Bokelskere.no

Fire unge menn hadde platinablekede pannelugger, som om det samme lynet hadde truffet dem på samme tid.

Skyggen min klatret oppover veggen og knakk nakken mot taket.

Sjøen lå der som bruddstykker av en fallen himmel mellom trærne.

[Ørkenen]: Himmelen ble først kalkesteinshvit langs kanten, og så eksploderte den i glorete jukeboxfarger. Sola dukket opp i bakspeilet mitt som en brå, blank mynt spyttet ut av en automat. Ørkenen rundt oss laget et speilbilde av himmelen, og kaktustrærne sprikte vanvittig mot det raske daggryet. Jeg tenkte at hvis dette landskapet hadde en gud, måtte han være ensom og barbarisk, plaget og pint av mangefargete minner, og lutlei av det gigantiske, umenneskelige dramaet av sol som gikk opp og sol som gikk ned, av stjerner som ble tent og slokt.

Høyt der oppe over meg svingte gribbene i slingrende sirkler, som drukne bedemenn.