Lillevi ! Jeg synes også at dette diktet er nydelig. Og du lærte noe nytt. Det flotte med dette er at du delte din "opplevelse" med oss andre. Nemlig det at du ville til bunns i diktet og dermed sjekket ordet kveikje. Et ord som på mine kanter har den betydning som dikteren må ha ment. Det nye for meg er at det "på dine kanter" betyr det stikk motsatte,og det er svært interessant for oss som dyrker språket. Så dermed oppnådde du også å lære meg ( og kanskje også andre) noe. Det takker jeg deg for! ( Og slik kan ting fungere = dele med andre). Samtidig ga du meg anledning å ønske deg en fortsatt god jul!
"Måtte vi alle få den jul
vi synes vi fortjener.
Hver i sær.
" I Julen blir mange kirkegjengere
fornærmet over at presten ikke husker
dem fra forrige jul. "
Holger Thomasen
" julekort er straffen man hvert år
pålegger seg, fordi man ikke fikk skrevet
de brevene man burde i løpet av året. "
(anonym)
Du er faktisk inne på noe her, Kjell! Særlig med denne boken kan tidsbildet man leser i spille inn.
Likevel , om du enda hadde 10 år igjen, innså du sikkert likevel at Orwells ikke ville bli virkelighet. For deg, for oss her på "Berget", men der fantes andre totalitære stater ikke så langt unna, dog Storbritannia kunne en vel også se bort fra den gang.
" En hund i fred
er bedre enn en
mann i krig."
(kinsisk ordspråk
" Med lykken er det som regel som med
briller man leter forgjeves etter. Man
finner dem ikke fordi de allerede sitter
på nesen. "
Paul Hörbiger
Der kom det! Der fikk du frem det jeg ikke greide å sette fingeren på da jeg skrev min omtale i går. Det var det som "skurret" også for meg. Takk for hjelpen!
Det er rart, Julia, men en tilståelse, en avsløring, er verdiløs hvis den kommer til feil tid. Skjer det for tidlig, blir det bare overveldende. Vi er ikke klar for det og vet ikke hvordan vi skal sette pris på det. Og skjer det for sent, har sjansen gått fra oss. Da er mistilliten og skuffelsen allerede for stor, døren allerede lukket. "
Plutselig kastet han brevet og utbrøt:
"Inn må hun! - men krigsomkostningene... Krigsomkostningene, Ma, dem har jeg lært i min strategi at fienden skal bære! Og stiftamtmanninnen må naturligvis sørge for hennes utstyr der inne."
" Jeg har hatt så ondt for å tenke på annet enn alle dine ergrelser med regningene, Jæger! Nu synes jeg du gjerne kunne smake på franskbrennevinet i aften, om det er godt nok til julepunsjen......Konjakken er så dyr."
"Du sier noe , Gitta !... Ja, ja - la oss bare få aftensmat snart." "
En vakker stemning, en dyp sorg og et intenst vemod som kommer frem i møtet mellom to ensomme sjeler. To sjeler av forskjellig alder som har lengtet etter å ha en tilhører til sin egen sorgfulle beretning. De er av forskjellig alder, den ene så gammel at hun knapt kan gjøre annet enn å stå sitt løp ut. Den andre så ung at ennå bør livet ha mye å by på. Om hun bare snart kan innse det. Hennes sorg er for ung. Og konsentrert om én stor kjærlighet som en ulykke brått gjorde ende på. Den andre med et livsløp så langt at det må innebære langt flere opplevelser av sorg. Hvilket det og gjør. Mye i et menneskes livsbane kan ikke forklares, heller ikke bortforklares. Hva kunne vært gjort annerledes? Uansett blir en stående med den gamle klisjé om at gjort er gjort. Boken er mesterlig skrevet, det er en debut. Den er mer enn lovende. Og en kommer i et stille vemodig sorgmodus ved å lese den. Dette er et forsøk på å fram min oppfatning. Og det mangler noe for at jeg skal fullrose den. Men, kanskje det har noe med alder på leseren å gjøre? Selv ser jeg et litt haltende forhold mellom hvordan de to kvinneskjebnene belyses. Den unge forfatteren får den gamles skjebne til å bli merkbart mer sorgfull , hennes liv mer "bortkastet" enn den unges. Og kanskje det også er perfekt? For det er liksom det som holder igjen, dette blir for perfekt utlevert til oss. Jeg "hørte" straks at der kom en sart musikk ut av boken, til og med den ble avslørt: Brahms sonate for fiolin og klaver. Jeg må si jeg kun hørte"hørte" fiolinen. Uten at det skulle ha den minste betydning for annet enn meg og min mangel på gehør? Overført i et litterært grep.
Uansett angrer jeg ikke til at jeg tok meg tid til å lese denne boken. God tid. Den fortjener det. Synes jeg. Om den fortjener å bli omtalt på denne måten, av meg, er en annen sak. En bok jeg vil huske og som jeg kan anbefale.
Det har gått fem tusen åtte hundre og førtiseks dager siden sist jeg hørte hjerteslagene dine. Innser du hvor mange timer det er? Hvor mange minutter? Vet du hvor fattig livet er for en fugl som ikke kan synge, en blomst som ikke kan blomstre? Hvor elendig en fisk har det på land?"
Det er jeg som skal takke!
