Sovende blomster

Nå er de søvnige som barn om kvelden.
De orker ikke lenger stå og smile,
men bøyer hodene i trang til hvile.

De er som småbarn lagt til ro i vuggen.
På slappe stengler står de litt og gynger.
Og vinden er en moderrøst som synger.

De synker søvnige mot jordens pute.
Så blir den hvite dynen ømt lagt over,
og snøen dekker blomsterliv som sover.

De sover trygt. I lange vinternetter,
til snøens dyne løftes bort av våren,
og solen kysser dem med smil: "God morgen".

Våren begynner om høsten

Det ryker og fyker fra stengler og strå.
Det bugner av moden frukt.
Vinden hvirvler en sky av små
former og farger ut i det blå.
Det vrimler av frø på flukt.

De danser og stanser. Hvert frø er en drøm,
en verden hvor våren bor.
Noen seiler på bekkens strøm.
I tjernet legg en del på svøm.
Og noen glir ned i jord.

Det fryser. Det lyser av snø på fjell,
og livet får karrige kår.
Men vinteren taper allikevel.
Spirer lever bak brune skjell
og er en ukuelig vår.

Artistisk høst

Vilt og eksotisk
lar du tuben sprute
over paletten
utenfor min rute.

Rørt av din pensel
rødmer nypens kule
Berberissen gløder.
Bjørkene blir gule

Trett av å male
tar du til å tegne
streker i tåken,
nakne trær i regnet.

Blek og forfrossen
stryker vinteren stille
ut dine kunstverk
med en snøhvit fille.