Denne boka gikk tregere enn de andre, og jeg føler at jeg har mistet litt interessen for denne verdenen.. Men allikevel ble den avsluttet på en god måte og den er verdt å lese.
Leste denne til særemne for noen år siden. Jeg synes den var veldig veldig tung og lang, men så var jeg bare 14-15 år da jeg leste den, så kan hende at jeg får litt bedre inntrykk av den nå. Alt i alt synes jeg det er en tung, men god bok. Jeg er interessert i filosofi og man kan faktisk lære en del av å lese denne boken. Det er ikke en bok jeg vil lese om og om igjen, men en jeg gjerne vil at skal stå i bokhyllen min.
En mann som ikke begår feil, utretter som regel heller ikke noe.
Så gal, men dog så dyp når han vil. Men igjen, forståelsen på det uforklarlige er en galskap i seg selv, som vises på måten han utdyper seg om hans synspunkt på verden.
Ja, det er det :) De som aldri har gjort en feil, har aldri prøvd noe nytt.
You've got to make the mistake, because if you don't make the mistake, you won't know if it's really a mistake or not. You can't think back and wonder if it was a mistake, nor say that it was. You've got to make the mistake.
The wind stopped. Even the clouds seemed to freeze. Death whispered in her ear.
There's always a price for freedom.
There comes a point when you just get tired.
'For fear is power.' She whispered the last as if afraid to say it too loud.
Who can love us, you and I, as we can love each other, he whispered.
And who am I to bear this secret, to hunger so to impart it, to want to take that slender woman there and suck the blood right out of the plump flesh of her round little breast.
People are always telling me to smile, like smiling is going to just take away all the hurt and pain. Well... I've tried that, I've tried hiding my sorrows and covering the sadness in smiles. And what I've learned is that it hurts.
Well, the problem is, it's not easy for me to think of ways to improve myself, because I'm already pretty much one of the best people I know.
Remember that you may be dead, even though your body is moving.
Mennesket er stort i det at det kjenner seg ulykkelig. Et tre kan ikke kjenne seg ulykkelig.
Stoltheten oppveier all ulykke. Enten skjuler den sin ulykke, eller den åpenbarer ulykken og er stolt av å kjenne den.
Menneskets dobbelte natur er så øyensynlig at man har ment vi hadde to sjeler. Man kunne ikke tro at et enkelt vesen var i stand til så store og så plutselige forandringer, fra den mest umåtelige innbilskhet til den dypeste nedslagenhet.
Make no mistake about it, boy, they are coming here, yellow-eyed and ravening, ready to seize you. You will be helpless, defenseless against their power. You have one chance only; release me from this circle and I will help you evade their clutches."[3].
[3] Yep, by destroying him myself before they got there.
The old pain had started up again, throbbing in my chest, stomach, bones. It wasn't healthy to be encased in a body for so long. How humans can stand it without going completely mad, I'll never know... Then again... maybe that explains a lot.