Nei, jeg misforsto deg ikke. For det du nevner er ofte tilfelle, og det strøs dessuten høye terningkast på forsiden. (Kanskje av den grunn noen velger å ta bort omslaget?) Det er signerte omtaler, helst fra kjente aviser, det er så, men forlagene plukker kun ut de beste, og mange bøker selger seg etter det. Akkurat her føler jeg at forlaget "traff". Derfor dette fra meg, alt for lange, og for deg sikkert svært så unyttige "brev".
NB: Alltid kjekt med tilbakemelding! Her Kjell er du en av de beste -om ikke den beste- i "klassen.
Her siler regnet ned. Men, gradestokken stiger. Og grenene på trærne utenfor er helt rolige.
Bare en kommentar til siste setningen din her, Kjell: Sannelig vet du å formulere deg!
(Egen) reklame , jeg tror ikke det. I vertfall slik jeg "kjenner" til H.C.Andersen's dikting (først og fremst en mengde eventyr (Bokklubbens samlede i 2 bind , utgjør vel tilsammen ca 1200 sider!
men, han skrev også romaner, skuespill m.m. Så dermed (uten å ha lest "din" biografi) må han settes klarere inn i sin samtid, i sin beskjedenhet, men også sitt geni. Så langt et inntrykk jeg sitter igjen med etter å ha lest biografien, jeg bare måtte sluke et par kapitler til av i dag. Grunnen til at jeg nevner ( eller rettere i går kom på) Kielland i denne forbindelse, er at han leste Mye H.C.Andersen (samt mange andre, selvfølgelig, særlig også Søren Kierkgaard , Charles Dickens,samt de "gamle russere" spesielt Gogol.)Men, H.C.Andersen lå hans hjerte og hans litteratur nær . Dette med tiden, og "tidens guder": Andersen er født i 1819, Kielland i 1849. At H.C.Andersen var europeer var der ingen tvil om hos Kielland, like lite som der var tvil om at Kielland også i høyeste grad ble det. (Nevnt i nylige artikler av Martin Nag, bl.a. ). De virkelig store forfattere på den tid, de som ville bli store, de måtte anerkjennes i Europa. Danmark ble for lite, Norge så alt for lite, alle våre fire store her hjemme, Ibsen, Bjørnson,Lie og Kielland skrev seg med vilje inn i europeisk kultur, som H.C.Andersen også hadde gjort. Når jeg nevner at Norge ble så alt for lite, må en huske på at det var Gyldendal, som satset på dem, men et dansk Gyldendal. Først i 1925(!) ble de norske kjøpt hjem til Norge, på et norsk Gyldendal A/S ikke uten
mye styr , selvfølgelig. (Din "venn" Knut Hamsun, den sultende , var forresten den som kunne spytte i de nødvendige midlene, de siste som trengtes , for at dette kunne skje!).
Men, en spore for mange forfattere var nettopp H.C.Andersen , kanskje den første nordiske "europeer"(?). Så derfor , Kjell , tror jeg du skal ta omtalen av "din" biografi til underretning, reklame er det ikke. Tror nå jeg.
Brevveksling? Hva med denne klassikeren: " Kjære løgnhals" av George Bernard Shaw ?
Takk for det !
Føler jeg henger noe etter dere andre. Jeg leser senere nå, men har også en egn evne til å lese opp til flere bøker samtidig. I går var jeg midt i juletravelheten plutselig alene hjemme en hel dag, dermed fikk jeg for god tid. (Alene er feil, katten var der!)
Været innbød ikke til sysler utom hus heller. Som i dag 6 grader pluss, vindstille og silregn. I ett strekk. Været gir ikke julestemning som hos deg.
Men, jeg leser jo og (etter en påminning fra deg "Familien på Gilje". Jeg kom i mimre-modus og kom i hu et eventyr fra barndommens rike, "Den lille piken og svovelstikkene", av H.C.Andersen.Trodde den handlet om julaften. Men ting glemmes, den handler om nyttårsaften, den er like sørgelig or det. Dermed kom jeg til å se på en biografi som har stått uåpnet" i mine hyller og glant på meg i ti år. En biografi om den danske klassikeren H.C.Andersen av Jens Andersen. Press forlag 2004 , en sak på ikke mindre enn ca 600 sider. Jeg måtte jo bla i den også og dermed er tre kapitler lest av denne, og ga opplagt mersmak. I det samme kom jeg i tanker om "min" forfatter Alexander L- Kielland, min i betydningen som at Hamsun er "din" forfatter, om du forstår) og siden det er jul snart, kom jeg på "Else" som han har kalt en julefortelling, som også er en trist skjebne (som H.C.Andersens" Piken med svovelstikkene")
Jeg hadde også startet på en bok , anbefalt av min eldste datter som hun har brukt i undervisnings-øyemed "Kunsten å høre hjerteslag". Så da både jeg (og katten ) begynte å bli en smule litterært forvirret, og jeg endelig tok opp tråden i 1984sa det brutalt stopp og jeg sendte deg denne søknaden om permisjon!
Jeg takker for svaret, Kjell og må ønske deg tilbake: Ha en flott adventssøndag! (kanskje du kan ta skiene fatt?).
God lørdagskveld, Kjell. Bare for å spørre om dette:" Kanskje også andre enn meg føler at denne boken ikkehører med til jule" kos" lesing? Av den grunn ber jeg om permisjon fra oppsatt leseplan noen dager av boken 1984.
Uansett, en god helg til deg , gjerne med Bollemælk!