Bokelskere.no

Om vinteren, når våre føtter er vanlig, og forkjølelse ikke sjelden , da har vi Kvinnenes suppe-distribusjons-forening, og Kvinnenes Kull -distribusjons-forening, og Kvinnenes ullteppe-distribusjons-forening. Om sommeren, når det bugner av frukter med steiner i, og mageknip er svært omseggripende, da har vi Kvinnenes medisinutdeling , og Kvinnenes sykebesøkskommité, og hele året rundt har vi Kvinnenes barneundersøkelses-forening, ditto bibel og bønnebok-distribusjon og til slutt noe som kalles Sengetøy-til-barnesengers-månedlige-utlåns-forening. De to siste er de viktigste, garantert; det kan skyldes at de produserer mer velferd enn de andre, skjønt det skal vi ikke påstå at vi vet; men vi kan bekrefte,med det største alvor, at de skaper mye mer bråk og ståk og travelhet., enn alle de andre til sammen.

Mr Spruggins for kirketjener, ti små barn ( hvorav to tvillinger ) og en kone! "
Det var vanskelig å motstå denne, ti små barn, selve tittelen gikk rett til hjertet , og , med den rørende parentesen rundt tvillingene, dette interessante dobbeltproduktet fra naturens side, og, til slutt den forsiktige nevnelsen av konen, mrs Spruggins, ble det hele uimotståelig, det måtte bli suksess! "

Hun står nemlig alltid øverst på listen over veldedighet og hun er alltid den som gir mest til de fattige når det gjelder kull om vinteren og supper resten av året. hun ga forresten også tyve pund til listen for å skaffe nytt kirkeorgel, og ble så betatt da det nye orgelet spilte og barna sang, at hun lot seg besvime og ble båret ut av mannen som åpner kirkebenkene. "

En meget stille, respektabel og lett doven gammel herre, som i 12 år hadde vært hjelpeprest i en mindre kirke i sognet, døde en vakker dag, uten å ha gitt noe som helst beskjed om hva han hadde tenkt å gjøre. Denne omstendighet ga grobunn for to store spørsmål, hvorav det første var hvorfor han døde, og det andre var hvem som ville etterfølge ham. "

Han begynte også med extempore prekener, altså prekener som kom like fra hjertet og ikke fra det skrevne ark, og til og alvorlige fedre ble nå interessert.
En vinternatt krøp han ut av sengen sin klokken halv tolv, for å døpe en vaskekones barn over en utslagsvask, hvorpå kirkegjengernes takknemlighet overfor sin prest nådde nye høyder. "

De yngre kontoristene rundt ham døde som fluer, som om det skulle gå en dødelig sykdom blant dem, mens de eldre kontoristene, som sto over ham og som hadde stillinger som han traktet etter med lengsel i blikket, de levde videre, dag etter dag, som om de var udødelige."

Han er en høy og tynn og benet mann som alltid bruker svarte sko og svarte bomullsstrømper til sin lange svarte frakk, og han ser på deg, når du passerer stuevinduet hans , som om han ønsket at du var en fattig stakkar, så han kunne få gitt deg en omgang av den makten han har. Jo, bestyreren av fattighuset er et beundringsverdig eksemplar av en liten tyrann: han er mørk til sinns, bøllete og med et kraftig sinne; bøllete overfor sine underdanige, krypende for sine overordnede, samt misunnelig på myndighet og bestemmelse som kirkevergen har. Så er det sagt. "

Dunbar elsket å skyte leirduer fordi han hatet hvert eneste minutt han gjorde det, og dermed gikk tiden så sakte.