Eirik Røkkum som svar til Quijote :
17:17, 6. januar 2015 Diskusjon: Kathleen Rani Hagen om Oder av Pablo Neruda av Pablo Neruda
Av denne grunnen er jeg svært glad i å lese tospråklige samlinger, noe jeg har gjort bl.a. med Goethe, Rilke og Eluard, så kan man følge med f.eks. på endringer i syntaksen. Grove omskrivinger i syntaks er noe jeg virkelig hater, jeg forstår det ikke; man sier det blir bedre norsk, men jeg ser ofte at det heller blir dårlig poesi. Takk for å oppklare at det er slik her i odene, for da skal jeg lese dem med litt mer mistenksomhet og en gang i tiden skaffe meg en spansk versjon.
Eirik Røkkum som svar til Quijote :
15:20, 6. januar 2015* Diskusjon: Kathleen Rani Hagen om Oder av Pablo Neruda av Pablo Neruda
Og jeg er uenig med dere begge. Eller er vi egentlig uenige? Dette er en av de friskeste samlingene jeg har lest på lang tid, og jeg sammenligner odene her gjerne varmt opp mot mye av den selverklært banale norske samtidspoesien hvor ingenting får lov til å ha verken noe betydning eller engang adjektiver. Jeg synes mye av disse odenes styrke er at "det pompøse" her holdes akkurat der det skal, så å si, jeg mener, lovtalene er akkurat på sin plass og springer ut av noe virkelig. Poetiseringen av hverdagen mener jeg han her får til; kanskje er det enda bedre i spansk drakt, men det kan jeg ikke si noe om. Jeg tror imidlertid dere har rett i å påpeke det at de mer prosaiske diktene er de beste, men da handler det ikke om et prosaisk språk, men et prosaisk startpunkt, f.eks. den glimrende oden til løken. Kanskje grunnen til at disse er så gode er nettopp det at selve den poetiske bedriften kommer tydeligere til syne, alkymien så å si, å vise alle ting - selv det små og hverdagslige - sin betydning. Om en elsket sine hender er det mer selvsagt. Jeg liker også odene til kjærligheten, ensomheten og ordboken, for ikke å nevne det innledende "Det usynlige mennesket".
Eirik Røkkum siterer Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige av Dag Solstad
12:30, 5. januar 2015 2 har det som favoritt.
Det forekommer meg at de som bor her kanskje trives. Bare mistanken om det gjør meg stiv av skrekk.
I "gamle dager", på den tiden vi bare hadde en lovlig radiokanal i Norge, benket folk seg rundt radioene hver mandag kveld og lyttet til ønskekonserten. Først fortalte programlederen om hvor mange kroner som var kommet inn til radiogavefondet denne uken, deretter kom ønskene, sangene og musikken. Enkelte sanger ble spilt om igjen og om igjen (til det kjedsommelige) og ble landeplager. En av disse sangene var Anna Lovinda av Erik Bye.
EN SHANTY OM ANNA LOVINDA
(Dagbladet 7.desember 1959)
(Gammel gravskrift funnet på en kirkegård ytterst på New Englandkysten:"....Her hviler Anna Lovinda, død 12.april 1872, 20 år gammel. Hun var enke etter kaptein Ebenezar Hunt, som gikk ned med sitt skip samme år, 25 år gammel. R.I.P.")
Anna Lovinda, sov stilt under stjerner,
- sov stilt under stjernene du.
Det klinger en shanty fra nattsvarte havet,
tyss -- kan du høre det nu?
Anna - Anna Lovinda!
Tyss, kan du høre det nu?
Det kommer en skute for slukte lanterner,
- sov stilt under liljer i natt.
Der speider et øye fra riggen der ute,
der kneiser en skipper bak ratt.
Anna --Anna Lovinda!
Min pike, jeg kommer i natt.
Ja, syng meg en shanty om Anna Lovinda,
- hun hviler så lunt under lyng --
Syng mens vi stiger fra tangsvarte skoger,
syng, gode shantymann, syng.
Anna -- Anna Lovinda!
Syng, gode shantymann, syng.
Og sangen skal bæres på havmåkens vinger,
og vugges med vind imot land.
Skal hviskes i gresset omkring hennes leie
og nynnes av bølger mot strand:
Anna, Anna Lovinda!
Nynnes av bølger mot strand.
Tyss, kan du høre det, Anna Lovinda?
Snart ankrer en skute i havn.
