For mye magisk realisme for min del.
Kobe og hans mor flytter til en annen by og blokk. Noen som heter Abby, tilbyr Kobe gåjobber, og en av disse er å stjele noe fra en kvinne som ligger for dæden. Etter det, forteller Kobe den ene løgnen etter den andre. Men hvor lenge kan han egentlig lyge?
Ingen fan av konseptet
Dette er på en måte en historie i en historie opplegg og det er opp til leseren å skjønne hva som egentlig foregår. Et slikt konsept er nok ikke for alle. Noe av tingene Kobe gikk gjennom vare både noe forvirrende og småkjedelig. Han lyger fordi det lyser opp hverdagen hans og noen ganger gjør det moren hans glad, også. Det blir brukt nesten som en slags forsvarsmekanisme og for å overleve hverdagen. Det var enkelt å skjønne den delen av boka, i forhold til resten. Fordi Løgner som lyser var for snodig. Jeg var ikke helt fan av de snodige delene og magisk realisme. Det gjør det vanskelig for meg å forestille meg det jeg leser, og følte meg stort sett utenfor. Det var også vanskelig å konsentrere seg da mange av karakterene hadde merkelige navn.
Ikke hennes beste
Tronstad er en kjent forfatter som har skrevet en del bøker for barn og ungdom. Men denne var nok ingen favoritt av henne. Min favoritt er fremdeles Flaggermusmusikk.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse
Store byar, til og med store byar du aldri har vore i før, kan vere fulle av minne. Fordi der ligg den kafeen som var med i den scena i den filmen, og der er namnet på den gata der den hendinga skjedde, du hugsar kvar du var då du såg det på tv. Ein tur i London, langs og rett ved Themsen, sett i gang langt fleire minne frå livet mitt enn turar i gater der eg faktisk har levd dette livet.
Vi ser sel.
Vi ser faen meg sel. Ein heil koloni av dei som ligg og veltar seg i vatnet og sløvar på steinane. Og der! blei eg interessert i dyrelivet på Utsira. Eg liker sel, innser eg plutselig. Kontaktsøkaren også. Vi tek bilde og filmar og peiker og ler som barn.
Vi har tatt på oss kvar vår sirabunad og er klare for båttur med naboen. Vi har fått kvar vår termos med kaffi. På dette tidspunktet trur eg vi har anslagsvis førti prosent filterkaffi i blodet. I vinduet sitt Kalle, Baby, Sludd og dei andre kattane og ser på oss.
Eg prøver å kjenne på fridommen på båtturen. Eg er usikker på kor fri eg kjenner meg. Først og fremst sitt eg her og tenker at vår båt er så liten og havet så stort, og då har du det gåande. Og så tenker eg at å drikke filterkaffi frå termos i båt i bevegelse kanskje er bygdas svar på å drikke cortado ruslande i byen.
Når vi er heime, fleire timar før kvissprogrammet begynner, oppsummerer Kontaktsøkaren med at no har vi sett alle attraksjonane på øya. Ho seier ikkje «Og vi har framleis tre og ei halv veke igjen», men eg høyrer at det ligg der.
Vi har begge ofte snakka om kor gjerne vi skulle hatt meir tid til å berre sitte i ein sofa og lese ei bok.
No har vi ganske mykje tid til det.
Og det viser seg at det å berre sitte i ein sofa og lese ei bok faktisk kan vere ganske kjedelig.
Du tek det du har. Og viss du ikkje har så mykje, må du finne på noko. Og viss det du har, er at plassen din liknar på ein annan plass, så bruker du det. Det er for eksempel i skrivande stund minst åtte forskjellige plassar i Norge som kallar seg Norges Venezia. Og eg er ganske sikker på at det også finst eit Belgias Venezia, eit Tsjekkias Venezia. For slike lokale profileringsframstøt er sjølvsagt ikkje noko unikt norsk.
På Isle of Anglesey nordvest i Wales ligg Llanfairpwllgwyngyllgogerychwyrndrobwllllantysiliogogogoch. Tidligare var landsbyen kjent under det enkle og greie namnet Pwllgwyngyll. Det blir påstått at namnet blei forlenga på 1860-talet som eit PR-stunt, for at landsbyen skulle tiltrekke seg merksemd og turistar ved å ha det lengste stasjonsnamnet på ein togstasjon i Storbritannia. Llanfairpwllgwyngyllgogerychwyrndrobwllllantysiliogogogoch har framleis det lengste stadnamnet i Storbritannia, og eitt av dei lengste i verden, og tek no imot noko slikt som to hundre tusen turistar i året.
Det er kjipt når bok er veldig bra i så avslutter den dårlig, hadde også for ikke så lenge siden. Ja vasking er ikke det meste kjekke nei, men praktisk å ha gjort. Ja fint å kunne være litt dagslys ute. Håper du får en god helg og god lesning!
Fint å avslutte bøker. Hørtes ut som fin bok. Håper du får en god lesning og ha en god helg!
God kveld ja. Lettleste bøker er fint. Mye spennende her også. Håper du får en god lesning og ha en god helg!
