2013
Favoritt!
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En klassisk engelsk hage søker å etterligne den ville naturen, men er i realiteten nøye komponert av mennesket. En slik park er scenario for diktene i denne samlingen. Denne parken er i kontinuerlig forandring, trær og skulpturer oppstår, bevegelser fryses og mennesker forsvinner. Her møtes kjærligheten og den rå kåtskapen som truer med å ødelegge alt, skape hele verden på ny. Og etter kjærlighetsmøtet: minnets konkrete avtrykk, erindringen om en kropp som var der og nå er borte, møtet i sinnet mellom det vitalt fysiske og det kunstige, tilstivnede. Parken blir et sted å være, et sted der man kan forme tomrommet, minnet om en som er borte. "Bergsvåg er ein av dei finaste ordkunstnarane vi har i dagens norske poesi. Han utmerkar seg ved ei original biletskaping, men endå meir ved ei energisk vilje til å gjennomføra store komposisjonar gjennom ein intrikat vev av bilete." Knut Ødegård, Vårt Land "Henning Bergsvåg skriv fascinerande om natur og kultur (...) Boka ser det menneskelege på begge sider av grensa mellom statua og den som ser på henne. På denne måten oppstår det nokre merkelege og påfallande refleksjonar om mennesket som søker seg ut av seg sjølv og over i tingen." Hadle Oftedal Andersen, Klassekampen "Bergsvågs hagevandring er både vakker og foruroligende." Henning Howlid Wærp, Aftenposten
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788205429871
EAN 9788205429871
Språk Bokmål
Sider 106
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHvordan du rykket til da jeg lå hånden min på skulderen din.
Første gangen du så meg med kropp.
Fingrene mine lukter deg. I det siste har
drømmene mine vært overeksponerte. Umulig å
utskille noe som helst fra lyset.
I denne tomheten er antall mulige gester
nærmest uendelig. Du kan veive fritt med
armene. Du er udødelig fordi du selv er døden.
De lange beina dine.
Jeg vet ikke hvor jeg er lenger.
Jeg ser ikke meg selv.
Disse hendene. Alt som er
igjen. Du må forstå at diktet
handler om deg.