Bokelskere.no

Hei, glemte deg nesten etter en lang, strabasiøs dag. Din sans for brevveksling. Mens kona var inne i en forretning for strikkegarn, nyttet jeg ventetiden til å stikk hodet som snarest innom et tilliggende antikvariat. Hadde jo ikke den tid jeg pleier å bruke på slike steder, men kom til å huske din tråd om brevveksling i litteraturen da mine øyne så tittelen "Brev til en venn". Sikkert ikke i den gaten du mener å befinne deg i, men siden den er regnet som en dokumentar skrevet av ingen ringere enn datter til Josef Stalin, Svetlana Allilujeva. (Et gripende og rystende menneskelig dokument sier forlaget (ashehoug 1967). Hele boken er brev til samme person. Denne personen er anonym, om han har forblitt det er kanskje mer usikkert. Det hører med til historien at jeg fikk boken for en symbolsk 10er. "Siden det altså var jeg", som innehaveren presterte å si. Aner ikke hvem han trodde han handlet med da jeg aldri før hadde besøkt dette
antikvariatet. Nettopp åpnet. Men, en tier er ok, særlig fordi jeg fikk pose på. Men tro det eller ikke, det var du og din tråd som falt meg i tankene da valget falt på denne.( Innbundet238 sider.)

"Hei, jeg synes du ordlegger deg godt. Kanskje jeg ikke egner meg til denne typen debatter nettopp for det du påpeker: Jeg greier ikke å holde diskusjonen i det faste grep, du nevner. Og digresjoner? Jo, jeg har hørt det før, og hvorfor skal jeg unngå dem, de er en del av meg i min skriving, og har alltid vært det. Som min venn og ubetalte (redaktør) alltid sa: Du ikke bare bruker digresjoner. Du er en digresjon. Fikk i grunnen ikke diskutert dette ferdig med ham. Vi hadde så god tid trodde vi, men for et år siden fikke han helt uventet hjertestans og døde. Og denne mannen var ikke bare min medarbeider, han var min nære venn siden første dag i skolen. Som jeg sa til hans enke lille julaften i år, hun satt å bladde i mine manus som hun ville sende meg, i redigert stand av ham, : Jeg får meg ikke til å skrive mer. Og det er sant. Det som er igjen er nok digresjonene, som du ser selv, dette ble nok en digresjon. Så jeg er selv klar over dette, noen kaller det bra, noen går trett av det, særlig i diskusjoner.
I denne diskusjonen ser jeg ikke den enigheten du påpeker. Jeg ser ikke at den jeg skriver til, på noen måte prøver å "høre" hva jeg sier. Kan ha noe med alder å gjøre, men her kommer i tillegg
det jeg kaller "Kulturkollisjon" med i bildet. Ingen er egentlig skyld i det. og for all del hvorfor skulle jeg nå egentlig blande meg inn.
Jeg er ingen rasist, noe de som kjenner meg vet. Det er nok for meg. Fordi rasisme er og blir avskyelig. Og det er da jeg mener det er nesten uhyggelig galt å gi barnet (i oss) og de barn vi har avlet som igjen har gitt oss barnebarn, skylden for noe de ikke aner hva er. Men tar vi bort et ord som neger i en klassisk barnefortelling, da gjør vi dem medskyldige i en skyld ingen har begått. Aller minst Astrid Lindgren og hennes avkom, slekt, venner. For da påpeker vi at noe var galt som ikke var galt, og som ikke er galt.
Hvis et enkelt ord, en meget gammel betegnelse på svart, i dette tilfelle hudfarge, skal bli et fy-ord, fordi de som har denne fargen mener det er det, da blir verden vanskelig, meget vanskelig.
Og helt unødvendig vanskelig. Det hjelper lite hvor enige eller uenige jeg og denne Mohammed er eller ikke er. Det er det jeg ikke greier å få frem. Ikke i debatt med ham, jeg vet ikke hvorfor. Det er ikke punkt 4 i hans siste belæring av en 40 år eldre mann, som er så farlig, den kan tolkes som direkte frekk, ingen kan i denne sammenheng kunne si annet. Men punkt 2. man går ikke inn i en diskusjon med en læresetning, en tese som om dette skulle være et innslag som er nytt her på planeten. Skal man ha en smule ærbødighet for sin motdebattant, bør man først vite , prøve i alle fall å vite litt om dennes bakgrunn. Du sier i prinsippet er vi enige. Om hva da? det er det jeg ikke ser, kun hans oppfatning av at det han sier er ord han ikke kan ta i sin munn (så stygt er det!) nemlig neger og Hottentott. For da handler det i all tydelighet om religion! Og det er andre oppfatninger, jeg mener når blir det galt for en uten afrikansk bakgrunn å kalle en spade for en spade? Og dette med at ytringsfrihet fra meg , andre aktører og folk på private nettsteder som bokelsker.no . Det teller ikke. Bare norske myndigheter. Og der er vi der , der Orwell prøver å bevise at vi vil være i 1984. Vi var ikke der det omtalte år. Ikke i 2014 heller. Og jeg håper vi aldri kommer dit. uansett i min tid blir det neppe. OG mer tid har jeg i skrivende øyeblikk ikke. Vi får komme tilbake, dersom du kan ha interesse av det, Snakkes vel, som de sier her ute på flate Jæren. Takker uansett for din interesse. Ble du noe klokere? Ikke det? hadde jeg heller ikke ventet.

