Bokelskere.no

My Son Throws a Blanket over My Daughter
Gaza May 2021

At night, at home, we sit on the floor,
close to each other
far from the windows and the red
lights of bombs. Our backs bang on the walls
whenever the house shakes.
We stare at each other’s faces,
scared yet happy
that, so far, our lives have been spared.

The walls wake up from their fitful sleep,
no arms to wipe at their bleary eyes.
Flies gather around the only lit ceiling lamp
for warmth in the bitter night,
cold except when missiles hit
and burn up houses and roads and trees.
The neighborhood next to us,
where Yassan learned to ride his bike,
scorched.

Every time we hear a bomb
falling from an F-16 or an F-35,
our lives panic. Our lives freeze
somewhere in between, confused
where to head next:
a graveyard, a hospital,
a nightmare.
I keep my shivering hand
on my wristwatch,
ready to remove the battery
if needed.

My four-year-old daughter Yaffa,
wearing a pink dress given to her by a friend,
hears a bomb explode. She gasps,
covers her mouth with her dress’s ruffles
Yassan, her five-and-a-half-year-old brother,
grabs a blanket warmed by his sleepy body.
He lays the blanket on his sister.
You can hide now, he assures her.

• Mosab Abu Toha

Forest of Noise - poems

Alfred A. Knopf - New York
2024

Med jevne mellomrom våkner interessen for stjerner blant bokelskere - jeg henter derfor frem denne gamle tråden. Håper den er til hjelp.

EN TANKE
Symbolistisk gruk

En natlig bøgekrone
står kuplet som en hjærne
hvor alt er sort og stivnet
og liv og lyst forbi.
Et hvæiv af dødens mørke. -
Og midt i det: en stjærne,
én ubesejret tanke,
som lyset lever i.

Piet Hein
Gruk bindII
Grøndahl Dreyer

Kulturpersonlighed
Sådan laves det.

Han er altid parat
som privat-litterat
med livsfilosofisk bestik
rettet an delikat
i sympatisk salat
som han blander med feltherreblik
i en helautomat-
isk kultursurrogat-
og citatmarmelade-fabrik.

Piet Hein. (1905-1996)

GRUK bind Ii
Grøndahl Dreyer

Endelig er Their Eyes Were Watching God lest - etter inspirasjon fra deg. Jeg avbrøt Their Eyes for ca tredve år siden, mest sannsynlig fordi store deler av boken er skrevet på dialekt fra Sør-Statene.

Min utgave av boken har to forord, ved Edwidge Danticat og Mary Helen Washington (afroamerikansk litteraturviter). Uten forkleinelse for førstnevnte, valgte jeg å legge vekt på forordet til Mary Helen Washington.

I følge Washington har Their Eyes hatt en turbulent tilværelse. Boken ble først utgitt i 1937 og fikk en blandet mottakelse. En (hvit) amerikansk kritiker beskrev boken som: …rich and racy love story, if somewhat awkard, but had difficulty believing that such a town as Eatonville , inhabited and governed entirely by Negroes could be real.

Helt fra starten av sitt forfatterskap ble Hurston kritisert for ikke å skrive litteratur i protest-tradisjonen til Harlem Renessansen. Hun ble beskyldt for å utelate det virkelige harde livet til afro-amerikanerne i Sør-Statene. Mannlige afro-amerikanske kritikere var brutale i sine omtaler av boken. Den hardeste kritikken kom fra Richard Wright: …carries no theme, no message, no thought, but exploited those quaint aspects of Negro life that satisfied the taste of white audience.
På slutten av førtitallet, i et tiår som ble dominert av Richard Wright og forfattere som nesten utelukkende hadde sosialrealisme som uttrykksform var det lite rom for en kvinne som skrev om selvrealisering.

Washington forteller hun ble oppmerksom på Their Eyes i 1968 - og ble umiddelbart begeistret for boken: What I loved about this novel besides its high poetry and its female hero was the investment in black folk traditions. Here, finaly, was a woman on quest for her own identity and, unlike so many other questing figures in black literature, her would take her, not away from, but deeper and deeper into blackness, the descent into Everglades with its rich black soil, wild cane, and communal life representing immersion into black traditions.

