Bokelskere.no

Siste vers av Hamsuns bøker

Poesien som er lykke, lykkens løfte, lykken selv, - den har fulgt ham
fra hans morgen til hans sene skjønne kveld ... Roten kogler med vårt
hjerte, medens blomsterkrone duften like levende fortryller fra hver
bok i våre hyller - og som alle blomsters skjønnhet er den grepet ut
av luften - som når våren griper om sig med hver grenet hånd, og
fyller treets krone gang på gang med sitt løv og med sin sang.

I tanker

I haven vandrer en prestemann.
Han tenker alvorlig på Gud.
Da lister lett over gangens sand
en søt liten sommerens brud.

Og presten slår øynene opp og ser
at piken er såre skjønn.
"Barn" sier presten "se, presten ber,
og du forstyrrer hans bønn."

"Jeg var på vei til min elskede, jeg",
sier piken med senkte blikke.
"Jeg tenkte på ham og jeg så deg ikke.
Og da er det underlig rart av deg,
som tenkte på Gud, - at du så meg!"