Bokelskere.no

...der vi omsider skimtet St.Louis' hustak og tårn i
det fjerne.

I denne store by møtte vi uventet en norsk; hans navn var
Hans Barlien. Han ble med oss til Shelby County og senere
til Lee County, Iowa - det ligger på meg at du lærer ham
en smule nærmere å kjenne. Han var en aldrende mann, klok
og rådsnar, men brå og ilter av lynne. Da Sjur Haaeim
satte i gang med å klage som hans vane var, tok Barlien ham
i skole og maltrakterte ham med sin skarpe tunge. Du skal
snart høre.
Hans Barlien holdt Norge for det elendigste av alle jordens
riker, og dets øvrighet for banditter og utsugere; derimot
kunne han ikke nok opphøye Amerika.

Selv var han barnefødt i Trondhjems stift og hadde i ungdommen
drevet gårdsbruk i sin fødebygd Overhalla. Men da det ble
uoverensstemmelse mellom ham og folket der om mange ting,
solgte han sin jordeiendom, reiste til Trondhjems by og drev
det der godt både som pottemaker og urmaker, idet han også
gjorde oppfinnelser. I like måte viste han dyktighet på andre
områder; således kom han med forslag om utbedring av byens
vannverk. På alle disse gebeter var han selvlært; hans
begavelse spente så vidt at han endog satte i gang en hatte-
fabrikk, paraplyfabrikk og et boktrykkeri, foruten at han
konstruerte en regnemaskin.

Dertil kastet han seg ut i politikken og kjempet for bonde-
standens rettigheter og frihet i religionens saker; han var
grepet av ideer fra den franske revolusjon og begeistret for
filosofen Voltaire og utdelte til og med fritenkerske skrifter
blandt sine sambygdinger og i byen. Enn videre hadde han vært
editor for en egen avis, "Melkeveien". Der lot han trykke en
oppfordring om at velgere og valgmenn skulle slå seg sammen
og bare sette bønder og håndverkere inn som tingmenn.

Han kom også selv inn på Stortinget, hvor man behendig fikk
dempet hans innflytelse og derpå laget det så at han ikke
atter kunne innvelges, idet man innledet rettssak mot ham
fordi han hadde talt bespottelig om det guddommelige vesen.

I 1831 dømtes han til ett års tukthus, og alle stemmer som
falt på ham ved valget til Norges Storting det påfølgende år
ble forkastet.

Også mange andre hindringer la embetsmenn og myndigheter
for hans fot, og skjønt bønder og håndverkere så opp til ham
gikk han omsider trett av all denne viderverdighet og sa
Norge evig farvel. To år forut var han ankommet til Amerika
over New Orleans; derfra hadde han fulgt flodveien opp til
St. Louis og drev nå som smed.(...)

".. i Amerika befinner jeg meg vel skjønt jeg ser at også
her florerer mangehånde urett, særlig fordi de hvite har
makten alene. Verst er europeerne, og de som kommer fra
Norden steller seg jevnlig like slett her som hjemme.
Blant norske har jeg funnet de grådigste landspekulanter
og bedragere -- vokt dere vel, at ikke også dere faller i
klørne på dem! gid alle amerikanere hadde vært negre eller
indianere eller hottentotter, for blant disse er de redeligste
mennesker på hele kontinentet(..)
deres vei går stadig forbi min åpne kjellerdør, men aldri
har de rørt mitt verktøy eller eiendeler. Derimot må jeg
vokte det vel for de hvites fingrer, just som i Norge(..)

Men lang hit ditt åk og ditt ur, du hengemule av en landsmann;
jeg vet råd med begge deler. Kom igjen i morgen, så skal alt
være klart. Men ditt mugne vesen får du selv se til å fikse."