Bokelskere.no

There was sincerity of a kind in what he said; perhaps it was only the sincerity of a man who easily convinces himself of the things that are useful to him

Jeg og Vergil går og sover; øyeproblem og forstoppelse er ingen god venn av ballspill.

'Surr, surr, pepperkvern', tenkte han, 'du surrer bare for meg'.

Tårnet der oppe – det eneste synlige – var tårnet på et bolighus, som det nå viste seg, kanskje på hovedslottet, et ensformig rundbygg, til dels nådig dekket av eføy, med små vinduer som nå strålte opp i solen – det var noe visst forrykt ved det – og med en svalgangaktig avslutning hvis murtinner takket seg i den blå luften, usikkert, uregelmessig, brutt, som tegnet av en engstelig eller skjødesløs barnehånd. Det var som om en eller annen bedrøvelig innvåner, som av gode grunner skulle holdes innesperret i det mest avsidesliggende rom i huset, hadde brutt seg igjennom taket og reist seg opp for å vise seg for verden.

Selv nattsvermeren, det arme dyr, oppsøker den ikke en stille vrå når dagen kommer, legger seg flat, ville helst forsvinne og er ulykkelig over at den ikke kan det. K. derimot, han stiller seg der hvor han er mest synlig, og kunne han på den måten hindre at dagen grydde så ville han gjøre det.

Jeg ser ingen utvei i noen vei lenger

Now I am quietly waiting for
the catastrophe of my personality
to seem beautiful again,
and interesting, and modern.

1. juni. Den utrolige verden som jeg har i mitt hode. Men hvordan befri meg selv og befri den uten å rives i stykker. Og tusen ganger heller rives i stykker enn å holde den tilbake i meg eller begrave den. Derfor er jeg jo her, det er jeg helt klar over.

Writing fiction is like remembering what never happened. It mimics memory without being memory.

Der er intet Nyt under Solen, siger Salomo. Nu vel, det faaer saa være, værre er det, naar der slet Intet skeer. Alene ved den Betragtning forvisser jeg mig om, hvor absurd det var, om jeg søgte nogen Fortrolig. Ja, var min Smerte riig på Optrin, paa Scene- og Decorations-Forandring, saa vilde den have Interesse. Men min Lidelse er kjedsommelig. Det er sandt, jeg er endnu bestandigt i Expositionen af dette Intet, og Scenen er uforandret den samme.

Det är andra som har sagt oss ordet kärlek, något som ännu endast är ett ord för mig (det räcker för mig, och for er också). Det har fördärvat vintern för oss.

He doesn't believe that public swimming-pools and a kind word in time will right the wrongs of the world; moreover, he takes a drink whenever he feels like it.

I simply state that I'm a product of a versatile mind in a restless generation — with every reason to throw my mind and pen in with the radicals. Even if, deep in my heart, I thought we were all blind atoms in a world as limited as a stroke of a pendulum, I and my sort would struggle against tradition; try, at least, to displace old cants with new ones. I've thought I was right about life at various times, but faith is difficult. One thing I know. If living isn't seeking for the grail it may be a damned amusing game.

La vieillerie poetique avait une bonne part dans mon alchimie du verbe.

We have voided all but freedom and all but our own joy

He stretched his arms to the crystalline, radiant sky. "I know myself," he cried, "but that is all —"

In my craft or sullen art
Exercised in the still night
When only the moon rages
And the lovers lie abed
With all their griefs in their arms
I labour by singing light
Not for ambition or bread
Or the strut and trade of charms
On the ivory stages
But for the common wages
Of their most secret heart.

Not for the proud man apart
From the raging moon I write
On these spindrift pages
Nor for the towering dead
With their nightingales and psalms
But for the lovers, their arms
Round the griefs of the ages,
Who pay no praise or wages
Nor heed my craft or art