Snart lyder hans fottrinn på stien her nede,
han stanser og hvisker ditt navn:
Anna -- Anna Lovinda!
Han stanser og hvisker ditt navn.
Ja, sov under liljene, Anna Lovinda,
sov blidt under liljer og løv.
En vandrer har blottet sitt hode i kvelden,
en tanke har knelt for ditt støv.
Anna -- Anna Lovinda,
en tanke har knelt for ditt støv.
Erik Bye
Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.
Takk, i lige måde!
Ava som svar til DenStoreFornuftige :
19:56, 2. januar 2015 Diskusjon: Forslag til bøker om Sør-Afrika?
Kanskje det er noe for deg på denne listen.
Det finnes ingen kur, gretemor. Bare enda flere bøker.
Imponerende!
Jeg ønsker deg lykke til mens du leser alle Arendts publiserte verker - og mens du i for eller etterkant dukker ned blant alle Arendt's etterlatte manuskripter og forelesninger på The Library of Congress i USA. For det er ikke bare bare! (i løpet av ett år) :)
Jeg har lest flere av de bøkene du nevner her, men Carlos Eire's bok Waiting for Snow in Havana, står i en særstilling. Boken om guttungen Carlos er både gripende, humoristisk og "ekkel". Den tar tak i deg.
Hvis jeg skulle anbefale en bok om oppveksten på Cuba før, under og etter revolusjonen, ville valget ha falt på Waiting for Snow i Havana.
Jeg har vært på flere av de stedene som blir beskrevet i boken, jeg ser for meg huset og gaten han vokste opp i, men jeg kan knapt forestille meg den redselen og usikkerheten familien hans levde i, til det har min egen tilværelse vært for trygg.
Ava siterer Good Bones and Simple Murders av Margaret Atwood
20:29, 1. januar 2015 Ingen har det som favoritt.
Women do not usually write novels of the type favored by men but men are known to write novels of the type favored by women. Some people find this odd.
Hvis jeg får blod på tann etter den første, så vil det være vanskelig å utelukke. Men jeg er begrenset til oversettelser.
En liste for meg selv, men jeg tar likevel imot innspill, særlig nyere poesi.
Ava som svar til Ava :
23:08, 27. desember 2014 Diskusjon: Tråd for linker til artikler om litteratur.
Jeg vet at krim selger som "hakka møkk" i Norge, men at seks av de ti mest solgte nye norske romaner i 2014 var krim, det visste jeg ikke.
Eirik Røkkum siterer Pride and prejudice av Jane Austen
21:04, 27. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
There are few people whom I truly love, and still fewer of whom I think well.
Eirik Røkkum som svar til Rolf Ingemundsen :
20:03, 27. desember 2014 Diskusjon: Rolf Ingemundsen om Don Quijote I den skarpsindige adelsmand Don Quijote av la Mancha av Miguel de Cervantes Saavedra av Miguel de Cervantes Saavedra
Artig å høre, Rolf! hvordan du kom til boka. Jeg ser for meg at denne du nevner hører til serien med nokså små, blåfargede bøker med svart- og gullstripet rygg. Disse har jeg et par av selv, arvet av en gammeltante. Min egen vei inn i "det seriøse" som "voksen" var en trio, nemlig Faust, Sult og ikke minst Don Quijote. Quijote er det morsomste jeg har lest, jeg vet ikke hva som kommer nært, Rabelais er en kandidat.
DE GAMLE DAMENE
De gamle damene holder seg fast i veskene
på sine små ærend i isblanke gater.
Inne i sorte side kåper
er de trette musklene spent
og skrekken for lårbensbrudd
flimrer i de lyse øynene.
Men de holder seg fast i veskene
de trofaste veskene
som hjelper mot vinterens onde overgrep.
Sidsel Mørck
(Dagbladet 2.februar 1974)
Jæren.
Eld or blått. Vindar. Speglar av bly
eg
Fjell. Menn av mold og mold av manns grav. Hav.
Tor Obrestad
Eirik Røkkum siterer Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige av Dag Solstad (side 14)
15:01, 21. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Jeg hadde ikke ord for å beskrive det jeg nå følte, og derfor gjorde jeg det eneste jeg i denne situasjonen fant det forsvarlig å gjøre. Jeg reiste meg opp og BRØLTE.
Eirik Røkkum siterer Peloponneserkrigen av Thukydides
20:49, 20. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
In fine, I have written my work, not as an essay which is to win the applause of the moment, but as a possession for all time.
Sist sett
