Bokelskere.no

Greit med litt gjensyn for meg også, det er femten år siden jeg leste The Immortal Life of Henrietta Lack. Boka var sterk kost og glemmes ikke lett. Den ble forøvrig filmet i 2017.

Scanning the Century er et oppkomme av en bok som reflekterer verdensbegivenheter og de sosiale, tekniske og politiske endringer i det tyvende århundre gjennom poesi. Boka er delt opp i epoker med ulike tema og ca 265 forfattere er representert med dikt.
Altså - en uforglemmelig bok hvor historiens gang fortelles med dikt. Anbefales. :-)

The Life and Life of Henrietta Lacks

That was me in the New Look
sassy as hell, in the days
when wicked was wicked;
not the first on hip of a woman
who knows she’s cooking
a time bomb tumour;

not a number’s up smile
like a dame who figures
she’ll not be getting the wear
from all those yards
of cloth she scrimped for,
who’ll be dead at thirty.

Dead? For forty years
my cloned cervical cells
have a ball in Petri dishes
gorging placenta soup,
multiplying like their crazy mother
- the first ever cell line,

flung like spider’s thread
across continents I never got to visit,
the stuff of visions, profits,
reputations in Melbourne, Baltimore;
hot property, burning mindless
energy I’d have known how to use.

They never asked. Never said
How’s about you live for ever,
like immortal yogurt? I’m bought,
sold like cooking salt. But I get even,
grow where I’m not supposed,
screw up experiments.

Soon, they’ll have the know-how
to rebuild me from a single cell.
A rope of doubles could jitterbug,
from here to Jupiter. Meantime,
I’m grabbing my piece of the action,
hungry to cry my first cry again.

Carole Satyamurti

Henrietta Lacks died of cancer in 1951, but her cells, now amounting to several times
her original weight, were cloned and live in laboratories around the world.

Scanning the Century
The Penguin Book of the Twentieth Century in Poetry

We Travel Like Other People

We travel like other people, but we return to nowhere. As if
traveling
Is the way of the clouds. We have buried our loved ones in the
darkness of the clouds, between the roots of the trees.
And we said to our wives: go on giving birth to people like us for
hundreds of years so we can complete this journey.
To the hour of a country, to a metre of the impossible.
We travel in the carriages of psalms, sleep in the tent of the
prophets and come out of the speech of the gypsies.
We measure space with a hoopoe’s beak or sing to while away the
distance and cleanse the light of the moon.
Your path is long so dream of seven women to bear this long path
On your shoulders. Shake for them palm trees so as to know their
names and who’ll be the mother of the boy of Galilee.
We have a country of words. Speak speak so I can put my road on
the stone of a stone.
We have a country of words. Speak speak so we may know the end
of this travel.

Mahmoud Darwish

Translated from the Arabic by Abdulah al-Udhari

Scanning the Century
The Penguin Book of the Twentieth Century in Poetry

Vakkert!

Ay, amor,
bajo el naranjo en flor!

Eg vil takke livet

Eg vil takke livet som gav meg så mykje.
Det har gitt meg synet og når eg åpnar augo,
kan eg sjå og skilje det svarte og det kvite,
og på himmelkvelven dei lysande stjerner,
og midt i verdens vrimel den mann eg elskar.

Eg vil takke livet som gav meg så mykje.
Det har gitt meg øyre til å fange opp songen
frå småfuglar om dagen og siriss om kvelden,
frå hammar, turbinar og det susande regnet,
og den mjuke røysta til den mann eg elskar.

Eg vil takke livet som gav meg så mykje.
Det har gitt meg målet og heile alfabetet,
og dei rette orda til alle mine tankar,
mor og venn og søster og det stigande lyset
over vandringsvegen til den mann eg elskar.

Eg vil takke livet som gav meg så mykje.
Det gav steget styrke om enn foten trøytna
når eg gjekk i byar og langs mørke vatn,
over fjell og ørken, over sovande sletter,
og gjennom porten til den mann eg elskar.

Eg vil takke livet som gav meg så mykje.
Det har gitt meg eit hjarte som ustyrleg bankar
når eg ser det vakre i menneskehugen,
når eg ser det gode vinne over det vonde
når eg ser djupet i ditt klåre auga.