"Når bøker fødes i dag,
er det jordmoren som
skriker."

Thornton Wilder

Og det er du heldigvis ikke alene om å mene, Ole Larsen

Hør, Karen: Er du selv klar over hvor betimelig og godt dette innlegget ditt nå er ?

De små leter i vertfall ikke etter ord som kan være negativt ladet mot noen i det de leser.

Det har også hennes far, negerkongen! I de tider disse bøkene ble skrevet, og spesielt hva angår de som de var skrevet for så ingen noen rasisme i dette. Der var heller ingen tiltenkt rasisme fra forfatterens side. Jeg levde på den tiden da en neger var et menneske fra Afrika, med en annen hudfarge. Ikke noe galt i det. Det er bedre for barn å vite at der finnes barn med annen hudfarge, mer viktig den gang, fordi det i mine barneår i Stavanger var en så stor sjeldenhet å se et menneske, som altså noen hadde satt navnet neger på, at man stoppet opp, og jeg hørte selv små barn spørre sin mor eller far om hvorfor dette var slik. Verden har forandret seg til de grader!
Det ser vi, men ser våre nye landsmenn dette ? Neppe. Vi klandrer dem ikke for det. Men, skal disse forlange at vi må legge ned tilvante vaner og begrep? Og det med å starte med Pippi?

Jeg hadde nær sagt: Selvfølgelig gjør du det, gretemor. Forfatterne skal få lov til å skrive det de mener , så får redaktører, forlag og selvfølgelig leserne avgjøre om dette lar seg "fordøye" og gi ros og ris. Ikke ansporet i noen retning av merking. Har du hørt påstanden om at når NRK varsler "dette innslaget har sterke scener" , altså som en advarsel til barn og sarte sjeler, så virker det stikk i mot sin hensikt i opp til 80 % for nettopp de grupper dette var ment å gjelde. Ikke at jeg mener at barn har ansvaret når de likevel ser dette, det må jo være voksne som glemmer seg!

Nå er jeg ikke lenger med. For meg var debatten med deg avsluttet. Hva er du ute på? "Landets myndigheter kontra oss her på bokelskere.no? Hvem er disse private aktørene du mener ikke holder seg til lovlig ytringsfrihet? Kan noen av "oss" hjelpe meg her?
Punk 4!!!!::
Biologi og legning? Skal vi ha nye diskusjonstråder om dette, og du er den rette til å snakke om det? Om hva da? Har noen bedt om noen utdyping av noe unødvendig-i denne sammneheng- du selv bringer på banen? Hvilke sider er det du tror du er på nå?
(Jeg sier som Ivar-Lo-Johansson : God natt, jord.)

MEGET godt sagt av deg, dette!

Jeg takker deg, Karen! Setter større pris på slike innspill enn du kan ane! Igjen: Takk!

Glimrende, Vibeke !

