politiet jobba på denne måten, hadde jeg ikke hatt mye tiltro til dem. Og den eiegode, supersmarte, omsorgsfulle og vakre tv-produsenten roter seg da virkelig opp i mye som hun, som supersmart, burde forutsett. Særlig når alle avsløringer, poeng og mysterier gjentas en to, tre ganger sånn at også vi trege lesere skal få det med oss.

Nei, jeg trenger ikke lese flere bøker i denne serien.

Oppfølgeren til "Hei det er meg". Jeg likte denne også. I denne boka spiller ikke musikken så stor rolle, men Grøntvedt selv gjør fortsatt en kjempeinnsats som oppleser, og jeg vil absolutt anbefale lydboka. Fortellingen om Oda, alt hun tenker, venninneintrigene, familien, forelskelse og sjalusi er så morsomt og fint komponert sammen. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt tilgang på disse bøkene da jeg va 12år. :-) Men jeg gleder meg over dem nå og gleder meg over å kunne formidle dem til målgruppa.

Denne lydboka unner jeg alle jenter på mellomtrinnet å høre! Gutter også, selvfølgelig.
Jeg tror faktisk at lydbokversjonen er bedre enn papirbok-utgaven i dette tilfellet. Det mener jeg selvfølgelig fordi det er lagt inn små sekvenser fra låter av Dumdum Boys. I tillegg er det forfatteren selv som leser, og det gjør hun på helt suverent vis. Mens jeg hørte denne lydboka begynte jeg å tenke med forfatterens dialekt, så påvirket ble jeg.

Boka og fortellinga i seg selv er så realistisk og ekte. Den litt umodne Oda skjønner ikke at hun selv til tider er skikkelig slem mot dem rundt seg. Heldigvis har hun noen smarte folk rundt seg som veileder henne litt, som den yngre bestevenninna, Helle, og virkelig oppegående foreldre og bestemor. Anbefales på det sterkeste, egentlig til alle som liker lydbøker og/eller Dumdum Boys.

Godt lest lydbokversjon og det er et driv som gjør den vanskelig å legge vekk. Men synes deler av løsningen var for åpenbar i denne.

Måtte gi opp halvveis, klarte ikke å opparbeide et eneste fnugg av entusiasme for verken personer eller fortellingen. Første gang det har skjedd mellom meg og Irving...

Jeg sier det med engang! Dere som håper og forventer at Anders Langes Herre, hold hjertene varme! skal være en spennende og underholdende westernroman, kan like godt gi slipp på den tanken med det samme. Denne romanen er dessverre ikke en westernroman, hovedsakelig på grunn av handlingen som foregår 50-70 år etter perioden som blir kalt for ville vesten (1840-90-tallet) i Sør-Amerika. Ei kan dette kalles for krim heller, siden den aldri egentlig er spennende og ekstrem dårlig skrev. Egentlig er det litt skammelig å kalle dette en roman, siden spesielt siste del virker uferdig og dårlig redigert.

Men når dette er sagt, så vil jeg si at denne romanen passer for de som gjerne vil forstå hva slags politisk syn Anders Lange hadde og sto for. Han er tross alt mannen som skapte et parti som senere ble kjent som Fremskrittpartiet, der han både tok avstand til ideologier som kommunismen og nazismen samt alle norsk partier som fantes før han etablerte sitt parti.

Hjerteskjærende og gripende om et barns opplevelse av første verdenskrig i London.

Men etter endt lesning sitter jeg likevel igjen med en litt kvalm søtsmak i munnen. For det er jo ikke grenser for gode, snille og smarte de sentrale personene i denne boka er. De er de eneste som ikke bruker fysisk avstraffelse i barneoppdragelsen. De eneste som ikke tror at den tjekkiske naboen er spion. De eneste som ikke avviser han som nekter å delta i krigen av samvittighetsgrunner. Det mangler bare noen mørkhudede og homofile som kan omfavnes.

Ok, dette er en detalj. Med for meg ødelegger det noe av helhetsinntrykket av en ellers god bok.

