StineMa siterer The no. 1 ladies' detective agency av Alexander McCall Smith (side 84)
13:41, 24. november 2009 3 har det som favoritt.
She stopped. It was time to take the pumpkin out of the pot and eat it. In the final analysis, that was what solved these big problems of life. You could think and think and get nowhere, but you still had to eat your pumpkin. That brought you down to earth. That gave you a reason for going on. Pumpkin.
Hun satt ved kjøkkenbordet. John skjenket rødvin i to glass og rakte henne det ene. Av gammel vane slynget hun vinen rundt i glasset. Hun glemte ofte navnet på datteren, hun som var skuespiller, men hun husket å slynge vinen i glasset og at hun likte å gjøre det. Sprø sykdom.
StineMa siterer Avstand² av Monica Isakstuen (side 65)
13:38, 24. november 2009 1 har det som favoritt.
Hun fingrer med glidelåsen på hettejakken, vil at han skal høre lyden av henne og snu seg mot døren. Hun tar noen forsiktige skritt fram mot sengen. Kanskje hun skulle ... Nei, det er ikke hennes ansvar å nærme seg nå. Hun lister seg tilbake og lukker døren forsiktig inntil igjen.
StineMa siterer Avstand² av Monica Isakstuen (side 34)
13:38, 24. november 2009 2 har det som favoritt.
Han ønsket at hun kunne stå sånn for alltid. Med ryggen til de andre, vendt mot ham.
Sara Johnsen skriver veldig godt, og holder spenningen på høyt nivå gjennom hele boka. Hun gir ikke leseren alt i fanget, så leseren må selv nøste sammen små tråder hist og her, og helheten i historien skapes ved at vi blir kjent med tre ulike personers innfallsvinkel. Det som kan synes å være en tilfeldighet kan ved senere anledninger vise seg å ikke være fullt så tilfeldig.
Dette er noveller man kjenner i magen når man leser.
Denne boken kom jeg tilfeldigvis over på biblioteket, og jeg er veldig glad for at jeg tok den med meg hjem. Det får meg til å tenke på hvor mange av bøkene på biblioteket som står ulånte i lange tider. Det finnes jo helt sikkert mange skatter som bare venter på å bli oppdaget!
Sammen med sin venninne Jordan prøver Henry å være annerledes, men en dag blir Henrys døde kropp skylt i land på en av Bostons strender. På gutterommet ligger en hemmelig bok han har skrevet om livet sitt de siste årene. Boka er full av mørke, men også komiske betroelser om hva han gjort for å fremstå som en original.
Dana Adam Shapiro skriver veldig godt. Det er en sår og melankolsk stemning gjennom hele boken, og selv om man blir litt kjent med Henry gjennom historien og dagboknotatene hans, så skulle jeg ønske at jeg kjente ham i virkeligheten. Jeg er nysgjerrig på denne 16-åringen som forelsker seg i Benna, som forelsker seg i Jordan, som føler seg sviktet av moren og tilsidesatt av faren.
Hurra for biblioteksskatter!
Sist sett
