"Jasså, det er hit du har flyttet", sier man høyt og legger boken i vesken sin. :)
Slippe øyenstenene sine ut på tur, - absolutt uhørt!
På nettet finner man verset som en del av "King Nothing Lyrics" av Metallica, og ingen spor av Emily Dickinson (med enkel eller dobbel s).
Fra hvilken dikt/samling er verset hentet?
Kan du kaste lys over mysteriet?
Ava siterer The Beautiful and Damned av F. Scott Fitzgerald
19:01, 1. juli 2012 Ingen har det som favoritt.
First one gives off his best picture, the bright and finished product mended with bluff and falsehood and humour. Then more details are required and one paints a second portrait, and a third - before long the best lines cancel out - and the secret is exposed at last; the planes of the pictures have intermingled and given us away, and though we paint and paint we can no longer sell a picture.
Ana siterer The Great Gatsby (Penguin Hardback Classics) av F. Scott Fitzgerald (side 38)
05:12, 1. juli 2012 Ingen har det som favoritt.
I was within and without, simultaneously enchanted and repelled by the inexhaustible variety of life
Vakre damer blir nutildags regnet med blant sine menns talenter.
(Lichtenberg 1742-1799)
Det er en gyllen regel at man ikke skal dømme menneskene etter deres meninger, men etter det disse meninger gjør dem til.
(Lichtenberg 1742-1799)
Ava som svar til Enna L :
15:03, 29. juni 2012 Diskusjon: Del den første setningen/Det første avsnittet i bøkene du leser:
"Sorg kommer i så mange former. Den er som et lys som slås av og på. Den er der, og er uutholdelig, og så forsvinner den, fordi den er uutholdelig, fordi det ikke går an å ha den der hele tiden. Man fylles og tømmes. Tusen ganger om dagen glemte jeg at Ole-Jakob var død. Tusen ganger om dagen husket jeg det plutselig. Begge deler var uutholdelig. Å glemme ham var det verste jeg kunne gjøre. Å huske ham var det verste jeg kunne gjøre. En kulde kom og gikk. Men aldri varme. Det fantes bare kulde og fravær av kulde. Som å stå med ryggen mot havet. Iskalde ankler hver gang en bølge slo inn. Så rant den vekk. Så kom den tilbake."
"Gjennom natten" av Stig Sæterbakken.
Ava siterer Nicolay Heinrich Knudtzon III av Odd W. Williamsen
11:28, 29. juni 2012 Ingen har det som favoritt.
Kongen vi elsker, men han gjorde ilde;
Thi større Afgift paa Vinen han tog.
Thi gammel Vane, den ophæves ei vilde,
Koster den mere, vi drikker den dog.
Vi har den Grunnsætning: Hos os ingen Mand
kan leve, kan trives ved blot drikke Vand.
Enig, spesielt Rose Marie's nye profilbilde. :)
Den flotte, frodige kvinneskulpturen gir meg tanker om at RM er en usedvanlig kunnskapsrik, kulturinteressert, humoristisk, inkluderende og likandes kvinne.
Jeg tenkte nok mer på at "her inne" er en illusjon. Bokelskerne er et åpent nettsted - alle "der ute" kan lese hva som skrives og av hvem. Det er kun den enkeltes side/profil som har adgangsbegrensning. (valgt av bokelskeren selv)
Som min navnesøster Ava Gardner, også kalt Berit R, påpeker et annet sted i tråden, - her "inne" kan vi velge om vi vil opptre inkognito.
Jeg tror mange gjør som meg ved valg av bilde. Bildet som blir valgt er ikke tilfeldig, og representerer ofte elementer/interesser som vedkommende bokelsker kjenner seg hjemme i.
Argumenterer som at det her "inne" er så trygt og ufarlig og at alle kan vise hvem de er, virker en smule naivt på meg, - siden "her inne" - også er "der ute".
At folk velger anonymitet kan ha ulike årsaker. Noen bokelskere lever et liv i "full åpenhet", mens andre igjen ikke engang er listet opp hos 1881.
Uansett, bilde eller ikke bilde, jeg håper at det også i fremtiden vil være litteraturen som står i fokus - og at nick, avatar og "blanke" bilder har mindre betydning.