Ok, jeg leste ikke Sort messe denne gangen, den har jeg lest utallige ganger før. (Så mange at mora mi ble bekymra for meg, faktisk!) Men de to andre hadde jeg ikke lest før og jeg koste meg virkelig! Ok, det går litt treigt, folk blir avbrutt akkurat i det de skal avsløre noe viktig og språket er arakisk, men det er jo spennende!

Alice er aldri feil og er en av de bøkene som bør leses jevnlig. Fortrinnsvis i originalversjon, det finnes dessverre forenklede, overbarnslige oversettelser. Jeg har stor sans for Scarlett Johansen som skuespiller og visst leser hun godt! Men det ble rart for meg å høre denne med amerikansk uttale. Bildene i hodet mitt (ja, jeg lager mange sånne!) ble helt anderledes enn tidligere. Og det kan jo være moro, det, men likevel litt... feil.

Nei, denne var ikke for meg. Brydde meg ikke om personene, ble ikke engasjert i saken og syntes tegnene og sporene bare var forvirrende og i veien. Det hjalp heller ikke at oppleseren lot alle spansktalende snakke gebrokkent engelsk. Det blir skrekkelig forstyrrende når det utgjør mesteparten av boka. Så nei. Grunnen til at jeg gir den to på terningen er at språket ellers er godt og at jeg synes en del av beskrivelsene er gode om enn repeterende.

Å, dette var kult! Til å begynne med tror jeg at jeg vet hvor denne historien har tenkt seg. Vakre Lily møter rike Ted på flyet og tilbyr seg å hjelpe med å drepe kona hans. Hun har jo peiling... Med så tar det hele en helt annen retning. Og en tredje. Og en fjerde. Samtidig som jeg blir engasjert i de ulike personene som får fortelle etter tur. Og sympatiene mine skifter. Og til slutt er jeg jammen ikke sikker på hvem jeg holdt mest med. Les denne!

Hørte NRKs radioteaterversjon i påsken. Vet ikke helt hva jeg synes om den, jeg ble i alle fall aldri opptatt av saken. Men radioteater er nå moro uansett!

God tidtrøyte på biltur, men savner intensiteten fra Verdensmesterne. Strålende skildringer av personene, blir virkelig kjent med dem. Fascinerende med vestkantmiljøet.

Det er jeg selvfølgelig klar over. Mener likevel ikke den holder mål.

Dette er rett og slett veldig, veldig god fantsy. Eller, det er veldig, veldig god litteratur! Uavhengig av genre.

Gutten på toppen av fjellet er en interessant og fin annerledes måte å lære om andre verdenskrig spesielt for barn, akkurat som hans tidligere roman Gutten i den stripete pyjamasen, uten å være belærende som mange slike bøker som handler om krigen kan være til tider. På den måten er også denne romanen forfriskende viktig å skrive hvis man kan åpne øynene for en viktig hendelse i historien som man aldri kan glemme eller bagatellisere på en ny annerledes måte. I dette tilfelle handler romanen om at det er mange tyske barn som også er ofre for Hitles regime, som fra de var liten har blitt hjernevasket og forandret seg på grunn av oppdragelsen og utdannelsen de har fått av Nazi-Tyskland staten. Dessverre er den ikke like godt skrevet og mangler den overraskende genialiteten til Gutten i den stripete pyjamasen, selv om også denne romanen handler om noe viktig og til ettertanke, som gjorde John Boyne til en kjent forfatter også for de voksne. Eller man kan si at John Boyne kanskje tar mer hensyn til denne gangen at han faktisk skriver primært for barn og ungdom, der voksne bare er med på bonustoget som tidligere.

Squeeee! (Ekte fan girl-lyd.) Tenk, en fan fiction i bokform. En "chosen one"-fan fiction! Hadde gleda meg lenge, og boka sto definitivt til forventningene. Måtte posjonere den ut for at den skulle vare lenge.

Ingen skildrer forelskelse som Rainbow Rowell. Det er så det suger til i mellomgulvet. Og her er det magi og monstre og vennskap og mørke (veldig mørke!) hemmeligheter i tillegg. What's not to like? (Ok, jeg synes det ble for mange skifter i synsvinkel. Når det er så spennende og jeg bare vil sluke boka, så kan jeg jo ikke følge med på hvem som forteller i tillegg! Men pytt.) Og når de omsider innser at det er følelser på gang... Squeeeeee!!