Bokelskere.no

Ja nå er vi i slutten av nok en uke. Nå har jeg tenkt å ta for meg "Yrke forfatter
av Haruki Murakami " :

Hvordan skaper Haruki Murakami magi? I Yrke forfatter trer den personlige Murakami frem og forteller om sin vei inn i diktningen og hvordan han klarte å utvikle et skjønnlitterært forfatterskap som har blitt et av verdens mest anerkjente. Her kan du blant annet lese om da Murakami besøkte Oslo i 2010 og hans arbeid med å oversette Dag Solstad til japansk.

Ellers så har jeg bestilt 3 bøker av Geir Uthaug på Facebook, evt. på hans nettside.
Leste at han hadde fått beskjed av forlaget at "Romantikkens univers : kunsten, naturen, mennesket (2017)" ville bli makulert. Det var da jeg kontaktet Geir Uthaug (FB venn) og bestilte :

Romantikkens univers : kunsten, naturen, mennesket (2017)
Den kosmiske smie : William Blake: liv, diktning, verdensbilde
På vei mot form : Jørleif Uthaug - et portrett (Geir Uthaugs far)

Fikk nettopp tak i "Lungeflyteprøven - forsvar for en ung kvinne som var mistenkt for spedbarnsdrap av Tore Renberg" til redusert pris på Norli.

Ellers er det norske visesang/pop på Spotify som fyller rommet

Fikk lest meg ferdig med bøkene om innsida i barnevernet og jakten på en serieovergriper. Den første skrevet av en nå pensjonert barnevernsansatt med klare meldinger om, og eksempler på, etatens gode og dårlige sider. Den andre om Stine, som også er hennes opprinnelige navn, der hun forteller historien sin til forfatter Anne-Britt Harsem. Grusom fra ende til annen, dog viktig (for meg) å lese.

Ganske tilfeldig er det likevel at jeg kasta meg over en ny roman av Pascal Engmann, hvor han skriver om menn som mishandler og dreper kvinner. Boka heter Rottekongen, og har kommet snart halvveis også her.

Blir nok noen kamper fra fotball-EM. Imidlertid når Norge klarte å unngå å kvalifisere seg så prioriterer jeg fotballdommergjerningen og politikken når ting kolliderer.

Ei strålende helg og uke til alle med hjertet i boka :-)

I dag har jeg fått startet på Demon Copperhead av Barbara Kingsoliver som har vært mye omdiskutert i det siste. Jeg liker boken så langt veldig godt, synes hun skildrer ting på en veldig interresant og observerende måte, men sparer ikke på detaljer og det virker røft, brutal og ekte. I dag starter også fotball EM, noen som følger med på det her også?

Ønsker alle en god helg!

Hvor hadde vi det fra?
Men hvem sa at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld
stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Hvem sa at livet vårt
skulle være lett å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantede ballonger
som føk på plass av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Der var piller for alt: nerver,
vedvarende hoste og anemi.
Hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare? At fjellovergangene
aldri snødde til? Og at nettopp vi
skulle slippe å stå fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi dét fra?

Kolbein Falkeid

Hvordan vet man at man er forelska? Lea er lei av bestevenninna som er forelska og er sikker på at hun aldri skal bli det selv! Og hva er det med storesøster Jenny som bare ligger på rommet og gråter?

Passer for mellomtrinnet.

(…)
Du måtte vara stark
händer det
att mänskor säjer
till mej

Och jag tänker
på allt som har hänt
- kanske
jag är stark

Ja, det er väl så
Jag är väl stark jag

Starka mänskor böjs inte
De bryts

och brister

-Märta Tikkanen

Århundradets kärlekssaģa, 1978

Denne boken burde vært pensum i enhver utdannelse som fordrer kontakt med mennesker.
Eller bare leses av alle :)
For folk flest er det ikke vanskelig å forstå at konsekvensene av et konkret traume, som vold, krig eller ulykke kan skape problemer for den utsatte.
Noe annet er det med usynlige traumer, de er der, men er vanskelig å sette fingeren på og gjør det dobbelt vanskelig fordi det i tillegg mangler både kunnskap og forståelse for diagnosen (kompleks PTSD) ifølge forfatteren.
Hun skriver lettfattelig om egen erfaring og behandling, og knytter alt forståelig opp mot nyere forskning og faglitteratur. Jeg liker hvordan hun gjennom hele boken gir gode eksempler og sammenligninger.
Blant annet hvordan Ronja Røverdatter håndterer farens råd om å passe seg for fossen. Hun velger å oppsøke den og bruke tid ved den, fordi hun ikke finner det logisk å lære og passe seg for den ved å sitte dypt inne i skogen. Det er på denne måten forfatteren mener bedring kan skje i egne liv, eller som hjelp til andre, altså ved å oppsøke det vanskelige litt etter litt, og etterhvert opparbeide trygghet.
Viktige begrep som går igjen gjennom hele boken er trygghet, gode relasjoner, toleransevindu, følelsesregulering og mentalisering, noe som burde være tilstede i ethvert barns liv.

En fin bok om hvordan det er å ha hest. Ikke noe inngående om hestestell og ridning, men om hvordan hverdagen med en egen hest kan være. Vi møter Hanna og Sigrid som har hestene Emma og Jini. Boken er rikt illustrert med fotografier og har enkel tekst.