Eg vil takke livet som gav meg så mykje.
Det har gitt meg smilet, det gav meg gråten.
Eg får lov å kjenne både fryd og smerte,
og av desse kjeldene fløymer mine songar,
men også dine songar som er mine songar,
og all verdsens songar som er same songen,
og all verdsens songar som er same songen.

Violeta del Carmen Parra (1917-1967)
Chile

Til norsk ved Åse-Marie Nesse (1934-2001)

Eg vil vere her, dikt til trøyst
Olaug Nilssen (red.)

Flight

I saw them flee - to a Word
No Nation could invade
My relief - was but awe
A sentiment, carved in ruins

I felt, every treacherous blade
That stabbed their wound
And sought, what they sought:
An antidote, from a well, of Truth.

Tariq Al Karitty

Palestine Poems
A Poet Hears Your Cry

Fra diktsamlingen Så lett, så sterk, så øm - Feminisme i norsk poesi, redigert av Marta Breen velger jeg ut dette diktet og ønsker dere en fin 8. mars.

jeg var piken i tårnrommet

hver kveld kastet jeg ut
den lange fletten min
slik at alle prinsene
kunne klatre opp til meg

de rev nesten hodet av meg
med all den klatringen

så jeg tok saksen
og klippet av fletten

du verden

rett av

svingte meg ut av vinduet
hang og dinglet i karmen et øyeblikk
før jeg tok fatt på nedstigningen

jeg klamret meg fast til sprekken i muren
men midtveis
skled jeg
og gikk pladask i bakken

selvfølgelig slo jeg meg
gul og blå var jeg
kunne ikke sitte på flere dager

men det var godt å få bakkekontakt

Britt Sørensen
Fra Sirene nummer 4, 1981

Bortanfor stunda

Bortanfor stunda,
bortanfor trettinga
bortanfor pininga
bortanfor harmen

er det ikkje deg
eg ser?

Og aldri var du finare
mot meg,
og vakrare.

Tarjei Vesaas

Ver ny, vår draum, 1956

Spill

Han var ikke den som ikke gjorde
gode miner til slett spill, -
ikke gode miner til - du slette tid,
eller slette miner til gode tider,
til godt spill i slette tider,
gode miner til gode,- og slett ikke - .

Han var i det hele tatt en fornuftig mann,
han var enig i alt jeg sa.

Annie Riis (1927-2020)

Satura - Dikt

Gyldendal Norsk Forlag - 1975

Camilla Collett

Du frys i dine sjal Camilla Collett
ein gong var du for varm
ein brennande busk i Norges Dæmring
vraka av skalden
gret
og vart langsamt omskapt til grantre
levde ditt hjarteliv
i den tempererte sone:
husvarmens høflege og trygge kompromiss
men kvitglødande
var dine skapingsstunder
i tapper og tidleg kamp
mot kniplings-lenker tilslørte tankar
og stive korsett av normer og dyd

Du
syster av grunnloven
såg det: fridom var berre for fedrar
og søner og brør
og du ropa til morgondagens døtrer
om rett til å velje sin veg
rett til å lære å flyge
rett til å leve raudt

Var det eit rop i vind?

Du frys på din sokkel
ennå -
er ikkje istida slutt?

Åse Marie Nesse (1934-2001)

Til ord skal du bli
Det Norske Samlaget 1973

Så lett så sterk, så øm
Feminisme i norsk poesi - Redigert av Marta Breen

Gress
Hulda Garborg 1862-1934

Hulda Garborg hadde mye gress i hagen.
Hun lærte oss, ja, ingen andre lærte oss jo hvor
viktig metallbroderte huer var. Man må si at hun har
sluppet fint fra det. Hulda Garborg danset i så mange
politiske aksjoner at Norge ble langsomt vårt eget.
Hun ledet ikke bare bunadkampanjen, senere bunadpolitiet,
eller norsk kokekunstkamp, hun lærte oss
jammen å like den lille kålsommerfuglen. Hun hadde
bunter med ugress i store mugger og vevde folkeduker
på bordet, og utsikt til fjell som så ut som
Astrup-kvinner. Dessverre levde hun ikke lenge nok
til at hun kunne isolere fjøset med nazianorakker.
Men resultatet er i alle fall at i Norge vil alle kvinner
se ut som bondekoner på 17. mai og i gallatilstelninger.
Mennene ser mer ut som gress.