Med ordene til Washington i tankene og innbilt Sør-Statsdialekt i ørene gjøv jeg løs på The Eyes. Som hvit kvinne med en bakgrunn flere solsystemer unna Janes liv, var dette en lærerik og interessant øvelse. Jeg skal ikke påberope meg å ha nådd kjernen i Everglades og Janes liv, men takket være forordet til Washington forsto jeg boken bedre. Uten Washingtons innsiktsfulle ord ville The Eyes ikke blitt hevet til å være noe mer enn en en svært god bok fra Sør-Statene.

Tidlig på 1970-tallet var Their Eyes et undergrunnsfenomen som dukket opp hvor det var interesse for African-American studier. Alice Walker underviste i litteratur ved Wellesley da hun oppdaget at Hurston kun var en fotnote i litteraturen. Walker tok tak i Hunters forfatterskap - og er en av de som kan takkes for at Their Eyes Were Watching God i dag stadig kommer i nye opplag og ikke har vært out of print siden 1978.

Zora Neale Hurston (1891-1960) var en produktiv forfatter. Hun publiserte syv bøker - fire romaner - to bøker om folklore og en autobiografi og mer enn femti andre litterære arbeider.

Their Eyes Were Watching God
Zora Neale Hurston
Harper Collins e-books

Jeg har vært med her i snart femten år, i lange perioder av tiden har jeg hatt «hvilende medlemskap». Ofte har jeg vært nær ved å kutte ut forumet, men henger fortsatt med av gammel vane.
Forumet oppleves (av meg) tidvis som stillestående og pludrende. Enighet anerkjennes og applauderes. Saklig stilte spørsmål og kritiske kommentarer blir ofte mottatt som personlig kritikk - som igjen resulterer i at noen går i skyttergraven og kaller seg mobbet.
Enkelte har gitt uttrykk for at de er forsiktige med å ytre seg da det kan oppleves som personlig angrep av andre.

Jeg tror neppe pedagogikk for småskolen har særlig gjennomslag her. Å stille saklige kritiske spørsmål og kommentarer bør være greit i et forum for litteratur med voksne mennesker.

Jeg har fått rollen som den store stygge ulven i «dramaet» . Jeg påtar meg gjerne rollen - da slipper iallfall bestemor å bli spist denne gangen.

Velkommen tilbake/til (velg det som passer best) bokelskere.
Her er det rom til alle - og selvsagt - helst med kildeanvisninger - mener nå jeg.

Et litt (for meg) spesielt syn på kildeanvisninger du viser til her. Når det ikke kreves en kilde til et sitat - så kan man sløyfe den.
For meg tydeliggjør nettopp kildeanvisninger til sitat/tekst at opphavspersonen blir rettmessig kreditert. Selv om det ikke forlanges - så gjør man det av respekt for opphavspersonens verk, ide og arbeid.
Det florerer med sitater på nettet - med og uten kilder - lettvint og greit!
Er det sånn vi vil ha det hos bokelskere.no også?

Sannhetens og frihetens farligste fiender iblant oss, det er den kompakte majoritet. Ja, den forbannede, kompakte, liberale majoritet, - den er det! Nu vet I det.

Henrik Ibsen (1828-1906)

Sitatet er hentet fra En Folkefiende - fjerde akt

Merkelig og «nyskapende» - du oppretter altså tråder i et diskusjonsforum for privat bruk. Jeg håper at ingen følger ditt eksempel.

La ikke hesten
spise opp fiolinen
skrek Chagalls mor

Men han
bare fortsatte
å male

Og ble berømt

Og fortsatte å male
Hest med fiolin i munnen

Og da han endelig var ferdig
svingte han seg opp på hesten
og red bort
mens han viftet med fiolinen

Og med et dypt bukk gav han den
til den første nakne damen han traff

Og ingen strenger
bandt dem

• Lawrence Ferlinghetti (1919-2021)
  Gjendiktet av Kate Næss (1938-1987)

Beat - dikt, tekster og fotografier fra en amerikansk generasjon
Den norske Lyrikklubben - 1994

DER ER EEN SANDHED

Der er en lille blomst
som kalles fred.
De dybe skillevande
gror den ved.
Og den har rødder
på den anden bred.