For det første, jeg har ikke tenkt å gå inn i en debatt, hvor jeg ser at selve grunnlaget for debatten i mine øyne blir feil. Jeg vet ikke hvilket forhold du måtte ha til Bibelen eller hvilken" tukling" du der sikter til. Oversettelsen ? Er der noen debatt i så måte. For meg blir det helt feil å trekke Bibelen , og en eventuell debatt om denne og sammenligne den i en debatt om et skjønnlitterært kunstverk, som jeg hevder Pippi Langstrømpe er for alle barn, nå leser jeg henne for mine barnebarn. Når du sier n-ordet og h-ordet er det fordi du på en eller annen måte ikke kan uttale
Ordet neger (latin for svart, lenge før for eksempel man hadde hørt om slavehandel og Hottentott
som rett og slett er en stamme/folkeslag fra Afrika. Men, har kanskje blant uvitende blitt brukt i betydningen Hobbit, som jeg har lite kjennskap til ,men som jeg har hørt blitt brukt i negativ og i positiv betegnelse på/om en person. Jeg reagerer også på din bruk av ordet fascinerende i denne forbindelse, for meg er det ikke rette ordet.(Men du sier jo i dine øyne, du gjør det. er finnes brukbare norske ord for slike fremmedord ? Dermed kunne bare bruk av det norske språk redde mang en diskusjon?. Den juridiske behandlingen til Conan Doyles slektninger, ligger uetenfor mitt nedslagsfelt her. Jeg kjenner ikke saken, så jeg kan ikke ta stilling til den. Jeg har rett og slett ikke tid til å følge med i alle saker om hva som er rett i den eller den sammenheng. Med opphavsrett mener jeg den rett vi som lesere, og den rett forfatteren har til det de har skrevet. Satt på papiret. Som et forlag har godkjent . Som skal stå der. Der man kan oppdage slurv (men ikke tuckling) er i oversetterens arbeide. Men der finnes også regler.
Så nå er diskusjonen allerede gått ut av det sporet jeg trodde saken (Blant annet) dreide seg om, eksemplisert ved Pippi Langstrømpe og bruk av ordet neger i betegnelsen av hennes far "Negerkongen". For meg er dette absurd.
Jeg brukte lang tid på Salman Rushdies kamp for forfatterens ytringsfrihet i hans biografi under navnet Joseph Anton. Og det er for meg hva dette handler om: ytringsfrihet! Når vi på disse sider må bruke n-ord og h-ord for ikke å si ting rett ut, ja da føler jeg at også vi som uttaler oss på disse sider kan miste vår ytringsfrihet, at vi blir redigert bort. Selvfølgelig skal vi unngå et unødvendig støtende språk, noe som eventuelt kan varsles til admin. og de samme kan gi retningslinjer for hvilket språkbruk som her er tillatt. Men, i det store og hele er det sjelden eller aldri de trenger å gripe inn. Min erfaring er at de som skriver her, vet å oppføre seg. Men, hvis den dag kommer at ord som er naturlig i sin sammenheng, som neger(konge) i omtalen av Pippi's far, fordi eksemplet er nærmest nå, ja da får det heller være.

"Trigger-Warning" (er der et norsk ord?-debatten har jeg satt meg lite inn i. Men er det så at en forfatter skal påta seg helsevesenets rolle ved å ta hensyn til reaksjon på sine verker fra psykisk syke for eksempel. ER det slik det skal være? Jeg kan ikke ha hørt riktig. !?

Dette med homofili og sodomist har jeg lite greie på. Men er det påvist av deg her og nå at homofil og sodomist er noe du sidestiller ? her får andre uttale seg, som sagt. Men det siste ordet har jeg bare lest et sted, i Bibelen! Likevel, legning, privatliv, dyneløfting m.m. hører vel ikke med i en debatt om lille Pippi Langstrømpe og hennes verden?
Jeg er mulig blitt for gammel til å henge med. Dermed ber jeg om at andre får debattere videre her, jeg har øyensynlig ikke sett hvor du vil hen?

Skjønner deg veldig godt, nå igjen, Eivind. Bare det at den boken leste jeg ikke i året 2014. Heldigvis avgrenset du manges håpløshet i valg ved å begrense deg til inneværende år ! "Les Miserables" hører til de bøker jeg stadig vender tilbake til. Udødelig klassiker ? Så ubetinget. Men gjør meg en tjeneste, ikke kom med et tilsvarende spørsmål ; altså :Hvilken udødelig klassiker jeg liker best? Vennligst ikke gjør det! Jeg returnerer dine gode ønsker til slutt!