Julemarkedet hørtes fint ut. Spennende med krim.. Håper du får en fin tid på julemarkedet og ha en god helg!
Jeg lest akkurat ferdig "Livet på Fellowship Point" av Alice Elliott Dark, som var veldig god til å begynne med, men den ble for lang og kjedelig på slutten. Så ny bok er "Ildhjerter" som har ligget så lenge at jeg har fått purring på den også. Forfatteren Kamila Shamsie har skrevet "Brente skygger" før, og jeg er ganske sikker på at jeg likte den. Den er mye friskere enn Fellowship så langt. Må bli ferdig med den i helga, det tror jeg ikke at jeg får til, siden jeg holder på å vaske og pynte litt til adventstiden. Mest vasking. Det er kanskje det jeg liker minst å gjøre. Forresten har jeg også "Vegetarianeren" liggende i bunken, som førstemann ut. Akkurat nå er det vel lurt å gå ut, siden dagslyset forsvinner om en time. Ønsker at alle får en fin adventstid.
Blir interessant å høre hva du synes om "Magnetisørens femte vinter. Har 5 andre bøker av Enquist som jeg har lest for lange siden. Ja nå har jeg tatt fram julemusikken & på Spotify finner man gammel musikk. Så nå hører jeg på - Won't You Spend Christmas with Me on Spotify med Dorothy Collins, fra 1958.
Har notert meg - Notater fra en utstilling Av Patrick Gale kommer til å ta en kikk på den.
Jeg var visst som Laila, jeg avsluttet en bok i går kveld. Det var en fra min laaange og velfylte leseliste, Patrick Gale «Notater fra en utstilling» om noen lurer…
Jeg kom på for noen dager siden at jeg ikke har lest så mye av svenskenes store P.O Enquist, bare «nedstörtad ängel» så jeg skal begynne på «Magnetisörens femte vinter.» i dag og etterhvert lese meg opp på ham, jeg tror nok han passer meg bra!
Da må alle nyte denne tiden…nå er de i gang med julemusikk i alle kanaler og det er herlig!
God helg!
God Kveld! Readninggirl30, ja tenk at det er allerede 1. advent på søndag. Tiden flyr. Her hjemme er det fortsatt plussgrader, heldigvis for det.
Jeg tjuvstartet på "Den hemmelige dagboken av Anna Stuart". Det er en lettlest bok. Bra er det fordi jeg leser tyngre bøker og trenger visse pauser.
Har tatt fram julebøker nettopp - starter med Julebokhandelen av Jenny Colgan
På lur har jeg "White Gold av Giles Milton". Den sanne historien om hvite europeiske slaver i Alger, Tunis og Marokko fra det syttende århundre.
På NrK kan man lytte på podcast Rinnan – den onde naziagenten. Rinnan er ikke vond å be når nazistene vil verve ham. Snart viser det seg at han har talent for å være iskald og brutal. Det er en serie på 4 episoder.
Ja, nå er den første helgen i advent her. Jeg har, tradisjonen tro, fullført en bok på en fredag, og har ingen klare planer for hva jeg skal lese i helgen. Tiden skal brukes på julemarked, stor familiesamling og kanskje blir det pyntet til advent. Får jeg noe tid til å lese, så har jeg tenkt å starte på Yrsa Sigurdardottir sin bok, Syndsforlatelse. Det er hennes tredje krimbok i denne serien. De to første bøkene i serien var veldig bra. Jeg har også fått i hus boka Juleroser 2024. Den skal bli liggende framme og leses i litt nå og da. Boka som ble lest ut i dag, var Søsterklokkene, av Lars Mytting. Den overrasket meg positivt. Boka hadde litt mystikk, historie, kjærlighet - det var en fin fortelling.
Riktig god helg til alle :)
Da har vi kommet til første adventshelgen. Jeg har planer om å lese videre i levende og døde av Han Kang som jeg har ventet en del uker på. Jeg leste hennes bok vegetarianeren nemlig i sommer og likte den veldig godt. Jeg fikk dermed lyst å utforske hennes forfatterskap videre, men satte litt på vent. Plutselig ville jo mange lese henne pga nobel litteraturprisen. Hun er veldig spennende forfatter.
Ønsker alle en god helg og god første adventshelg!
Rinnanbanden – podcast av 28.11.24, helt fersk. Har hørt første del av fire. Når vi snart går inn i advent (der det medmenneskelige står i fokus) er det verdt å høre denne serien. 1945 - endelig fred i Norge etter 5 år med tysk invasjon. Der mye ondskap rådet.
Vi - etterkrigsbarn har aldri opplevd krigen som vår familie måte, direkte eller indirekte - alt etter hvor man bodde. Det var min tanke etter å ha hørt første del. Quisling reiste ens ærend i
mulm og mørke til Tyskland og ba Hitler om å invadere Norge - noe som kommet oss for høre for ikke så lenge siden. Spørsmålet er hvorfor tok det så lang tid før vi fikk den viten?
Dagens sitat :
Gjennom bøker kan man lære mennesker å kjenne uten å være tvunget til å også omgåes dem.
Hanns-Hermann Kersten