Bokelskere.no

Kvinner kan fornedres i all sin kvinnelighet på tusen forskjellige måter. Slik at kvinnene fornekter og undertrykker sin kvinnelighet, ser ned på den og forsøker å være menn, snakker mennenes språk med lange vanskelige og viktige ord bare for å skjule tomheten bak. Eller følelsene. Menn tør ikke vise følelser, ikke engang der følelser finnes. De skjuler det de føler bak ord og iblant er ordene riktig stygge. Når de snakker om kvinner.

Og det smitter. Slike at kvinnene begynner å bruke stygge ord om seg selv og hverandre.

Har ikke til og med noen engang sagt at dersom kvinner ikke gikk rundt og var redde for å bli voldtatt, så ville ingen kvinne bli voldtatt heller.

At det er derfor menn ikke blir voldtatt, fordi de aldri har kommet på tanken at noen skulle finne på å voldta dem. Og det til tross for biskopen i Oporto.

Biskopen skulle reise ut av landet og revolusjonspolitiet bestemte seg for å kroppsvisitere ham. I tilfelle han skulle føre utenlandsk valuta ut av landet. Politiet dro ned biskopens bukser i Oporto.

Han lukket øynene og tenkte på sin Herre og på sin skam.Og da biskopens skam ble kjent, ble det begått mord. Mennesker måtte bøte med livet fordi biskopens bukser var blitt dratt ned i Oporto.

Så forurettet blir en mann fordi han blir kroppsvisitert. Hvor forurettet skulle han ikke bli om han virkelig ble tvunget, voldtatt, noe som kvinner til daglig med all mulig grunn frykter for å bli utsatt for.

Kanskje det er på tide å krenke en mann. Kanskje det egentlig er på tide å bytte roller, slik at vi litt etter litt kan få slutt på alle roller. Slik at ingenting er utenkelig og ingenting selvfølgelig.

Hva er viktig? Hva er viktigst?

Hvordan kan man regne ut folks feriedager hvis de mangler et bryst?

Hvordan kan man være halv og allikevel sovne inn til trygge drømmer?

Hvor hører man hjemme hvis ens kvinnelighet opereres bort mens verden fortsetter å fungere som om menneskene var menn og kvinne skapt til å passe inn i hverandre og til å utfylle hverandre?

Han lyver aldri for henne.

Hun setter sin ære i å lyve dagen lang.

Dagen går fort og Tora har den stålblå følelsen når hun legger plasthetten over skrivemaskinen. Hun har skrevet ut en-og-tyve nye kort i dag, nye leselystne mennesker som får adgang til hyllene og deres verden.