Bokelskere.no

Denne nytente lidenskap var så krevende at de mer enn en gang så hverandre i øynene når de skulle begynne å spise, og uten å si et ord dekket de over tallerkenene og gikk inn for å dø av sult og kjærlighet på soveværelset.

-Hva sier han? spurte han.
-Han er så trist, svarte Ursula. -For han tror du kommer til å dø.
-Si til han, sa obersten smilende, -at man ikke dør når man bør, men når man kan.

"Vår syndige verden går til helvete," sa han den gangen, - "den dag folk reiser på første klasse og litteraturen i godsvogn."

Litt etter litt skrumpet hun inn, begynte å stinke, mumifiserte seg i levende live, slik at hun i sine siste måneder var som en bedervet sviske inne i nattserken ...

Bokstavene så ut som klær som var hengt til tørk på en piggtråd, og de minnet mer om noter enn om litteratur.

Straks liket var ute av huset, strengte Rebecca alle dører og begravet seg i levende live, dekket av en så tykk skorpe av likegyldighet at ingen makt i verden kunne bryte den.

Men innerst inne kunne hun ikke fatte at den gutten som forsvant med sigøynerne var den samme kjempen som spiste en halv gris til middag og prompet så alle blomstene visnet.

I virkeligheten var det ikke døden som betydde noe, men livet, og derfor var det ikke frykt han følte da dommen falt, men lengsel tilbake til det som hadde vært.

• Stakkars tippoldemor, sa Amaranta Ursula. - Hun ble så gammel at hun døde.

«Tenke seg til å ha knullet så mye,» mumlet oberst Aureliano Buendía. «Tenke seg til å ha knullet så mye, og så skal man bli drept av seks rompiser uten å kunne løfte en finger.» Han gjentok det med så innett raseri at det nesten lød som religiøs inderlighet, og kaptein Roque Carnicero ble rørt fordi han trodde han ba. Da pelotongen tok sikte, hadde raseriet antatt fysisk form som et seigt og bittert stoff som lammet tungen hans og tvang ham til å lukke øynene.