Bokelskere.no

Takk, Ingunn for din positive respons! Film og bok blir aldri det samme for meg heller.

Ikonet over USA i 20 årene, med jazz og fester , særegne klesmoter, og en løssluppen livsstil. Men, romanen handler kanskje mindre om den påståtte frigjorthet og moralsk forkastelige fester og lettsindige samtaler og hva man enn beskylder 20 årene for, og mange også denne boken. Bare i begynnelsen av romanen får vi liksom et sveip innom USA's lettsindighet i 20 årene. Og det er jo fortelleren Nick som blir så fascinert av Gatsby at denne synes å stå langt over det jevne hverdagsmenneske.
Det er helt innlysende at Gatsby holder de beste festene, og mange hengir seg like meget til Gatsby's livstil som tidens. For det er jo Gatsby som spanderer, er det ikke? Han fremstår som svært rik, og det er jo tiltrekkende ved en forholdsvis ung (og stilig, velkledd) mann . Og likevel skumsles det fort om at ryggene på bøkene i hans store bibliotek er falske, og får faktisk engjest til å sjekke om det virkelig er bøker og ikke bare tomme permer i Gatsbys hyller. Etter hvert mumles det i krokene. Ingen kjenne jo denne Gatsby. Langt fra godt nok til at ikke misunnelsen greier å skape rykter . Rykter som går så langt som til å si at han virkelig har drept en mann. I alle fall er han falskspiller?
Gatsby gir uttrykk for at han er en mann som er født med både en og flere sølvskjeer i munnen, at han kommer fra en veldig rik slekt med lange tradisjoner fra Oxford, så kom ikke der. Nick , fortelleren gir oss gradvis inntrykk av at hans fascinasjon for "vennen" viker ettersom han greier å avsløre-litt etter litt- at Gatsby egentlig stammer fra en heller fattig bondefamilie fra North Dakota og har ikke hatt mer med noe universitet å gjøre enn noen ukers vaktmestertjeneste ved St.Olvaf College i Minnesota : Midt i fortellingen står det klart at "Jay Gatsby" kun er at produkt av en 17-årings(!) fantsai- en slags drøm han siden har holdt på, er og blir mysteriet Gatsby værende. Hvordan kan man omskape sin egne identitet til de grader som Gatsby faktisk har prestert? Hva er dikt og fanteri og hva er sannheten i hans egen fremstilling? Man må like mye spørre om det er mulig å skille, og like meget spørre , er det da så viktig?
Fortellingen dreier seg i like stor grad om hvordan man former andre mennesker i sitt bilde kun ved å betrakte dem.
Og vi må ikke tape det faktum av syne at historien er fortalt kun av Nick som sikkert er en like stor drømmer som den drømmer han gjør Gatsaby til. For når alt kommer til alt, det er bare Nicks drømmer vi har kjennskap til. Nick er opptatt av å fremhever sterkt sin egen ærlighet , for eksempel sier han:" Personlig mener jeg at jeg er et av de få ærlige menneskene jeg har kjent", noe som ikke låter spesielt tillitvekkende.
Ved å veksle kontinuerlig mellom fortellerens mystifisering av venne og Gatsbys egen mytelogisering av seg selv, blir The Great Gatsby ikke bare en lite godt bilde av den amerikanske drømmen, men man må stille spørsmål ved hvordan og hvorfor mennesker forteller historier om seg selv - og om hverandre.
Boken er skrevet i et godt språk, flyter lett og til tider er underholdende rett og slett Om boken er den store som sådan, slik Gatsby er den store i handlingen, det er jeg ikke sikker på. Men det er en viktig bok, mener nå jeg.

Boken kom ut første gang i 1944 og er en samling forunderlige enkelttekster som det kanskje er dristig å kalle noveller -om ikke dette er en ny form -for mine iallefall meninger om hva en novelle er. Det ser for meg ut som argentineren Borges her rett og slett finner opp bøker som ikke har eksistert , forfattere som ikke har eksistert , og til og med steder som aldri har vært , hele tiden som om alt dette har eksistert, og det påstår han med den største selvfølgelighet.Som om hans nyskapninger virkelig fantes. Altså, dersom vi velger å kalle dette en novellesamling , vil jeg påstå at dette må være en av de mest nyskapende, men samtidig innflytelsesrike i det 20. århundre.