Cecilie Løveid

Svarte bunader - 2010

Så lett, så sterk, så øm -
Feminisme i norsk poesi
- Redigert av Marta Breen

Minutter, kanskje timer

Minutter, kanskje timer
av din egen eksistens

som du har glemt,
men som jeg

husker. Du lever
et hemmelig liv

i en annens minne.

Tor Ulven (1953-1995)

Etterlatte dikt

Sakset fra Aftenposten Innsikt:
24.februar
«Boklansering: Katrin Glatz Brubakk - Dagbok fra Gaza
I august 2024 ledet barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk et team av lokalt ansatte ved Nasser-sykehuset på Gazastripen. Opplevelsene fra krigssonen er samlet i Dagbok fra Gaza. Lanseringen finner sted på Litteraturhuset i Trondheim, der Brubakk samtaler med skuespiller og tekstforfatter Marianne Meløy.»

Natt i Gaza av Mads Gilbert ble lansert i 2014.
Gjennom tekst og bilder skildrer Gilbert 15 dagers krigshelvete - da Israel gikk til angrep på Gaza sommeren 2014.

Er det rom for bøkene på lista di?

Uglenatten

Her finnes en nåtid som ikke berøres av gårsdagen………
Da vi kom
til enden av trærne, innså vi at vi
Ikke lenger kunne merke noe. Og da
vi vendte oss mot lastebilene, så vi fraværet
stue sammen sine utvalgte ting og slå opp
sitt evige telt omkring oss.

Her finnes en nåtid
som ikke berøres av gårsdagen.
Fra morbærtreet snor en silketråd
seg som bokstaver i nattens skrivebok. Bare
sommerfugler kaster lys over vårt overmot
når vi dukker ned i de fremmede ordenes hule:
Var denne stakkaren min far?
Kanskje får jeg skikk på livet mitt her.
Kanskje føder jeg nå meg selv på nytt,
og velger søylebokstaver til navnet mitt……..

Her finnes en nåtid
som sitter i tidens tomrom og stirrer
på sporene etter de som krysset på elvesivet
mens den pusser fløytene deres med luft……
Kanskje er ordene gjennomsiktige,
så vi får øye på de åpne vinduene.
Kanskje skynder tiden seg sammen med oss,
med vår morgendag i sine kofferter……

Her finnes en nåtid
som er tidløs.
Her finner ingen noen som husker
hvordan vi gikk ut gjennom døren, som en vind.
Eller på hvilket tidspunkt vi snublet over gårsdagen
så den gikk i knas mot flisene. Skårene setter de andre
sammen til speil for sine bilder etter oss…….

Her finnes en nåtid
som er hjemløs.
Kanskje får jeg skikk på livet mitt, og skriker ut
i uglenatten: Var denne stakkaren min far,
hvis historie er mitt åk?
Kanskje endrer dette navnet meg, og jeg velger
mors ord og vaner slik de bør være:
Slik som hun kan kjæle med meg
hver gang salt berører blodet mitt.
Som om hun kan behandle meg
hver gang en nattergal biter meg i munnen!

Her finnes en nåtid
som er forbi.
Her har de fremmede hengt sine geværer
på olivengrener, raskt tilberedt
et måltid av hermetikkboksene,
og hastet til lastebilene……..

Mahmoud Darwish

Hvorfor lot du hesten bli igjen alene

Oversatt fra arabisk av Anne Aabakken

Solum Forlag - 2002

Jeg liker godt å se på enkelte realityshow - men leser en masse bøker likevel! :))

Harvest

The American doctors come to see
what we are living through when we pick
olives.
They stands as witnesses, in circles in the grove.
They help hold the ladders.

The doctors say they are shocked to see.
We don’t know what it would feel like,
not having guns pointed at us. Guns
have been pointed at us all our lives.

America, don’t act surprised, you bought them!
Just tell us how to be a farmer, with guns.
Or celebrate a birthday, with guns.
No guns invited!

The doctors say they will go home and tell
what they experienced. Their kindness is
a balm. Don’t people know already?
Where is that news?

Some say Israel would be happiest
if we just disappeared. Like in a magic show?
Our magic is that we are
still here and were always here.

Naomi Shihab Nye

The Tiny Journalist
- Poems

American Poets Continuum Series, No 170