Stort pluss for at boken fra Norge med bilder man kan kjenne seg igjen i! Jeg hadde elsket denne da jeg var i 10-årsalderen!

Oda skal på utveksling i USA og skal bo et skoleår hos en amerikansk familie og havner i Oklahoma, hos mamma Claire og søsknene Josh og Lauren. I begynnelsen er det vanskelig å passe inn, men etter hvert får hun venner hun kan henge med.

Boka er lettlest med svært korte kapitler og det hele er veldig amerikansk, noe som kanskje ikke er så rart.

Boka omhandler bl.a. både voldtekt og homofili, men jeg synes ikke noe av det går særlig i dybden, det blir bare skrapet litt i overflaten liksom. Grei nok roman, men ikke helt i min gate.

Morsom og velskrevet, men mistet litt flyt ved alle novellene som er skrevet inn i romanen

Må si meg enig med deg og vunnet beste debut 2021, har Skred neste bok i serien liggende men frister ikke særlig å begynne på den. Men er ofte skeptisk til bøker som er skrytt opp i skyene, er oftes helt uenig😉

Quentin er en ensom ulv, og helt klart psykisk ustabil. Når han slutter å ta medisinene sine, hjelper det ikke på. Han er besatt av å lage en zombie som kan elske ham og gjøre alt han ber om uten spørsmål. Quentin leser seg opp på anatomi og finner en artikkel om lobotomi, og jakten på den perfekte zombiekandidaten starter. Det bør helst være en som ikke blir savnet. Utenlandske studenter, for eksempel...

Rått språk det tar noe tid å komme inn i. Det er definitivt ikke Oates normale, raffinerte språk, men Quentins. Ikke noe for alle, men jeg lot meg rive med.

Takk for det, men det er (dessverre) ikke min konklusjon. Det er en del av forlagets omtale av boken :)

Umberto Eco, som eide 50 000 bøker, hadde dette å si om hjemmebibliotek:

"Det er tåpelig å tro at man må lese alle bøkene man kjøper, da det er tåpelig å kritisere de som kjøper flere bøker enn de noen gang vil kunne lese." Det vil være som å si at man skal bruke alle bestikkene eller glassene eller skrutrekkere eller borbitene man har kjøpt før man kjøper nye.
"Det er ting i livet som vi alltid må ha rikelig med forsyninger, selv om vi bare vil bruke en liten del.
"Hvis vi for eksempel anser bøker som medisin, forstår vi at det er godt å ha mange hjemme fremfor noen få: når du vil føle deg bedre, da går du til 'medisinskapet' og velger bok. Ikke tilfeldig, men riktig bok for det øyeblikket. Derfor bør du alltid ha et ernæringsvalg!
"De som bare kjøper én bok, leser kun den ene og blir kvitt den. De bruker rett og slett forbrukermentaliteten på bøker, det vil si at de anser dem som et forbrukerprodukt, en god. De som elsker bøker vet at en bok er alt annet enn en råvare. "

For mitt vedkommende er det langt fram å eie så mange bøker. Å vite at man har de bøkene man har i hyllene og kan velge hvilke man vil lese ut fra humøret man er i akkurat i det øyeblikket. Uten lesepress.

Dette er en roman om den bunnløse ensomheten som et menneske kan oppleve midt iblant menneskene i en stor by (London og Paris). Det meste av handlinga går for seg i Paris en gang i mellomkrigstida. Den kvinnelige hovedpersonen opplever mer og mindre kortvarige møter med mer og mindre tilfeldige personer av begge kjønn. Hun har ingen planer, ingen mål i livet annet enn å eksistere, være i Paris, alltid pengelens, ofte fordrukken, fullstendig rotløs.

En språkkonsulent burde vært inne og sagt noe om oversettelsen til nynorsk. Ikke godt å si om de mange avvikene fra normalen er bevisste brudd eller slurv. Det er lett å bli distrahert av de mange merkelige bøyningsformene av verb og substantiv.

Utgaven er forsynt med et godt etterord, sannsynligvis skrevet av oversetteren.

Dette er en slags lukket rom mysterium. Folk dør i hopetall på en øy som sies å være forbannet. Flere tiår tidligere var det en skole for uskikkelig barn der, flere år etter det, ble en jente drept på skoletur, og i nåtid er en mengde mennesker samlet for å nyte overnattingsstedets luksus.
En nevrotisk politikvinne blir satt til å løse mordene.
Premisset er bra, men synes gjennomføringsevnen er heller laber. Jeg fikk ikke tak i den engelske utgaven, så håper at det er oversettelsen som er dårlig og at originalen er bedre skrevet. Det er blødmer og klisjeer i fritt fall, og unødig mange beskrivelser som ødelegger flyten. Konfrontasjonen mot slutten var nok ment å være spennende, men for min del ville jeg bare bli ferdig.
Språket/oversettelsen ødela leseropplevelsen for min del. Bryr du deg ikke om det, vil du sikkert like denne bedre enn meg.

Portnoy er jøde, og besatt av tanken på sex, og det fra veldig tidlig alder, noe han delvis beskylder moren for. Synes historien er veldig ujevn, og den engasjerer mest når hovedpersonene tenker tilbake på barndommen og morens urealistiske formaninger, som er både humoristisk, sjokkerende og avskyelig.