Eirik Røkkum som svar til Christophe le Baptiste :
17:59, 27. juni 2012 Diskusjon: Samtidslitteratur
Jeg har nok ikke noe svar på det du spør om, jeg leser knapt samtidslitteratur selv, men å hengi seg til Stendhal og Balzac er det jo ingenting i veien med. Begge to er gullårer. Å lese samtidslitteratur innebærer derimot mye graving, skuffelser og siling av smuss (hvis vi fortsetter denne california-sammenligningen), og ofte virker den ikke verdt tiden man gir den. Dessuten er det i samtidslitteraturen gjerne et sterkt behov etter å gjøre seg spesiell eller å eksperimentere for eksperimenteringens egen skyld, noe iallefall jeg har veldig vanskelig for å like.
Ava siterer Der jeg tenker er det alltid mørkt av Stig Sæterbakken
13:02, 27. juni 2012 Ingen har det som favoritt.
Hvor jeg skulle ønske styrkeforholdet hukommelse/glemsel var motsatt fordelt!
Da er vi to.
Bruken av fornavnet til samtalepartner i tide og utide, er muligens etterlevninger fra kurs som ble holdt i samtaleteknikk for noen tiår siden. En bevisst inkluderende teknikk - har blitt en klisje.
De-formen ble nok brukt flere steder enn på Oslo's vestkant - langt utover 70-tallet.
Jeg irriterer meg over den overdrevne bruken av fornavn. Heter jeg Kari Hansen, så er jeg Kari blant folk jeg kjenner, og Hansen eller Kari Hansen for telefonselgere og andre ukjente.
Når det er sagt, det er kun i Norge at fremmede har tiltalt meg ved fornavn. Så muligens er dette et lokalt fenomen.
- og en avsporing av tråden. :)
Ava som svar til Ava :
01:13, 26. juni 2012* Diskusjon: En litterær tulletråd for tullerim og barnlige gleder.
Barske børnerim
Medfølelse med ung dame.
Dengang Far faldt ned ad Trappen
og slog Hul i hele Knappen,
var det Synd for Emmeline,
hun kom saadan til at grine,
at hun fik en mavepine.
Far overlevede.
Carl tog Moders læbestift,
dyppede den godt i Gift;
Moders Læber lo saa røde.....
Kolonialkommis'en døde.
Helan gaar.
Søren, Svend og Sivert
trængte til en Hivert,
tømte Faders Flaske Snaps,
og for saa at undgaa Klaps
fyldte de smaa kvikke Fyre
Flasken med Saltpetersyre.
og til slutt:
Det gode eksempel.
Susannes Søster var Dydsdragon.
En ækelt artig og sledsk Person.
Altid holdt frem for den stakkels Susanne
som et Mønster, en Engel, med Lys om sin Pande....
Sidst nu i Gaar lød Forældrenes Røster:
"Hun ville aldrig ha myrdet sin Søster!"
Poul Sørensen.
Ava som svar til Lillevi :
23:52, 25. juni 2012 Diskusjon: En litterær tulletråd for tullerim og barnlige gleder.
Slik husker jeg verset:
Lille Jan skal holde stigen,
saa at Far sig plukke kan
Grene som gir Svirp og Svien
I et Birkeris til Jan
Høj er Birken. Jorden haard.
Far blev niogtyve aar.
Alt det glitrende forventningsfulle vi innbiller oss å se i barneøyne og som i virkeligheten er de første stjernene på angstens nattehimmel.
Det er noe uendelig trist ved alle barn, de være så glade og lykkelige de vil. En foranskutt sorg, om det går an å bruke et slikt uttrykk? Hvor skulle den ellers komme fra, hvis ikke fra alt som venter dem?
"Der jeg tenker er det alltid mørkt" av Stig Sæterbakken.
Ava siterer Der jeg tenker er det alltid mørkt av Stig Sæterbakken
22:52, 25. juni 2012* 3 har det som favoritt.
Der mine lykketreff av glede ryker ut med badevannet, oppbevares fadesene i et brannsikkert hvelv. Mine fineste stunder gnagd vellystig i stykker av tidens tann, mens munnfullene av nederlag forblir hele og ufordøyde, slik at jeg blir nødt til å svelge dem i meg gang etter gang.
Sist sett
