Bokelskere.no

Av og til kommer det levende guder inn og holder gudstjeneste, snakker om døden og djevelen og sånt som skal skremme oss. De skremmer ikke meg, for nå tror jeg ikke at jeg skal dø lenger. Og helvete høres ikke verre ut enn sykehuset, det er mye det samme. Men de syke, gamle damene er veldig redde, for de regner nok med å komme til helvete ganske snart. Mange av dem gråter og roper "kjære Jesus". Da smiler predikantene bredt. De triller pianoet inn for at en dame skal spille på det mens hun synger med grufull, skjelvende stemme. En gang de kjører pianoet ut igjen, bommer de på døren og knuser lysbryteren så det gnistrer og kommer røyk ut av den. Det er en hyggelig avveksling. Et bitte lite helvet på veggen.

Hjelpeløs og avmektig svevde jeg rundt i ingenmannsland, der bare de svarte kråkene hørte skrikene mine og ingen brydde seg om hvem jeg var: En liten pike som visste at np skulle hun dø. Som kjente de ansiktsløse englene fra helvete rive og slite i kroppen. Som kjempet imot når de ville stikke henne, kvele henne, slukke den lille gnisten hun hadde igjen.

Noen av oss trenger ikke å skremmes med et helvete hinsides døden. Vi vet hvor helvete er, for vi har vært der før