I Ttlön, Uqbar, Orbis Tertius for eksempel blir vi gjennom et nærmest obskurt leksikonoppslag ført inn i landet Ttlön og i dette landets samfunnsystem, filosofi, vaner og språk. Den følger de tilvante vaner for slike beskrivelser av et land, men der finnes ingen referanser utenom selve teksten.
I en annen av tekstene (novellene), En kritisk vurdering av Herbert Quains verk skriver Borges en saklig nekrolog med en detaljert, inngående diskusjon om arbeidet til oppdiktetde verk til denne høyst fiktive dikteren, skrevet med en flid og presisjon til og med med henvisninger til kildemateriale og med en sitatteknikk som er rent ut sagt, vitenskapelig. Alt dette viser at saklighet og nøkternhet ikke har noen rot i virkeligheten overhodet.

I en tredje tekst som er -etter min mening- høyst oppsiktsvekkende - tillater han seg å presentere PIERRE MENARD som forfatteren av klassikeren Don Quijote , det vil si denne har skrevet denne berømte boken om igjen , men uten en eneste forandring i noen linje av originalen! Men hans påstand er at det nå er adskillig vanskeligere nå å si høyttravende ord som for eksempel "historien , sannhetens mor" enn det var for Cervantes på 1600 tallet!

Lotteriet i Babylon er et lotteri på "liv og død" der gevinst balanseres av ulykkes-lodd , slik at man som premie like godt kan vinne en straff. Gradvis tar lotteriet over hele samfunnet, slik at samtlige borgere automatisk blir med i trekningen uten en gang å ha kjøpt noe lodd. Med andre ord; livets tilfeldigheter satt i system?

Biblioteket i Babylon er også en av tekstene jeg vil trekke frem. For "novellen" regnes i seg selv for en klassiker, der Borges ( som selv var bibliotekar) beskriver et rent ut sagt "annerledes" bibliotek som sies å skulle inneholde enhver mulig måte å bruke alfabetets bokstaver på i setninger i en hver tenkelig og-ikke minst-utenkelig tanke.

Boken Ficciones , på norsk Labyrinter , inneholder ikke alle tekstene, men dog de fleste. En utgivelse helt i takt med Borges' "univers" der det nærmest blir en forutsetning at en tekst ikke kan være den samme fra en sammenheng til en annen.

Dette er en bok på ikke alt for mange sider. Likevel er det ikke en bok en raser gjennom. En bare må ta seg god tid. gjør man det, vil jeg tro at man ikke angrer på denne usedvanlige, men for meg gode leseopplevelsen. og i og med at boken er tatt med i "Århundrets bibliotek" , må det være andre enn meg som anser dette for en virkelig god bok. En bok verd å lese.

Klar 6er fra meg.

"All moderne litteratur kommer fra en bok av MARK TWAIN med tittelen
HUCKLEBERRY FINN
Sagt av : Ernest Hemingway
tiltredes : Rolf Ingemundsen
som også mener som deg, Ingunn : "Alle burde lese Huckleberry Finn"!

Mennesket selv er en hemmelighet,
og all humanitet beror på ærefrykt for
menneskets hemmelighet.

Thomas Mann

Og ikke nok med det, Marit: Der finnes noen her inne som er enda eldre enn deg! Tenke seg en bokklubb for bøker på steintavler? Utenkelig dersom portoen var oppfunnet på den tid! ??

" Språk er kommunikasjon. Det var språket
som gjorde oss til mennesker. Først da vi fikk
språk , ble vi mennesker. Er du interessert i
mennesker , er du interessert i språk. "

SYLFEST LOMHEIM
(i et intervju i forbindelse med tiltredelsen
som leder for Norsk Språkråd , jan. 2004)

Samme sjanger som Husband's secret og gir mange liknende tanker om "hva ville jeg gjort..?" Hovedpersonene virker først ganske overfladiske, men etterhvert blir man kjent med dem og oppdager at det er de såvisst ikke. Like godt som Husband's Secret og jeg kommer til å savne personene i boka nå som den er ferdig.

(Hørte lydboka opplest av Caroline Lee)

Denne likte jeg! Lettlest som en chick-lit, men er vel egentlig krim, eller thriller? Den australske oppleseren gjorde alle personene veldig levende og det dukket opp mange tankevekkende "Hva ville jeg gjort hvis..." ut fra situasjonene i boka. Ser denne ligger på norsk rundt omkring i norske bokhandlere, anbefales på det sterkeset!

Sikt ikkje så høgt at du får pilen i
nasen når han kjem ned att.

Olav Duun

En god bok er en mesterlig ånds
kostbare livsblod, balsamert og gjemt
med henblikk på et liv etter livet.

John Milton
(1608 - 1674)