Og har du fældet dom
om godt og slet
og tvingende bevist,
at du har ret,
så har du taget sagen
lidt for let.

Thi større er
det virkelige spil
end selv din sandhed,
eller om du vil:
der er een sandhed -
og en sandhed til.

PietHein (1905-1996)

GRUK fra alle årene - bind IV
Grøndahl Dreyer

Ok, jeg skjønner, men finner det betenkelig.
Det blir mange gode dikt forbudt i tråden din! Hagerup, Øverland, Nordal Grieg, Jens Bjørneboe må skygge banen med sine mest uttrykksfulle dikt!

I dag åpnet du en ny tråd for norske dikt & sitater. Jeg la inn et sitat av Kåre Willoch. En stund etter at sitatet var lagt inn tilføyde du - (ikke politisk) i overskriften. For så å slette hele tråden litt senere. Hvorfor slettet du tråden? Jeg opplever det som sensur.
For ordens skyld - her er sitatet.

De som forsvarer den israelske politikken overfor palestinerne, støtter en politikk som kan føre til hat og katastrofe for Israel.
- Kåre Willoch (1928-2021)
- Aftenposten 14.01.2009

De som forsvarer den israelske politikken overfor palestinerne, støtter en politikk som kan føre til hat og katastrofe for Israel.
-Kåre Willoch (1928-2021)
Aftenposten 14.01.2009

Notat

Livet er den eneste måten
å dekkes med løv på,
hive etter pusten i sanden,
stige til værs på vinger;

å være hund,
eller stryke den over den varme pelsen;

å skille smerte
fra alt som ikke er det;

å komme på innsiden av det som skjer,
se noe fra flest mulige synsvinkler,
å strebe etter å trå minst mulig feil;

En enestående sjanse
til et øyeblikk å erindre
en samtale som fant sted
med lampen slått av;

og i det minste én gang
snuble i en stein,
bli dyvåt når det bøtter ned med regn,
legge fra seg nøklene i gresset;

og å følge en gnist i vinden med øynene;

og uten stans fortsette med å gå glipp av
noe viktig.

Wislawa Szymborska

(til norsk ved Christian Kjelstrup)

Eg vil vere her - Dikt til trøyst
Red. Olaug Nilssen

Jeg trekker frem et tretten år gammelt innlegg fordi jeg opplever at det er like aktuelt i dag.

Dawn

Dawn in New York has
four columns of mire
and a hurricane of black pigeons
splashing in putrid waters.
Dawn in New York groans
on enormous fire escapes
searching between the angles
for spikenards of drafted anguish.
Dawn arrives and no one receives it in his mouth
because tomorrow and hope are impossible there:
sometimes the furious swarming coins
penetrate like drills and devour abandoned children.
Those who go out early know in their bones
there will be no paradise or loves that bloom and die:
they know they will be mired in numbers and laws,
in mindless games, in fruitless labors.
The light is buried under chains and noises
in an impudent challenge of rootless science.
And crowds stagger sleeplessly through the boroughs
as if they had just escaped a shipwreck of blood.

Frederico Garcia Lorca (1898-1936)

Frederico Garcia Lorca - Collected Poems
Farrar, Straus and Giroux
New York 2001

Solbær i sorg

Då vi heile denne dagen hadde bore
bestemor til grava, såg vi brått:
Nå var solbæra modne.

Det gjorde somme av oss
litt urolege. Ho ville
berga bæra i hus
ein dag som denne.

Utan å finne fram bærspann
snakka vi brått
om solbærsyltetøyet og solbærsafta.

Vi likte ikkje slikt snakk
og ho ville ikkje likt det.
Dette var den einaste sorga
vi hadde å vise.

Einar Økland

Eg vil vere her, dikt til trøyst
Red. Olaug Nilssen