En bok er et kunstverk. Rettighetene ligger hos forfatter, uansett verkets alder. Ikke en gang avisartikler endres på grunn av historiske hendelser, uten at artikkelforfatter (rettighetsinnehaver) gir sin tillatelse. Historien går sin gang, syn på forskjellige ting endres hele tiden. Har alltid gjort det, vil alltid komme til å gjøre det.
Hørte jeg noen si" Hva med forfattere som allerede er døde?" Hør: De er tross alt i stort flertall.
Vi leser dem nettopp fordi de ble skrevet i sin samtid, og gir oss bilder av liv, skikker, sed(vaner) fra den gang. Kulturarv. Og rettighetene innehas ofte av arvinger og forlag. med hvilken rett skal vi forgripe oss på slike skatter? For å si det med mor til Paul McCartney (bare for å gripe til noe like lite holdbart?): " Let it be..........."

PS: Hva er Pippi Langstrømpes far i et barns uskyldige rene fantasiverden. Han er en negerkonge! Uten en gang å være neger! Skal vi da måtte gå inn i en diskusjon om hva som eventuelt er uakseptabelt her: En hvit mann som er kongen til negere, eller begrepet neger? Hva med vesle Hoa da? En hottentott. Vet et barn hva det innebærer? kan ikke tenke meg ordet rasisme tikke ut gjennom radioen fra Torbjørn Egners stemme så fylt av godhet for alle. Også for vesle Hoa, som var en hottentott. Og hudfargen her? Hvem henger egentlig et opp et teppe i hvitt og svart ?
Først når vi trekker frem Pippis far , trekker frem ordet neger, hottentott og hva det måtte være, da gjør vi folk med annen hudfarge enn oss mer enn en gedigen bjørnetjeneste.

Bok er et kunstverk. Det samme er et maleri. Blir Munch's skrik så voldsomt, så skremmende at maleriet må henges opp med "advarsel mot sterke scener , passer ikke for barn? " Men, i det hele tatt det er våre barn vi fratar noe. I 1952 ble Pippi Langstrømpe framført på hovedscenen på
"mitt" teater, Rogaland Teater. Fulle hus kveld etter kveld, og man vet det var langt mer såkalte voksne i salen, enn barn (Finnes der grenser, egentlig i slike stunder?). Og faren var negerkonge.Noe stort og selvfølgelig. For vi visste alle i salen at dette var et eventyr, og et deilig sådan.
PS: I de bildene kunstneres verden, er der en forbudt farge på paletten. Den heter Ibenholt-svart (ivory-black). Benevnelsen er tvilsom. Ikke på grunn av ordet "svart" , men på grunn av ibenholt som kommer fra elefanters støttenner, noe alle vet ikke kan forekomme mer, altså er et ord i fargebenevnelsen feil. Men, på grunn av inngrodde vaner gjennom århundrer, tillates benevnelsen ennå. Jeg nevner dette fordi begrepet Negerkonge også er inngrodd, ikke så mye i Afrika, kanskje, men så absolutt i den elskede boken om Pippi. Er ikke denne verden vanskelig nok fra før?
Hva USA's redigering av etiske begreper i så mang en sammenheng, hvorfor skal vi strekke oss etter den ?

Å, plukke ut kun én ? Trodde først det ville bli for vanskelig. Men, så sto det klart for meg:
SKAMMEN av Bergljot Hobæk Haff

Valget er gjort!

For du stiller et vanskelig spørsmål, Eivind!! (Benytter anledningen til å takke for "kontakt" gjennom nok et år som ser ut til å ta til vettet og forsvinner. Ha, en hyggelig nyttår-feiring. På din måte.(-:

Denne boken kom i min postkasse fra Den norske Bokklubben i 1974. Jeg leste den da. Glemte jeg den ? Som så mange andre? Førti år er gått, og jeg må bare erkjenne, boken , boken var god den gang. I dag? Bedre enn noen gang, og bedre enn de fleste. Hvorfor? PÅ grunn av alder? Ja!
Aktualitet? Ja! For selve tittelen "Din stund på jorden" forteller meg mer nå , den treffer meg, der en bok ikke skal treffe: På et ømt punkt. Som forfatteren selv sier i denne boken:" Jeg er i en alder da evnen til fornyelse er slutt". Men, her må jeg-leseren- erkjenne at fullt så dystert som jeg-personen i boken ser på det, det gjør ikke jeg. Ennå.
WILHELM MOBERG er vel mest kjent for sin utvandrer/utvandrer-serie, som bøker, som TV-drama som film. En mann med suksess. Et sted står det å lese:"Sveriges beste forfatter." Nå er vel det en farlig ting å si, og uansett blir en slik ytring subjektiv. Boken her skal ikke leses som hans selvbiografi, la det være sagt. Men med kjennskap til hans liv gjennom lesing av forskjellige biografier, er det likevel lov, mener nå jeg, å stille et stort spørsmålstegn ved dette. Hovedpersonen i boken heter Albert Carlson, og er, jeg hadde nær sagt selvfølgelig, innvandrer til USA. Vi møter ham boende fast på et hotellrom i en mindre by det sydlige California, og jeg lurer på om stedet er valgt med henblikk på Cubakrisen i det året den skrives i, for hans bosted er så unektelig nær Cuba, som en by i USA nesten kan være. I motsetning til Karl Oskar i utvandrer-eposet, oppnådde aldri denne hovedpersonen den trygghet han søkte. Tvert i mot: Ensomhet sitter han igjen med, den virker så bitter at han er glad at han nå bor på kun et hotellrom, noe som får ham , svært så bitter, til å si: "Med en boligs utstrekning i kvadratmeter øker beboerens ensomhet." Skal dette være en trøst? Eller er det et munnhell han har fra alle sine år i eiendomsbransjen? År som han føler bortkastet, uten hensikt som så mye annet. Han sitter på dette hotellrommet og mimrer, helst i negativ forstand over alle muligheter han hadde i livet, som han skuslet bort.
Skuslet bort. Da er han tilbake i sitt hjemland , i en svunnen stusslig tid. Han dveler mye ved året 1912. Og han kan ikke gi slipp på minnet om sin fire år eldre bror, Sigfrid. Og dennes sørgelige, og i senere kunnskaps perspektiv, så helt unødvendige død.
Og det er nettopp denne broren som skal ha sagt:" Du skal ikke skusle bort livet", og videre: "Jeg er her på jorden bare denne ene gangen! Jeg må ta godt vare på livet mitt!" Dette sa en meget ung mann, den gang. Han døde uforklarlig, og han var ennå svært ung da. Hovedpersonen i boken her, mistet et fotfeste og fikk en sorg han aldri kom over. Han reiste ut, til det forgjettede land den gang,USA , som så mage andre.
Han kom tilbake etter mange år, bare for å oppdage at ingen hjemme kjente ham lenger, han var bare et navn, "som en gang fõr til Amerika." Han kom for å søke sin ungdoms lykke, han fant intet og reiste tilbake. Han hadde ingen tilhørighet lenger.
Mer, skal ikke røpes. For handlingen er mer enn vemod og lengsel, den følger med i historiens samtidige gang, og den er så glimrende skrevet.

Men én ting må nevnes ved annen gangs lesing: Første gang kjente jeg lite til forfatteren og hans liv. Boken jeg her prøver å gi en omtale av kom ut i 1963. Og ti år etter begår forfatteren Wilhelm Moberg, selvmord. Jeg skal ikke dvele ved årsaker til dette, bare ved hans avskjedsbrev til sin kone siden 1923: " Klokken er tjue over sju. Jeg må gå til innsjøen og søke den evige søvn. Tilgi meg."(Ikke helt sikker på videre tekst, men det som står fast er dette med "Klokken er tjue over sju." Skrevet altså i 1973.
I "Din stund på jorden" , utgitt i 1963 må jeg sitere fra (s.31 i min utgave) ved brorens dødsleie, der jeg-personen , som da er 15 år, hans far og hans mor er til stede:
" men før jeg rakk å åpne munnen, kom far meg i forkjøpet.
Han bøyde seg over min brors ansikt , rettet seg opp igjen og så på veggen. Han tok Sigfrids klokke ned fra spikeren på veggen og kastet et undersøkende blikk på urskiven, som om han ville forvisse seg om at uret fremdeles gikk.
Med klokken i hånden vendte han seg langsomt mot oss og sa:
- Den er tjue minutter over sju. Presis tjue over, er den.
Helt plutselig fortalte far oss hvor mange klokken var. Hvorfor gjorde han det ?"

Godt spørsmål! Som jeg absolutt ikke festet meg ved første gang, og som bare festet seg andre gang. Likevel før jeg leste hans avskjedsbrev, gjengitt på en eller annen google side i dag!
Merkelige bok-verden!

"Gå med din gamle frakk
og kjøp en ny bok! "

Austin Phels