Bokelskere.no

Oktobermorgen: sakte flyter grålyset gjennom ruten
utenfor står lyktene ennu som brustne øyne i nattens
døde legeme mens tingene langsomt vokser inn i sin form
og høstregnets utrettelige mønster perforerer stillhetens
grå ark
skulder ved skulder står husene trykket sammen mot dagen
mens alle vinduer tanketomt stirrer ut i luften
til endelig en port slår stillheten ihjel og trærnes
lydløse rop forstummer.

Septemberklarhet

September tenner sin klarhet
Nu gløder livet
i høstens dypnende rum

sakte synker
bergene inn i jordens drøm

og utydet går vi
inn i det varme mørket
som gjemmer vår stillhet.

Kveld i august

August. Og alt forvandles til fortid.
Bak slettenes horisont
forbrenner dagenes ukjente mulighet
Trærne luter
tunge av mørke mot stillheten
Bare et flyktende pust
av nattevind gjennom gresset
uroer ennu vår ensomhet.

Sensommerregn

Da regnet var dratt forbi
stod skogen mørk og lyttende
under lysets døende sommerrop.

Tungt hviler sjøen mot breddene
Gresset tier
tiden stanser og holder pusten
Mens himmelen legger sitt øre til jordens
bankende hjerte.

Mildt stryker natten over din panne
mens alle drømmer glir bort i det fjerne
og ufødte sanger flyter forbi
på myke vinger av stillhet.

Tegnene slukner
Tegnene slukner. Forsvinner.
Nu blekner dagen og synker.
Og plutselig er det aften.

Langsomt
dør ordene ut under treet
- driver de gjenglemte drømmer bort
som røk i det fjerne.

Hyrdene vender hjem i natten.
Men over markene henger ennu
duften av en stor ensomhet
Lenge.